1. Formål og virkeområde

Bestemmelsen angir hva som særlig er formålene med helse- og omsorgstjenesteloven og gir et felles verdigrunnlag for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 

Formålene er ikke uttømmende opplistet. Det betyr at loven også kan ivareta andre formål. Som et eksempel inneholder sameloven også bestemmelser som kan ha betydning for hvordan kommunen tilrettelegger sin helse- og omsorgstjeneste for samiske pasienter og brukere.

Formålsbestemmelsen pålegger ikke kommunen særskilte plikter. Den gir heller ikke egne rettigheter til pasientene og brukerne. Formålsbestemmelsen gir likevel viktige tolkningsmomenter som får betydning for innholdet i lovens andre bestemmelser.

Det er også annet regelverk som får betydning for tolkning av lovens bestemmelser. Barnekonvensjonen og prinsippet om barnets beste er et eksempel. Et annet eksempel er konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Både barnekonvensjonen og CRPD er inkorporert i menneskerettsloven. Det innebærer at konvensjonene går foran annen lovgivning ved eventuell motstrid. Barneombudet har utarbeidet e-læringer om barns rettigheter (barneombudet.no). Bufdir har laget veiledning til CRPD (bufdir.no), men merk at denne ble skrevet før CRPD ble inkorporert i menneskerettsloven 1. januar 2026. Les mer om inkorporeringen av CRPD i menneskerettsloven i prop. 162 L (2024–2025) (regjeringen.no).  

Andre eksempler på regelverk som vil kunne få betydning for tolkning av lovens bestemmelser, er verdighetsgarantiforskriften som skal bidra til en verdig, trygg og meningsfull alderdom, samt kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenestene som skal sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.

Sentrale forarbeider

• Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven (regjeringen.no)
• Prop.71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.) (regjeringen.no)

Bestemmelsens første ledd første punktum definerer lovens virkeområde til å være helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i riket av kommunen eller private med avtale med kommunen, når ikke annet følger av de enkelte bestemmelsene i loven.

Helse- og omsorgstjenesteloven er i all hovedsak innrettet som en pliktlov som regulerer kommunens plikter. Det vil si at hvem loven gjelder for og hvilke rettigheter den enkelte pasienten eller brukeren har etter loven, i stor grad bestemmes etter annen lovgivning, særlig pasient- og brukerrettighetsloven.

Saklig virkeområde

Lovens saklige virkeområde er helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes av kommunen eller private med avtale med kommunen, når ikke annet følger av de enkelte bestemmelser i loven.

Det saklige virkeområdet omfatter alle helse- og omsorgstjenester organisert i kommunal regi. Private tilbydere som ikke har avtale med kommunen er ikke omfattet av loven, med mindre det følger av særskilte bestemmelser. Et eksempel er forskriftshjemmelen i hol. § 3-2 siste ledd.

Kommunale helse- og omsorgstjenester er i loven brukt som et samlebegrep på lovens tjenester og tiltak. Grensen mellom helsetjenester og omsorgstjenester er omtalt i rundskrivet til hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b.

Første ledd andre punktum synliggjør og presiserer at virkeområdet for hol. § 12-7 om godkjenning av virksomheter og tjenesteytere og § 12-8 om beskyttelse av betegnelsen legevakt omfatter helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes av private tjenesteytere uten avtale med en kommune.

Stedlig virkeområde

Lovens stedlige virkeområde er helse- og omsorgstjenester som tilbys og ytes i riket. Det innebærer at loven ikke gjelder utenfor Norges grenser.

Det kan gis forskrift om lovens anvendelse utenfor Norge; på Svalbard, Jan Mayen, norske skip utenriksfart, norske sivile luftfartøyer i internasjonale trafikk og på installasjoner og fartøy i arbeid på den norske kontinentalsokkelen. Det følger av bestemmelsens tredje ledd.

Forskriftshjemler

Bestemmelsens andre og tredje ledd gir hjemmel til å gi forskrifter om helse- og omsorgstjenestelovens stedlige og saklige virkeområde. Etter andre ledd kan departementet gi nærmere bestemmelser om hva som skal regnes som helse- og omsorgstjenester etter loven. Videre kan Kongen etter tredje ledd gi forskrift om visse sider av lovens stedlige virkeområde.

Sentrale forarbeider

• Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven (regjeringen.no)
• Til første ledd andre punktum: Prop. 114 L (2024–2025) Endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven (godkjenning av virksomheter og bruk av betegnelser) (regjeringen.no)

Paragrafen inneholder bestemmelser som regulerer forholdet til trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale avtaler med betydning for trygdekoordinering. Bestemmelsene i paragrafen viderefører og synliggjør koblingen mellom folkeretten og helse- og omsorgstjenesteloven.

Første ledd er en forskriftshjemmel som gir Kongen adgang til å gjennomføre bilaterale avtaler om trygdekoordinering ved forskrift, slik at avtalene blir en del av norsk rett. Uttrykket «trygdekoordinering» er ikke begrenset til koordinering av ytelser etter trygdelovgivningen. Prinsippene for trygdekoordinering ligger også til grunn for bilaterale avtaler som regulerer rettigheter til å motta helsetjenester for personer som er omfattet av en stats trygdeordning under opphold i den andre staten, og dekningen av utgifter til slike tjenester.

Andre ledd regulerer forholdet mellom helse- og omsorgstjenesteloven og forpliktelsene i folketrygdloven §§ 1-3 og 1-3 a. Det innebærer at bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven må tolkes og anvendes i samsvar med forpliktelser som følger av avtaler som er gjennomført i norsk rett, enten i medhold av denne paragrafen eller i folketrygdloven. Det forutsetter imidlertid at de folkerettslige forpliktelsene det er vist til, får anvendelse for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Henvisningen er ikke ment å utvide de folkerettslige forpliktelsenes anvendelsesområde. Med henvisningen til avtaler og forordninger «som nevnt», menes avtaler og forordninger som er gjennomført i medhold av bestemmelsen i § 1-3 første ledd, eller i medhold av bestemmelsene i folketrygdloven §§ 1-3 og 1-3 a.

Sentrale forarbeider

• Prop.71 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering (regjeringen.no)