3. Miljø- og helsekrav til virksomheter §§ 5–14

Beliggenheten er en viktig del av det totale miljøet til barn og elever og bør vurderes opp mot alder og oppholdstid. Virksomheten bør lokaliseres slik at den oppleves som en naturlig del av nærmiljøet for dem som oppholder seg både i og utenfor skolen/barnehagen.

Bestemmelsen viser til at viktige risikoforhold ved valg av beliggenhet blant annet er trafikk, luftforurensning, støy, klima og områdets utforming. Andre viktige risikoforhold er grunnforhold, radon, rasfare, flom og avstand til høyspentmaster.

Ved valg av beliggenhet, bør det også tas hensyn til om det er naturelementer og variert terreng, mulighet for mangfoldig bruk og tilgjengelighet for alle, trafikksikre omgivelser, samt tilrettelagt og trygg fremkommelighet til fots eller på sykkel. Tilgang til sol og skygge er også et viktig moment ved valg av beliggenhet.

Disse momentene skal ivaretas gjennom ordinær planlegging og byggesaksbehandling etter plan og bygningsloven. Det følger av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 (regjeringen.no) at det ved planlegging av barnehager og skoler vurderes lokalisering og arealbehov tidlig i planprosessene i samarbeid med relevante aktører. Se også veileder for barn og unge i plan og byggesak. Valg av beliggenhet for barnehager og skoler må også ses i sammenheng med kommunens systematiske folkehelsearbeid, se Helsedirektoratets veileder om systematisk folkehelsearbeid..

Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) (regjeringen.no) og for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) (regjeringen.no) bør legges til grunn.

Ved valg av beliggenhet må det sikres at kravet til helsemessig tilfredsstillende utforming av uteområder i forskriften § 4 ivaretas. Det vises til mer veiledning om helsemessig tilfredsstillende utforming av uteområder i barnehager og skoler i veiledning til § 4 om helsemessig tilfredsstillende virksomhet.

Godt inneklima i barnehagen og på skolen har betydning for helse og trivsel hos barn og elever. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet utga i 2016 oppdatert kunnskapsgrunnlag om helsemessig betydning av inneklima i skoler og barnehager, se rapporten Inneklima i skoler og barnehager. Helsemessig betydning for barn og unge (fhi.no).

Inneklimaet i barnehager og skoler skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomheten må sikre at inneklima som helhet er forsvarlig. Flere negative miljøfaktorer kan samlet gi større risiko for negative konsekvenser for helse og trivsel enn enkeltfaktorer hver for seg. Dersom forhold knyttet til enkeltfaktorer i miljøet avviker fra faglige normer, må virksomheten kunne dokumentere at det fysiske miljøet likevel er tilfredsstillende, se § 4 Helsemessig tilfredsstillende virksomhet.

Faglige normer for inneklima følger av Anbefalte faglige normer for inneklima. Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer – 2015 (fhi.no).

Virksomheten skal ha internkontroll for å sikre at kravene til helsemessig tilfredsstillende inneklima til enhver tid er oppfylt, jfr. § 18.

Virksomheten skal også ha en oppdatert og langsiktig vedlikeholdsplan som sikrer at virksomhetens lokaler vedlikeholdes på en helsemessig tilfredsstillende måte, jfr. § 16.

Temperatur

Temperaturen bør ligge mellom 19–26 °C, med anbefaling om mellom 20–24 °C om vinteren og 23–26°C om sommeren Lufttemperaturen må, i tillegg til å tilpasses sesong, tilpasses barnas alder, bekledning og aktivitetsnivået i lokalene.

Lufttemperatur kan påvirke helse og trivsel, samt arbeidsprestasjoner. Høy temperatur kan føre til tretthet, dårlig konsentrasjon, tørrhet i hud og slimhinner, luftveisirritasjon og hodepine. Avkjøling og kald trekk kan føre til muskelspenninger og uro.

Utfordringer med temperaturforhold skyldes ofte manglende eller dårlig fungerende varmeanlegg, mangelfull isolasjon, trekk, manglende solavskjerming og/eller kalde gulv.

Luftfuktighet

Variasjoner i luftfuktighet tolereres godt av mennesker, og under normale forhold har variasjoner i luftens fuktighet innenfor 20–60 % relativ luftfuktighet liten innflytelse på inneklimaet.

For høy luftfuktighet kan bidra til problemer med lukt, mugg og bygningsskader.

Tørr luft kan gi seg utslag i tørre øyne og svelg og har sammenheng med faktorer som lav luftfuktighet og enkelte innendørs luftforurensninger som for eksempel partikkelforurensning.

Fukt og mugg

Utfordringer med fukt og mugg kan blant annet skyldes lekkasjer, skader på fuktsperre eller mangelfull drenering eller isolasjon. For høy luftfuktighet kan også bidra til problemer med lukt, muggvekst og bygningsskader.

Fukt og mugg kan observeres visuelt og luktes. Ved påvisning av fuktskader og muggskader innendørs er det viktig å sørge for at problemene raskt utbedres.

Fuktproblemer og mikrobiologisk forurensning innendørs kan ha uønskede helsemessige konsekvenser i form av forverring av luftveissykdommer/allergi. Det er også antydet en mulig kobling mellom muggsoppeksponering tidlig i livet og utvikling av astma blant sårbare grupper.

Trekk

Trekk er luftbevegelse som gir sjenerende avkjøling av kroppen. Dersom lufthastigheten overstiger 0,15 m/s i oppholdssonen kan dette gi trekkfølelse.

Kald trekk kan føre til muskelspenninger og uro. Trekk kan komme fra ventilasjonsanlegg, dårlig isolerte vinduer eller dører. I eldre bygninger bør effektive varmekilder plasseres under vinduene for å motvirke at luft avkjøles av kalde vindusflater og gir trekk langs gulvet.

Luftkvalitet

God inneluft skal kunne beskrives som frisk og behagelig, ikke «tung og irriterende». Dårlig luftkvalitet kan gi tretthet, hodepine og påvirke konsentrasjon og læring. Mangelfull ventilasjon kan irritere luftveiene og øke smitteoverføring av noen mikroorganismer som smitter via luft.

Karbondioksid (CO2) bør ikke overskride 1000 ppm CO2 i oppholdsrom.

Tilfredsstillende ventilasjon vil gi konsentrasjoner under normverdien på 1000 ppm. For å finne ut om ventilasjonen er tilstrekkelig, kan karbondioksid (CO2) konsentrasjonen i inneluften måles.

Høyt innhold av CO2 skyldes mangelfull ventilasjon i forhold til antall personer i lokalene og aktivitetsnivå.

Andre årsaker til dårlig luftkvalitet kan være mangelfullt renhold, bruk av støvsamlende materialer, fukt, støv for eksempel fra klær og sko som tas med inn, forurensning i uteluften, høy temperatur eller allergener fra dyr.

Det bør utvises varsomhet ved bruk av heldekkende teppegulv i permanente oppholdsrom i skoler og barnehager, med mindre særskilte behov gjør at teppegulv er å foretrekke. Ved valg av gulvmaterialer bør det også tas hensyn til behov for renhold og innvirkning på akustiske forhold. Se egne bestemmelser om rengjøring, jfr. § 12 og lydforhold, jfr. § 8. Sammenlignet med glatte gulv krever teppegulv mer omfattende renhold med høyere økonomiske kostnader.

Giftige og helseskadelige stoffer

Eksempler på giftige og helseskadelige stoffer som kan påvirke inneklimaet kan være avgassing fra bygningsmaterialer, forekomst av asbestholdige materialer, kjemiske skadedyrmidler, rengjøringsmidler og utendørs luftforurensning som trekkes inn gjennom luftinntaket. Ved nybygg er det viktig at materialer har tørket ut, og at lokalene er rengjort slik at støv dannet i byggeprosessen er fjernet.

De mulige helsefarene ved en eksponering for asbest kan være alvorlige, og denne type problematikk må derfor tas på alvor. Virksomheter som skal utføre rivings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid av asbestholdig materiale, skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet, jfr. forskrift om utførelse av arbeid § 4-3 (lovdata.no).

Se veiledning om asbest på arbeidstilsynet.no og kapittel 8 om asbest i Anbefalte faglige normer for inneklima (fhi.no).

Stråling

Radon er en luktfri og usynlig gass som kommer fra grunnen og varierer etter geologiske forhold. Eksponering for radon gir økt risiko for lungekreft. Strålevernforskriften (lovdata.no) stiller krav til radonnivået i barnehager og skoler. Alle barnehager og skoler skal ha så lave radonnivåer som det er praktisk mulig å få til. Tiltak for å redusere radonnivået skal alltid gjennomføres dersom nivået er over 100 Bq/m3. Grenseverdien (maksimumsgrensen) på 200 Bq/m3 skal ikke overstiges.

Radonnivået skal måles og dokumenteres. Det finnes en egen måleprosedyre for måling av radon i skoler og barnehager. Etter at det er gjennomført tiltak for å redusere radon, må det måles på nytt for å kontrollere at tiltakene har tilstrekkelig effekt. Se veiledning om radon i skoler og barnehager (dsa.no). Radonnivåene kan endres over tid og radon må derfor måles regelmessig. Se veileder i tilsyn med om radon i skoler, barnehager og utleieboliger.

Stråling fra elektromagnetiske felt (EMF) skal holdes så lavt som praktisk mulig. For veiledning om elektromagnetiske felt, se nettsidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Oppsummering

Veiledning fra andre myndigheter, organisasjoner eller fagmiljø

• Byggteknisk forskrift med veiledning (dibk.no)
• Arbeidstilsynets veiledning om inneklima og ventilasjon
• Arbeidstilsynets veiledning om inneklima og luftkvalitet

God belysning, tilgang på dagslys og utsyn er viktig for inneklima og har betydning for helse, aktivitet og trivsel. Uheldige belysningsforhold kan føre til symptomer som såre, anstrengte øyne, trøtthet og hodepine, samt nedsatt konsentrasjon, læringsutbytte og trivsel. I tillegg er utendørs belysning viktig for å gjøre uteområdene trygge og tilgjengelige, og forebygge skader og ulykker.

Krav til dagslys og utsyn

Bestemmelsen stiller krav om at alle virksomhetens lokaler skal ha dagslys og utsyn. Unntak kan gjøres dersom det for deler av lokalene av åpenbare grunner ikke er ønskelig eller nødvendig.

Lokaler som ikke krever dagslys og utsyn kan være lokaler der elever og barn har kort oppholdstid i løpet av en dag, for eksempel gangarealer, garderober, toaletter og lagringsrom.

I utgangspunktet bør alle grupperom som brukes av elever og barn ha dagslys og utsyn. Grupperom uten dagslys og utsyn kan aksepteres i enkelte tilfeller der rommet benyttes i korte perioder i løpet av en dag. Virksomheten må sørge for at rommet ikke benyttes av de samme barna/elevene over en lengre periode. Rutiner for bruk av slike rom må beskrives i virksomhetens internkontrollsystem for å sikre at kravet til lysforhold oppfylles.

Byggteknisk forskrift (lovdata.no) stiller krav til inneklima og helse ved oppføring av byggverk, se § 13-7 om Lys og § 13-8 om Utsyn.

Krav til belysning

Bestemmelsen stiller også krav til tilfredsstillende belysning som er tilpasset planlagt bruk. Kravet til belysning gjelder både i virksomhetens lokaler og på uteområdene. Virksomheten må sikre at alle barn og elever har gode lysforhold, herunder også barn med nedsatt syn.

Norm til belysningsstyrke er gitt i Norsk Standard NS-EN 12464-1 (standard.no), og luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg (lyskultur.no) utfyller standarden. Tilleggsbelysning er nødvendig for å oppfylle normene for belysningsstyrke. I mange rom vil det være behov for både allmennbelysning og tilleggsbelysning. Barn med nedsatt syn kan ha behov for tilleggsbelysning utover det som er angitt i NS-EN 12464.

Høst- og vinterstid kan det være mørkt når barna kommer og går fra barnehagen/skolen. Belysning på uteområdet skal bidra til å gjøre området til et trygt, sikkert, tilgjengelig og attraktivt sted å være, samt at det skal være lett å orientere seg. Dette krever godt planlagt belysning. Mange steder fungerer også barnehagens og skolens uteområde som nærmiljøanlegg for nabolaget.

Påvirkning av støy

Støy er definert som uønsket lyd. Individuelle forskjeller kan være avgjørende for hvordan man opplever og mestrer støy. Støy kan virke inn på læring ved å forstyrre eller maskere kommunikasjon, virke distraherende og hemme konsentrasjon og evnen til å være oppmerksom. Lang etterklangstid kan gjøre det vanskelig å oppfatte ord, særlig for hørselshemmede.

Støy kan også forstyrre hvile og søvn og oppleves som irriterende og slitsomt, noe som kan medvirke til stress og helseplager over tid, selv om støyen i seg selv ikke er så høy at den gir hørselsskade. Akseptabelt støynivå vil avhenge av ulike forhold som tid og sted, hvilke aktiviteter som foregår, lydens karakter og subjektive forhold. Barn er under stadig utvikling og har ikke ferdig utviklede mestringsstrategier; de har mindre kontroll over sine omgivelser enn voksne, og anses derfor som sårbare for støypåvirkning.

Kilder til støy

I barnehager og skoler er det tre hovedkilder til støy:

• støy fra tekniske installasjoner som ventilasjonsanlegget, vifter, tørkeskap, ulike maskiner osv.
• støy fra mennesker, for eksempel forårsaket av barna/elevenes aktivitet
• utendørs kilder til støy som vegtrafikk, anleggsvirksomhet eller næringsvirksomhet

Lydnivå påvirkes av akustiske forhold.

Veiledning

Gode lydforhold kan oppnås bl.a. ved å ha hensiktsmessig akustisk demping og luftlydisolasjon samt ved å sørge for romdisponering, plassering og bruk som gir gode lydforhold.

Faglige normer for lydforhold er angitt i NS 8175 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper (standard.no), hvor det blant annet er angitt grenseverdier for skoler, andre bygninger til undervisningsformål og lokaler til skolefritidsordning.

Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442/2021 (regjeringen.no) angir anbefalte støygrenser utendørs ved planlegging av ny støyfølsom bebyggelse, herunder skoler og barnehager, eller nye støyende anlegg og virksomhet. Retningslinjen gir veiledning på faglige normer for støygrenser. Miljødirektoratets veileder om behandling av støy i arealplanlegging – M-2061 (miljodirektoratet.no) gir veiledning til retningslinjen.

Byggteknisk forskrift stiller krav til inneklima og helse ved oppføring av byggverk, se byggteknisk forskrift § 13-6 om Lyd og vibrasjoner (lovdata.no).

Utdanningsdirektoratet har veiledning om tilrettelegging for barn og elever med nedsatt hørsel (udir.no).

Måltider i barnehager, skoler og skolefritidsordninger er viktig for barn og elevers helse, trivsel og for det sosiale og pedagogiske miljøet i virksomheten.

Måltidets sosiale funksjon

Virksomheten skal sørge for gode rammer for måltider som ivaretar måltidets sosiale funksjoner, og lokalene det spises i bør være utformet for å ivareta dette. Det bør legges til rette for at barn og elever kan delta i sosiale fellesskap under måltidet og at de kan nyte maten sin, enten den er medbrakt eller tilbudt. Voksnes deltakelse i måltidet kan fremme økt fellesskap mellom barn, elever og voksne.

Voksne i barnehagen og skolen kan påvirke barn og elevers forhold til mat og måltider gjennom hva de selv spiser og drikker og hva de formidler om både mat og ernæring og om hvordan man skal omgås under måltidet. Virksomheten bør legge vekt på et helsefremmende kosthold og bygge på Helsedirektoratets kostråd.

Bruk av skjerm eller annen underholdning under måltidet kan forstyrre spisingen og måltidets sosiale funksjon.

Tid og ro til å spise

Virksomheten skal sørge for at barn og elever får tilstrekkelig tid og ro til å spise. Spisetiden bør være på minimum 30 minutter i barnehagen, og minimum 20 minutter i skolen og skolefritidsordninger. Tid til forberedelser, som håndvask, og opprydding, kommer i tillegg.

For mer veiledning vises det til nasjonal faglig retningslinje for:

• mat og måltider i barnehagen
• mat og måltider i skolen (og skolefritidsordning)

Matallergier

Lagring, tilberedning og servering av mat i virksomheten må skje i samsvar med råd og regelverk fra Mattilsynet (matportalen.no), herunder hensynet til matallergi (matportalen.no) og merking av allergener (mattilsynet.no).

Virksomheten må ha rutiner som ivaretar hensynet til matallergi og matintoleranser. Tilrettelegging for barn og unge med matallergi og håndtering av matallergi er beskrevet i Helsedirektoratets råd om håndtering av matallergi i barnehagen og skolen.

Mat- og håndhygiene

Det er viktig med god håndhygiene ved tilberedning av mat og før måltidet, samt at mat som ikke skal spises med en gang, kjøles ned raskt.

Mattilsynet har råd knyttet til matservering i barnehager og skolefritidsordninger (mattilsynet.no). Mattilsynet har også laget en veiledning om trygg mat i barnehager (PDF, mattilsynet.no).

Skoler og barnehager som har et serveringstilbud, må følge matloven (lovdata.no) ved matservering.

Spesielt for barnehager

De fleste barn i Norge går i barnehage. I løpet av en vanlig hverdag inntar barnet mellom 40 og 60 prosent av sitt energiinntak i barnehage.

Spisetiden bør være minimum på 30 minutter i barnehagen. Det skal skapes en god ramme rundt måltidene og barna skal ha nok tid til å spise maten sin.

Ifølge forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) (lovdata.no) skal barnehagen ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller og gi barna grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for mat og måltider i barnehagen bør legges til grunn ved matservering slik at den ernæringsmessige verdien av måltidet sikres. Det anbefales blant annet at det legges til rette for minst tre faste måltider om dagen med maksimum 3 timers mellomrom og minimum 30 minutters spisetid. Maten bør varieres over tid for å gi forskjellige smaksopplevelser og næringsstoffer. «Bra mat i barnehagen» er et pedagogisk materiale utarbeidet av Helsedirektoratet med råd og tips om mat i barnehagen.

Matjungelen Barnehage (matjungelen.no) er et gratis aktivitetsprogram som inneholder en verktøykasse for personalet, aktivitetsopplegg for barna og oppskrifter til bruk i barnehagen.

Fiskesprell – et nasjonalt kostholdsprogram (fiskesprell.no) formidler kunnskap og inspirasjon om barn og sjømat gjennom kurs, materiell og støtte.

Spesielt for skoler

Virksomheten skal sørge for gode rammer for måltider som ivaretar måltidets sosiale funksjoner.

Det skal skapes en god ramme rundt måltidene og elevene skal ha nok tid til å spise maten sin. Spisetiden bør være minimum 20 minutter i skolen.

Skolen bør ha ordninger som sikrer elevene daglig tilgang til melk og frukt eller grønnsaker, samt mat til de som ikke har med seg matpakke hjemmefra. Skolen bør ikke tilby brus, godteri, potetgull og annen snacks. Bakevarer og andre produkter med mye sukker og/eller fett bør forbeholdes spesielle anledninger.

Retningslinjen gjelder for barneskoler, SFO, ungdomsskoler og videregående skoler. I barne- og ungdomsskoler bør ikke drikke tilsatt koffein tilbys. For videregående skoler er råd for kantiner inkludert.

Spesielt for skolefritidsordninger

Spisetiden bør minimum være 20 minutter. Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen bør legges til grunn.

SFO skal i henhold til rammeplan for skolefritidsordningen (lovdata.no) legge til rette for daglige måltider som gir barna grunnlag for å utvikle matglede, fellesskapsfølelse og gode helsevaner. Når mat blir servert i SFO, bør SFO legge vekt på et helsefremmende kosthold og bygge på Helsedirektoratets kostråd, samt legge vekt på bærekraftige matvaner og forbruk. SFO skal ha gode rutiner for hygiene og avfallshåndtering og bør formidle disse til barna. Å lage mat sammen i SFO kan gi barna erfaring med hvordan de selv kan lage enkle og sunne måltider, og hvordan de sammen med andre kan skape trivelige rammer rundt måltidet. Se mer veiledning hos Utdanningsdirektoratet om mat og måltidsglede i SFO (udir.no).

Matjungelen SFO (matjungelen.no) er et gratis aktivitetsprogram som inneholder blant annet en kompetansehevingspakke for SFO-ansatte og aktivitetsopplegg for barna. Matjungelen er forankret i rammeplanen for SFO og utviklet spesifikt for SFO som arena.

Fiskesprell – et nasjonalt kostholdsprogram (fiskesprell.no) formidler kunnskap og inspirasjon om barn og sjømat gjennom kurs, materiell og støtte.

Drikkevann er definert i drikkevannsforskriften § 3 bokstav b (lovdata.no) som alle former for vann som enten ubehandlet eller etter behandling skal drikkes, brukes i matlaging, til andre husholdningsformål eller i næringsmiddelforetak der det stilles krav om bruk av drikkevann.

Vannforsyningssystemer i alle skoler og barnehager skal godkjennes hos Mattilsynet, og Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte vedtak ved avvik.

Mer veiledning om temaet kan leses på Mattilsynets temaside om Drikkevann (mattilsynet.no).

Les mer om råd og informasjon om drikkevann, beredskap knyttet til drikkevannsforsyningen og Nasjonal vannvakt på Folkehelseinstituttets temaside om drikkevann (fhi.no).

Sanitære anlegg omfatter blant annet toaletter, vasker, dusjer, garderober og drikkevannsfontener. De sanitære forhold må tilpasses de aktuelle aldersgruppenes behov og det enkelte roms funksjoner.

Anleggene må ha

• tilfredsstillende standard
• tilstrekkelig størrelse
• tilstrekkelig kapasitet tilpasset virksomhetens behov.
• god tilgjengelighet

God utforming og plassering av toaletter, dusjer, garderober, og stellerom kan påvirke barn og elevers rett til privatliv, forebygge uønskede hendelser, ha betydning for trivsel og opplevd trygghet. Ved planlegging av utforming og plassering av sanitære anlegg bør man ta hensyn til dette, for eksempel ved å etablere toaletter med tette vegger og dører, samt dusjer som ivaretar skjerming. For stellerom bør det også tas hensyn til behovet for innsyn for å forebygge uønskede hendelser.

For nye anlegg stiller byggteknisk forskrift (lovdata.no) krav til standard og utforming, se blant annet § 13-15 om våtrom og rom med vanninstallasjoner og kapittel 12 om planløsning og bygningsdeler i byggverk. Kravene i og veiledning til byggteknisk forskrift (dibk.no) er veiledende for eksisterende virksomheter for hva som er helsemessig forsvarlig.

I sanitæranlegg er det spesielt viktig med et grundig renhold med hensyn til smittevern og god ventilasjon for å fjerne lukt og fuktighet som kan medføre vekst av mikroorganismer. Dette innebærer at alle overflater skal ha en standard som gjør anleggene enkle å rengjøre. Alle toaletter må ha håndvask med varmt vann, såpedispenser og tørkemulighet.

Kapasitet og størrelse skal tilpasses virksomhetens behov. Det anbefales ett toalett per 10 barn i barnehage og ett toalett per 20 elever i skolen. Virksomheter bør ha toaletter med tilgang fra uteområde. Det må være tilstrekkelig antall håndvasker for å kunne ivareta god håndhygiene.

Størrelse på garderober bør tilpasses behovene ved påkledning, behovet for oppbevaring av tøy, og ta hensyn til antall personer som skal oppholde seg der samtidig.  Det må være tilstrekkelig areal til påkledning slik at risikoen for konflikt mellom barna/elevene unngås. Trange garderober og trengsel kan bidra til at uønskede situasjoner oppstår.

Hensikten med rengjøring og kravet til forsvarlig renhold er å sørge for både god hygiene, et godt inneklima og trivsel. Godt renhold reduserer forekomsten av støvpartikler, allergener og smittestoffer.

Utformingen av virksomhetens områder, både inne og ute, har betydning for hvordan man sørger for et effektivt og godt renhold. Virksomhetens utforming og innredning, herunder materialvalg, skal være tilrettelagt for renhold og avfallshåndtering.

Kravet om forsvarlig renhold gjelder for alle deler av virksomheten, både inne og ute. Kravet til renhold omfatter alle overflater i lokalene; gulv, innredning og inventar, vegger og himling.

Forsvarlig renhold

Renholdet skal tilpasses hver enkelt virksomhet. Et forsvarlig renhold handler om å tilpasse renholdet etter behov. For eksempel vil det være nødvendig med mer renhold i perioder med høy smitterisiko (eks. virusinfeksjoner), ved høyt press på toaletter eller problemer med lukt.

Hvor regelmessig de ulike overflatene eller ulike rom bør rengjøres, vil avhenge av behovet.

Det må utarbeides en renholdsplan tilpasset virksomhetens behov. Renholdsplanen bør inneholde følgende:

• arbeidstid for regelmessig/daglig/ukentlig renhold
• hva som utføres av regelmessig/daglig/ukentlig renhold
• plan for periodisk renhold/hovedrenhold – utføres sjeldnere
• bygg, etasje, romnummer, romtype, rengjøringsareal, gulvbelegg, frekvens og kvalitetsprofil
• beregnet renholdstid – minimum akseptert renholdstid
• alle forhold av betydning for renholdsbehovet, for eksempel møblering, ventilasjonskanaler, lysarmaturer, avfallshåndtering og bruk av lokalene
• relevante rutiner, for eksempel renholdsinspeksjoner, tider for renholdet og sikkerhetsrutiner knyttet til oppbevaring av nøkler, låsing og alarmer
• plan for støvtørking av høye flater, vask av vegger og tak, ventiler mv.
• Informasjon om rengjøringsmidler og eventuelle kjemikalier
• virksomhetens medvirkning i renholdet

Forsvarlig renhold handler også om å bruke tilfredsstillende hygieniske metoder. Rengjøringsprodukter og rengjøringsmetoder skal vurderes med tanke på å unngå allergi og helseplager. Det vil blant annet si minst mulig bruk av kjemikalier og parfymerte renholdsprodukter. Det anbefales forsiktighet med bruk av rengjøringsmidler i sprayform, se veiledning fra Arbeidstilsynet om renholdsarbeid og kjemisk påvirkning (arbeidstilsynet.no).

NS-INSTA 800 (standard.no), som er en nordisk renholdsstandard, og Sintef Byggforsk sine råd og anbefalinger for effektivt og kvalitetsbevisst renhold i skoler og barnehager (700.212) (byggforsk.no), gir veiledning for renholdsarbeidet i barnehager og skoler.

Rutiner for håndtering av avfall

Virksomhetens avfall skal håndteres og oppbevares slik at smittespredning, brannfare og sjenerende lukt unngås. Bestemmelsen omfatter også virksomhetens ansvar for avfall så lenge avfallet er på barnehagens eller skolens område. For å unngå smittespredning må avfall også håndteres slik at skadedyr ikke får tilgang til dette. Spesialavfall som lyspærer, batterier og rengjøringsmidler må også samles inn og leveres i tråd med regelverket.

Spredning av smittsomme sykdommer i barnehager og skoler forebygges best ved å ha gode generelle hygienerutiner, se Folkehelseinstituttet temaside med informasjon og råd om Smittevern i barnehager og skoler (fhi.no).

Smittevern i barnehager og skoler må også ses i sammenheng med krav til inneklima (§6), rengjøringsrutiner (§12) og rutiner for matservering (§9).

For å redusere muligheten for smitte med luftveisvirus innendørs, er det generelt viktig å sikre inneluft av god kvalitet og i tilstrekkelige mengder. Ordinær drift og vedlikehold av ventilasjonssystemer skal være tilstrekkelig for å oppnå dette.

Særlig om legionella

Risiko for smitte av legionella er i hovedsak knyttet til tekniske innretninger, som for eksempel dusj- og varmtvannsanlegg. Det er virksomhetens eier sitt ansvar å sørge for at deres innretning ikke er smittefarlig. Det skal, som ledd i internkontrollen, gjennomføres en risikovurdering av varmtvannsanlegget i barnehagen/skolen, og ut ifra det utarbeides rutiner for forebygging av fremvekst og spredning av legionella.

I ferier har mange skoler og barnehager en redusert bruk av varmtvannsanlegget, noe som kan gi økt risiko for oppvekst av legionella og spredning av legionellabakterier med vannstrømmen ut av vasker, dusjer, vannfontener og annet. Se legionellaveilederen.

Særlig om skadedyr

Ulike skadedyr kan forekomme i barnehager og skoler. Dyr som kakerlakker, næringsmiddelskadedyr, fugler og gnagere kan utgjøre en helserisiko ved at de sprer smitte.

Forskrift om skadedyrbekjempelse § 3-2 sier at den som skal foreta skadedyrbekjempelse plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat. Dette betyr at man alltid skal utføre ulike forebyggende tiltak slik som sikring av bygg og sanitasjon (riktig søppelhåndtering, fjerning av mattilgang og skjulesteder, opprydding osv). Slike forebyggende tiltak vil redusere muligheten for at skadedyr etablerer seg eller kommer inn i bygninger. Ved bekjempelser skal giftfrie metoder være førstevalget.

Se Folkehelseinstituttets veiledning om skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler (fhi.no).

Planer og rutiner om beredskap, førstehjelp og sikkerhet

Virksomheten har ansvar for barnas og elevenes sikkerhet hele tiden de er i barnehagen eller på skolen, enten de befinner seg på barnehagens eller skolens inne- og uteområder, eller på utflukter.

Forskriften stiller krav om at virksomheten skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Eksempler på andre alvorlige hendelser er alvorlige voldsepisoder, brann, skyteepisoder og gisselsituasjoner. Virksomhetens planer og rutiner må bygge på en risiko- og sårbarhetsanalyse, og inngå i virksomhetens internkontrollsystem. Det vises til rundskriv I-6/2015 om Beredskap i barnehager og skoler (regjeringen.no).

For informasjon om barnehagenes og skolenes ansvar for å forebygge alvorlige hendelser, se også veiledning fra Utdanningsdirektoratet (udir.no).

Det må foreligge rutiner for å forhindre alvorlige skader og ulykker, herunder kvelning, drukning, forgiftning, fallulykker og trafikkulykker. Barnehager og skoler må ha rutiner for registrering og oppfølging av ulykker, skader og nestenulykker. Erfaringer fra hendelser bør inngå i barnehagens og skolens arbeid med internkontroll, jfr. § 18.

Barnehagene og skolene skal også ha internkontroll for å ivareta sikkerheten ved lekeplassutstyr. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fører tilsyn med forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.

Rutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte, barnehagebarn og elever.

Beredskapsplanlegging i barnehager og skoler må også ses i sammenheng med kommunens øvrige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen har plikt til å vurdere risiko og sørge for god beredskap i samarbeid med barnehagene og skolene. Beredskapsplaner må hensynta barn og elever med ulike funksjonsnedsettelser som nedsatt syn eller hørsel og redusert bevegelsesevne ved evakuering, og sikre gode rutiner for kommunikasjon med hørselshemmede i en evakueringssituasjon.

Førstehjelps- og sikkerhetsutstyr

Barnehager og skoler skal ha førstehjelpsutstyr og annet sikkerhetsutstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Utstyret skal være forsvarlig og hensiktsmessig plassert.

Sikkerhetsutstyr

Med sikkerhetsutstyr menes utstyr som gjør at virksomheten er i stand til å forebygge og håndtere ulykker og alvorlige hendelser på en god og effektiv måte. For eksempel varslingsutstyr, redningsutstyr, rømningsutstyr, brannslokkingsutstyr, komfyrvern, stikkontaktvern og trappesikring. Telefon bør være enkelt tilgjengelig på barnehagens og skolens område og på utflukter for å kunne varsle om ulykke, skade eller nødsituasjon i henhold til virksomhetens varslingsrutiner.

For krav til sikkerhetsutstyr for vern mot brann, plassering og merking vises det til Brann og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.

Førstehjelpsutstyr

Førstehjelpsutstyret skal være tilpasset aktivitetene i barnehagen og skolen, og må være tilgjengelig til enhver tid, også på utflukter. Tilstrekkelig mengde førstehjelpsutstyr må ses i forhold til størrelsen og utformingen av lokalene, og antall barn og elever. Førstehjelpsutstyret må være komplett, og må kontrolleres, også holdbarhetsdato.

For håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning, se eget rundskriv (regjeringen.no).

Hvilken type førstehjelpsutstyr det er fornuftig å skaffe må baseres på en risikovurdering. Førstehjelpsutstyret bør inneholde utstyr tilpasset skader som normalt forekommer i norske barnehager og skoler.

Sikkerhetskompetanse

Virksomhetens ansatte, barnehagebarn og elever skal være kjent med hvor førstehjelps- og sikkerhetsutstyret er plassert og skal ha tilpasset opplæring i bruk av utstyret. Dette omfatter også opplæring i hvordan ivareta egen sikkerhet og når man skal varsle nødetatene.

Sikkerhetskompetanse omfatter blant annet kompetanse i livredning, brannvern og førstehjelp. For krav til kunnskap og ferdigheter kompetanse hos ansatte, barn og elever når det gjelder brannslukking og korrekt opptreden ved brann vises det til Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.

For veiledning om krav og anbefalinger om forsvarlig svømmeopplæring, se svømmedyktig.no.

Førstehjelp

Virksomhetens ansatte skal ha tilstrekkelig opplæring i, og kunnskap om, hvordan førstehjelp ytes. Dette gjeldet også vikarer og praktikanter.

I tillegg til virksomhetens ansatte bør voksne som har regelmessig tilknytning til barnehagen eller skolen, for eksempel ansatte i helsestasjon og skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre være kjent med hvor førstehjelpsutstyret er plassert, og ha tilstrekkelig førstehjelpsopplæring.

Hva som ligger i tilstrekkelig førstehjelpsopplæring og kunnskap må være basert på en risikovurdering og tilpasses den enkelte virksomhet. Generelt bør førstehjelpsopplæring til ansatte i barnehager og skoler omfatte:

• varsling medisinsk nødtelefon
• sikring av frie luftveier ved nedsatt bevissthet og førstehjelp ved fremmedlegeme i nese/luftveier
• basal hjerte-lungeredning (HLR)
• førstehjelp ved forgiftning
• førstehjelp ved giftige bitt eller stikk
• førstehjelp ved skader
• førstehjelp ved sykdom herunder også alvorlig allergisk reaksjon

Kravet til førstehjelpsopplæring og kompetanse må til enhver tid være oppfylt.

Barn og elever skal ha tilpasset opplæring i bruk av førstehjelpsutstyret. Røde Kors har utviklet et eget pedagogisk læringsopplegg for barn 3–8 år, Henry – førstehjelp for barn fra Røde kors (rodekors.no) som kan benyttes til dette formålet. Målet er å lære barn i barnehagen og barneskolen førstehjelp.

Som en del av den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv» leder LHL prosjektet nasjonal førstehjelpsopplæring i grunnskolen (lhl.no).

Særlig om rutiner for å forebygge alvorlige hendelser i forbindelse med matallergi i barnehager og skoler

Skolene og barnehagene bør sørge for grundig opplæring i håndtering av alvorlige allergiske reaksjoner for å sikre at alle ansatte både kan forhindre, gjenkjenne og behandle alvorlige allergiske reaksjoner. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige råd som omhandler matallergi i barnehager og skoler med konkrete anbefalinger for hvordan alvorlige matallergier hos barn kan og bør håndteres.

Særlig om rutiner for å forebygge alvorlige ulykker i forbindelse med soving i barnehage

Barnehagen må sørge for at barnas sikkerhet og trygghet ivaretas til enhver tid, både ved aktivitet, hvile og når barn i barnehagen sover.

Alvorlige ulykker under soving forekommer. Barnehagen må risikovurdere forhold som kan forekomme i sovesituasjoner, og ha nødvendige planer og rutiner for å forebygge ulykker i forbindelse med soving i barnehagen, som del av virksomhetens internkontroll.

Rutiner for sovesituasjonen må vurderes konkret og være tilpasset den faktiske sovesituasjonen, enten dette er soving ute eller inne, i barnevogn, på madrass eller i hengekøye.

Barnehagen må sørge for at barna har nødvendig tilsyn som ivaretar barnas sikkerhet til enhver tid. Ytre omstendigheter som vind eller lav temperatur, mistanke om begynnende sykdom, uro eller at barnet oppfører seg annerledes enn det pleier, kan være faktorer som virker inn på hva som er nødvendig tilsyn.