Første ledd regulerer hva som skal regnes som pasientens bostedsregion. Dette har betydning for hvilken helseregion som skal dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene for helsehjelpen som er gitt i spesialisthelsetjenesten.

Første ledd første punktum fastslår at helseregionen hvor pasienten har sin faste bopel skal regnes som bostedsregion.

Spesialisthelsetjenesteloven sier ikke noe om hva det vil si å ha fast bopel etter § 5-1 første ledd første punktum. Det er lagt til grunn at begrepet «fast bopel» har samme innhold som vilkåret i folketrygdloven § 2-1 (lovdata.no) om pliktig medlemskap i folketrygden, for personer som er bosatt i Norge. Som bosatt i Norge etter folketrygdloven § 2-1 andre ledd regnes den som oppholder seg her, når oppholdet er ment å vare eller har vart minst 12 måneder. Dette gjelder også om oppholdet helt eller delvis finner sted i helseinstitusjon, og er uavhengig av statsborgerskap. Vedkommende må også ha lovlig opphold i Norge for å ha rett til medlemskap i folketrygden, jf. folketrygdloven § 2-1 tredje ledd. Tilsvarende vilkår legges dermed til grunn for å ha fast bopel etter spesialisthelsetjenesteloven § 5-1.

Uklarheter og uenighet om pasientens bostedsregion kan ikke brukes som grunnlag for å avvise en pasient som har behov for behandling, som vedkommende har rett til. Uenighet mellom de regionale helseforetakene om hva som er pasientens bostedsregion må ikke føre til at pasientene blir kasteball mellom ulike helseforetak.

Det er NAV som vurderer om en person er medlem i folketrygden. Reglene for medlemskap i folketrygden er nærmere beskrevet i NAVs rundskriv til folketrygdloven i kapittel 2 (nav.no), se også kommentarene til spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 andre ledd om medlemskap i folketrygden.

Første ledd annet punktum regulerer hva som skal anses som pasientens bostedsregion når pasienten ikke har fast bopel, men fast oppholdssted. Dette kan være personer som er bosatt i Norge og har lovlig opphold, men som for en kortere eller lengre periode oppholder seg i en annen bostedsregion. Det legges til grunn at det med fast oppholdssted, menes noe lengre opphold enn et ferieopphold. For pasienter som ikke har fast bopel, vil den helseregionen hvor vedkommende har sitt faste oppholdssted regnes som pasientens bostedsregion.

Oppsummert, skal behandlings- og forpleiningsutgiftene dekkes av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, dvs. i den regionen pasienten har fast bopel eller fast oppholdsted.  

Fjerde ledd regulerer hvem som i tvilstilfelle avgjør hvor en pasient har sin bostedsregion. Helse- og omsorgsdepartementet har delegert avgjørelsen etter § 5-1 fjerde ledd til Helsedirektoratet.