Resultater
Uttrekket er under revisjon. Noen avvik kan forekomme. Vi jobber med å kvalitetssikre dataene i samarbeid med kommunene. Dataene vil bli oppdatert når uttrekket er ferdig kvalitetssikret.
Tall for 2022 viser at 19,7 prosent av mottagerne av helsetjenester i hjemmet i alder 67 år og eldre hadde blitt vurdert for risiko for underernæring i løpet av de siste 12 månedene. I 2021 var andelen 18,1 prosent.
Det er store variasjoner mellom fylkene. I Oslo ble 36,0 prosent av de hjemmeboende tjenestemottakerne vurdert for risiko i 2022. I Trøndelag var andelen 12,8 prosent.
Indikatoren måler også hvor stor andel av de som er vurdert som har risiko for underernæring, og hvor stor andel av de som har risiko som har fått utarbeidet en individuell ernæringsplan. Blant tjenestemottakere som ble vurdert i 2022 var 34,1 prosent i risiko for underernæring. Det er en nedgang fra 37,0 prosent i 2021. 41,4 prosent av dem som var i risiko for underernæring fikk utarbeidet en individuell ernæringsplan.
Fra og med mars 2022 ble det anbefalt å bruke Malnutrition Screening Tool (MST) som et felles verktøy for vurdering av risiko for underernæring i helse- og omsorgstjenesten. Verktøyet er enkelt og raskt å bruke, og kan bidra til at flere blir vurdert for risiko for underernæring på sikt. At flere blir vurdert kan også føre til at en lavere andel av de som blir vurdert har risiko for underernæring.
For mer informasjon om helse- og omsorgstjenester i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), se her.
Forbehold ved tolking
Indikatoren ble revidert i forbindelse med publiseringen av resultater for 2021. Ordlyden i måltall 1 – 3 ble da endret, slik at måltallene ble i tråd med revidert Nasjonal faglig retningslinje for å forebygge og behandle underernæring. Historiske tall vises i revidert utgave av indikatoren. I tillegg ble følgende måltall slettet: "Andel som ikke har fått kartlagt sin ernæringsstatus", "Andel hvor det ikke har vært relevant å få kartlagt ernæringsstatus" og "Andel som mangler rapportering på om ernæringsstatus er kartlagt". Det vises ikke historiske data for måltallene som er slettet.
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2020. Det gjelder også for data fra tidligere år, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan skyldes:
- Reelle forskjeller mellom kommunene.
- Høy grad av underrapportering. Opplysningene dokumenteres ikke i journal. Opplysningene kan også være dokumentert i journal, men ikke rapportert til registret pga. at de ikke er dokumentert/registrert på rett sted og i riktig format.
- Feil i innsending av data fra kommunene.
- Tekniske feil og mangler i kommunenes journalsystemer.
- Kommunene bruker ikke veilederen for rapportering eller de ulike kravspesifikasjonene.
- Forskjeller i måltall 2: Andel av vurderte som har risiko for underernæring kan delvis skyldes bruk av ulike verktøy for vurdering av risiko. Ulike verktøy kan gi ulikt utslag på om den vurderte er i risiko. Fra om med mars 2022 anbefales kun bruk av verktøyet Malnutrition Screening Tool (MST) for vurdering av risiko for underernæring.
- I henhold til nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring skal ikke personer over 18 år i livets sluttfase (terminal fase, tilsvarende forventet levetid på uker eller dager) vurderes systematisk for risiko, men skal vurderes ut fra den enkeltes ønsker og preferanser samt helsetilstand og -oppfølging. Disse vil likevel telles med i statistikken, og dermed kunne bidra til å trekke ned andelen som er vurdert for risiko for underernæring.
Det er en opphopning av registreringer på slutten av kalenderåret. Dette kan tyde på en tilfeldig registreringspraksis, og må tas hensyn til ved tolking av resultatene.
KPR ble ny datakilde denne for indikatoren i 2017. Det kan påvirke sammenlignbarheten med data fra tidligere år.
13 kommuner rapporterte ikke inn data for 2019 til KPR. Manglende rapportering skyldes i hovedsak at kommunesammenslåinger gjorde det krevende for de nye kommunene å sende inn data. Følgende kommuner rapporterte ikke: Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Hobøl, Sørum, Fet, Finnøy, Sveio, Nesna, Karlsøy, Hemne og Granvin. I tillegg rapporterte Utsira sammen med Karmøy. Kommunene som ikke har rapportert inngår ikke i fylkesresultatene på aggregert nivå.
Om indikatoren
Underernærte personer har økt sykdomsbyrde, forkortet forventet levetid, økt risiko for komplikasjoner, forverret fysisk og kognitiv funksjon og redusert livskvalitet. I tillegg har underernærte personer redusert toleranse for behandling. Pasienter som er underernærte ligger lenger på sykehus og har flere reinnleggelser.
Undernæring forekommer i alle aldre og innenfor alle diagnosegrupper og vektklasser, men vi kan ikke alltid se hvem som er underernært eller står i fare for å bli det. Derfor er det nødvendig å komme tidlig til, fange opp de som er i risiko og gi dem tilpassede tiltak, slik at feil- og underernæring eller sykdom som følge av dette kan unngås.
I følge Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring skal alle personer over 18 år som mottar helsetjenester i hjemmet vurderes for risiko for underernæring. Dette anbefales gjennomført innen to uker etter oppstart av tjenestene. Personer som ikke er risiko bør vurderes på nytt månedlig dersom de mottar hjemmesykepleie, og minimum hver sjette måned ved andre helsetjenester i hjemmet.
Verktøyet Malnutrition Screening Tool (MST) anbefales for vurdering av risiko for underernæring.
Risikovurdering gir ikke endring for den enkelte med mindre relevante tiltak settes inn ut fra en individuell kartlegging. Individuell kartlegging er nødvendig for at en ernæringsplan skal bli individuelt tilpasset.