Offentlig og privat tannhelsetjeneste skal ha drifts- og vedlikeholdsrutiner som bidrar til å hindre vekst og spredning av legionella via aerosol

Pasienter som mottar tannhelsehjelp skal beskyttes mot eksponering for legionellasmitte, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 11b første ledd. Forskriftens § 12 stiller krav om internkontroll for å sikre etterlevelse av forskriften. Internkontrollen kan samordnes med øvrig internkontroll for virksomheten etter internkontrollforskriften.

En internkontroll bør inkludere skriftlige rutiner og dokumentasjon på forebygging av legionellasmitte, som blant annet

beskrivelse av ansvarsforhold mellom huseier og leietaker der det er aktuelt
drift og vedlikeholdsrutiner, inklusive prøvetaking og analyser
rutiner for bruk, rengjøring og desinfeksjon av relevant utstyr
rutiner for vannbehandling ved eventuelle funn av legionellabakterier, se kapittelet Vannbehandlingsmetoder

I forbindelse med overvåking og kontroll av legionella bør det tas mikrobiologiske prøver.

En dentalunit er et integrert system som bruker trykkluft, vann og elektrisitet for å drive instrumenter som tannhelsepersonell bruker ved undersøkelse og tannbehandling. Vann brukes til kjøling, tannsteinsfjerning, munnskylling mv., og kan være temperert for pasientkomfort. Vannet tilføres via plastslanger med 2–6 mm diameter.

Her beskrives hvordan forebyggende tiltak kan gjennomføres på tannklinikken. Mer utførlige anbefalinger knyttet til forebygging av legionella i interne vannfordelingsnett/VVS-systemer er beskrevet i kapittelet Vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre aerosoldannende tappepunkter.

Følgende oversikt kan brukes i forbindelse med internkontroll, prosedyrer eller som sjekkliste.

Forebygging og kontroll av legionella i dentaluniter og aerosoldannende utstyr
Tiltaksområde	Tiltak
Daglig rutine	Ha en forsvarlig bruk av aerosoldannende utstyr og utstyr som kan gi smitte. Skyll igjennom uniten med vann morgen og kveld (også uniter som ikke er i regelmessig bruk). Spyl luftturbinen i minst 2 minutter mellom hver pasient. Unngå vanntemperaturer som kan fremme bakterievekst. Bruk sterilt vann der det er nødvendig.
Desinfeksjon	Bruk kjemikalier ved behov for fjerning av biofilm (ha nødvendig vannbehandlingsutstyr). Vannbehandling som gir tilstrekkelig beskyttelse er filtrering med poreåpning på maksimalt 10 nanometer. UV-bestråling med stråledose minst 40 mJ/cm2 (mWs/cm2).
Utstyr og vedlikehold	Sørg for egnet vannbehandlingsutstyr (filtrering, desinfeksjon m.m.). Ha utstyr for manuell/automatisk kjemikaliedosering (manuell krever ekstra strenge rutiner). Inngå serviceavtale for regelmessig vedlikehold. Leverandør bør kunne gi en tydelig beskrivelse av riktig bruk, rengjøring og desinfeksjon av utstyr. Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr (lovdata.no) gir bestemmelser om anskaffelser opplæring, bruk, vedlikehold, reparasjoner mm. som er relevante i denne sammenhengen.
Temperaturovervåking	Varmtvann: ≥60 °C i sirkulasjonsledninger og ved tappested innen 1 minutt. Kaldtvann: ≤20 °C. Maks 38 °C ved skåldefare (etter blandebatteri). Ha kortest mulig avstand mellom blandebatteri/blandeventil og aerosoldannende tappepunkt.
Systemrengjøring	Rengjør og desinfiser etter behov ifølge risikovurdering. Fjern blindledninger eller installer tappeventiler. Spyl lite brukte tappepunkter regelmessig. Vurder kontinuerlig vannbehandling ved behov.
Prøvetaking og analyser	Legionellaprøver: minst månedlig i 6 måneder for kartlegging. Dyrkningsanalyse hos akkreditert laboratorium anbefales. Kimtallsanalyse bør utføres hvert kvartal (indikator på mikrobiologisk vekst). Ved overskridelser (jf. drikkevannsforskriften): finn årsak og iverksett tiltak.
Internkontroll	Dokumentert risikovurdering for legionellasmitte via aerosol. Rutiner og kontroll for legionellaforebygging og håndtering i vannfordelingsnettet bør inngå. Dokumentasjon fra utstyrsleverandør om forebyggende tiltak.

Mikrobiologiske prøver i forbindelse med overvåking og kontroll av legionella

Det bør utarbeides et program for prøvetaking og analyser av Legionella spp. For planlegging av mikrobiologisk overvåking, se Mikrobiologiske analyser.

For å kunne ta mikrobiologiske prøver, bør man kontakte et akkreditert laboratorium for å få tilsendt prøveflasker, og få råd om hvordan prøvene skal tas. Slike laboratorier finnes på Norsk Akkreditering sine nettsider.

Prosedyrer for bakteriologiske prøver bør bestå av

jevnlige kimtallsprøver, for eksempel kvartalsvis, og følge drikkevannsforskriftens grense på 100 cfu/ml som mål for bakterienivå (kimtall)
å undersøke årsak og iverksette tiltak ved overskridelser. Det bør snarest mulig testes for Legionella spp. ved større avvik.
å følge varslingsrutiner i Smittevernhåndboka (fhi.no), ved mistanke om legionellasykdom

Et internt vannfordelingsnett som forsyner aerosoldannende utstyr ved tannklinikker kan inneholde store mengder mikroorganismer, deriblant legionellabakterier (Olsen, 2002). De fleste tannklinikker bruker hygienisk trygt vann fra vannverk, men dette vannet kan forurenses underveis frem til uniten. I noen tilfeller kan kimtallet (en verdi for mengden av mikrobiell tilstedeværelse i systemet) bli langt høyere enn tillatte grenseverdier, jf. drikkevannsforskriften.

En norsk studie fant sykdomsfremkallende mikroorganismer (legionella, pseudomonas og sopp) i 30,8 % av undersøkte praksiser (Skaug, 2005).En biofilm vil også kunne inneholde andre potensielt sykdomsfremkallende organismer som sopp (Coleman, 2009; Mills 2003). Det er rapportert få sykdomsrelaterte tilfeller forårsaket av legionellasmitte fra dentaluniter. Dødsfall er imidlertid rapportert fra Italia, Sverige og USA.

Tannhelsepersonell har vist høyere forekomst av antistoff mot Legionella enn befolkningen ellers, noe som antyder økt eksponering (Coleman, 2009; Mills, 2003).

Eldre, og personer med svekket immunforsvar, er mest utsatt for smitte fra legionellaforurenset vann i interne vannfordelingsnett og i dentalutstyr. Smitte oppstår ved at bakterieinfiserte aerosoler fra uniter pustes inn og kommer ned i luftveiene, eventuelt også via aspirasjon (vann i vrangstrupen). Risikoen for infeksjon er lav, men sykdomstilfeller – inkludert dødsfall – er rapportert i Europa (Ricci et al., 2012; Schöning, 2017) og USA (Atlas t al., 1995). Derfor er forebygging viktig. Produsenter av dentalutstyr har en særlig plikt til å legge til rette for forebygging og vedlikehold i tråd med regelverk for medisinsk utstyr. Det finnes utstyr for både manuell og kontinuerlig dosering av kjemikalier. Undersøkelser har vist at kontinuerlig dosering har størst virkning (Olsen 2002; Dallolio, 2014; Lizon, 2016).

Atlas, R. M., Williams, J. F., & Huntington, M. K. (1995). Legionella contamination of dental-unit waters. Appl Environ Microbiol, 61(4), 1208-13.

Coleman, D. C., O'Donnell, M. J., Shore, A. C., & Russell, R. J. (2009). Biofilm problems in dental unit water systems and its practical control. J Appl Microbiol, 106(5), 1424-37.

Dallolio L, S. A. R. M. V. S. F. P. S. M. P. G. A. A. R. G. L. E. (2014). Effect of different disinfection protocols on microbial and biofilm contamination of dental unit waterlines in community dental practices.. Int J Environ Res Public Health, 18;11(2):2064-76

Mills, S. E. (2003). Waterborne pathogens and dental waterlines. Dental Clinics of North America, 47(3), 545-57.

Olsen I, J. E. S. N. (2002). Legionella og andre mikrober i vann fra dentaluniter – et helseproblem?. Tannlegetidende, 112:374-9.

Ricci, M. L. ,. F. S. ,. P. F. ,. F. E. ,. P. M. F. ,. F. P. ,. S. M. A. ,. S. M. (2012). Pneumonia associated with a dental unit waterline. Lancet, 379(9816), 684.

Schönning, C., Jernberg, C., Klingenberg, D., Andersson, S., Pääjärvi, A., Alm, E., Tano, E., & Lytsy, B. (2017). Legionellosis acquired through a dental unit: a case study. Journal of Hospital Infection, 96(1), 89-92.

Skaug, N. ,. N. Ø. ,. L. B. (2005). Mikrobekontaminasjon av vann fra dentaluniter i Norge. Den Norske Tannlegeforenings Tidende, , 115, 260-264.

Siste faglige endring: 07. januar 2026 Se tidligere versjoner

Offentlig og privat tannhelsetjeneste skal ha drifts- og vedlikeholdsrutiner som bidrar til å hindre vekst og spredning av legionella via aerosol

Veiledning

Mikrobiologiske prøver i forbindelse med overvåking og kontroll av legionella

Begrunnelse

Referanser