Gå til hovedinnhold
ForsidenUtmattelse – langvarig utmattelse, inkl. ME/CFS HØRINGSUTKASTUtredning, behandling og oppfølging

Pasienter med langvarig utmattelse, inkl. ME/CFS bør få veiledning i aktivitetsregulering

Ekstern høring:

Aktivitetsregulering er en systematisk tilnærming til å regulere mengden, intensiteten og tempoet i aktiviteter for å fremme funksjon og mestring over tid. Det innebærer å planlegge, prioritere, tilpasse og fordele aktiviteter slik at de bidrar til ønsket utvikling uten å skape overbelastning. Veiledning i aktivitetsregulering innebærer å gi pasienten verktøy for å regulere aktivitet i hverdagen, håndtere svingninger og skape trygghet.

Veiledning kan gis av helsepersonell med kompetanse på brukergruppen og aktivitetsregulering.

Behandler bør bistå pasienten med å lage en individuelt tilpasset aktivitetsplan. Aktivitetene i planen bør tilpasses pasientens funksjon og symptomtrykk, inkludert eventuelt PEM, med utgangspunkt i den helhetlige funksjonskartleggingen. Alle typer aktiviteter bør inkluderes og pasienten bør være med å prioritere aktiviteter ut ifra livvsituasjon og egne mål.

Behandler bør snakke med pasienten om hvordan symptomer varierer over tid. Man kan oppleve bedring, men også forverring, uten at man gjør noe "feil." Økt forståelse av symptomer, inkludert PEM, kan gi pasienten kontroll og trygghet. I planleggingsfasen bør behandler informere om ulike måter å forholde seg til symptomer på. Behandler og pasient bør sammen finne frem til strategier for håndtering av ulike grader av symptomforverring som kan oppstå. I faser med forverring eller betydelige svingninger i symptombilde og funksjon kan det være behov for å stabilisere tilstanden, eksempelvis ved å redusere aktivitetsnivået eller gjøre andre justeringer i aktiviteter. Utforsk om det er hendelser, belastninger ol. i hverdagen som kan ha bidratt til symptomsvingningene/forverring.

Pasienten bør få støtte til å teste ulike aktiviteter, lengde, mengde, rekkefølge, hyppighet eller intensitet på aktivitet. Kognitive atferdsterapeutiske elementer bør integreres i veiledningen for å bidra til refleksjon rundt sammenheng mellom tanker, følelser, adferd og kroppslige reaksjoner.

Foresatte involveres dersom pasienten er under 18 år. Ved alder over 16 år må pasienten samtykke.

Helhetlig vurdering

En helhetlig funksjonskartlegging legges til grunn for gjennomføring av aktivitetsreguleringen.

Samtale om aktivitetsregulering

Ha fokus på pasientens ressurser og mestring i samtalen. Aktuelle tema for samtalen kan være:

  • betydningen av døgnrytme, søvn og behov for tilstrekkelig søvn, ernæring etc.
  • at det er lurt å unngå alt-eller-ingenting adferd eller "boom – bust" - mønster
  • hva pasienten opplever som kvalitetsmessig god restitusjon
  • prioritering av aktiviteter og hvordan opprettholde best mulig funksjon
  • pasientens rolle i aktivitetsregulering, og eventuelt foresattes
  • håndtering av symptomer -hva kan være til hjelp?

Gjennomføring

Lag en individuelt tilpasset aktivitetsplan sammen med pasienten. Det er ofte utfordrende å tilrettelegge dagliglivet:

  • Bistå pasienten med å prioritere aktiviteter og gjøremål, og å fylle dagen med en variasjon av plikt, nytte og aktivitet som gir tilfredshet/glede.
  • Bistå pasienten med å finne aktiviteter som gir restitusjon.

Tilrettelegg veiledningen eventuelt med:

  • Korte samtaler, ta de viktigste punktene først
  • Enkel skriftlig oppsummering av samtalen/plan videre
  • Videokonsultasjon eller hjemmebesøk

Begrep og råd knyttet til aktivitet varierer betydelig, både i studier og i klinisk praksis. Aktivitet bør forstås bredt, og ikke begrenses til fysisk trening. Aktivitet kan omfatte sosial kontakt, kognitive oppgaver (lese, skrive, planlegge), forflytning, eller fysisk bevegelse. Klinisk erfaring viser at justering i aktivitetsnivå ikke kun bør følge en rigid, fast trinnvis økning av lengde og intensitet, men at det bør skje gjennom individuelt tilpasset testing av ulike aktiviteter, lengde, mengde, rekkefølge, hyppighet eller intensitet på aktivitet, for på den måten å gi pasienten nye erfaringer og bidra til bedre forståelse av egen kapasitet. Med bakgrunn i dette, benyttes begrepet "aktivitetsregulering."

Systematisk oppsummert forskning viser at individuelt tilpasset aktivitet i kombinasjon med kognitiv adferdsterapi kan redusere utmattelse og styrke fysisk funksjon hos pasienter med langvarig utmattelse (Maas et al., 2024 og Casson et al., 2023). To enkeltstudier viser tilsvarende effekt ved utmattelse etter covid-19 (Kuut et al, 2023 og Nerli et al, 2024). Forskning som synliggjør inklusjon av pasienter med post‑exertional malaise (PEM) etter Canadakriteriene eller WHO sin definisjon, er begrenset. En norsk, randomisert kontrollert studie på pasienter med vedvarende utmattelse etter covid‑19 (Nerli et al., 2024) viser riktignok tilsvarende effekt som forskning der PEM ikke er beskrevet, men det er foreløpig et begrenset forskningsgrunnlag. 

Den kliniske erfaringen for håndteringen av PEM er variert. Erfaringer viser at kognitive teknikker kan være en hjelp i å fokusere mindre på PEM og andre symptomer. Andre erfaringer tilsier at pasientene bør opprettholde et så høyt aktivitetsnivå som mulig innenfor egen tålegrense for å unngå PEM. Pasienterfaringer er tilsvarende ulike. Pasienterfaringer viser også at det gis svært ulike råd om aktivitet, og at rådene i flere tilfeller ikke er tilpasset den enkelte pasients funksjonsnivå. Pasienter beskriver flere faktorer som kan bidra til å påvirke erfaringen ved gjennomføring av behandlingen. Det kan være belastende omsorgsoppgaver og forpliktelser som gjør det utfordrende å følge et behandlingsopplegg, eller manglende trygghet og oppfølging underveis. En trygg behandlingsallianse og en opplevelse av at tilstanden tas på alvor og anerkjennes beskrives av pasienter som essensielt. Pasienter som gjennom kognitive teknikker og testing av aktiviteter har blitt friske av ME/CFS (med PEM) beskriver at troen på å bli frisk har vært helt avgjørende. Veien til å bli frisk har for flere vært lang, men det å ha en behandler som tror på en, hjelper en til å forstå og også håndtere symptomforverring har vært viktige faktorer.

Ulike erfaringer viser at det kan være flere veier til bedring. Eksempelvis viser også en systematisk oversikt at qigong og thai chi har god effekt på utmattelse (Kong et al, 2023). En systematisk oversikt (Casson et al., 2023) viser at grader av stabilisering eller aktivitetsavpasning er brukt i mange studier, også når målet er økt aktivitetsnivå.

De sprikende erfaringene viser at ingen enkelt tilnærming passer for alle, og gjennomføring må derfor ta høyde for individuelle forskjeller. God brukermedvirkning i planlegging og gjennomføring kan skape tillit, trygghet og større handlingsrom for rehabilitering. Pasienten har rett til tilstrekkelig informasjon til å kunne medvirke i valg knyttet til egen behandling og oppfølging, jf Pasient- og brukerrettighetsloven §3-1 og 3-2.

Problemstilling

Har aktivitetsbaserte intervensjoner effekt på utmattelse, livskvalitet, fysisk funksjon, angst, depresjon eller smerte hos pasienter med langvarig utmattelse?

Populasjon (P)
Pasienter med langvarig utmattelse av uklar årsak
Tiltak (I)
Aktivitetsbaserte intervensjoner
Sammenligning (C)
Ingen tiltak, standard behandling/oppfølging (inkl. venteliste)
Utfall (O)
Utmattelse, Livskvalitet, Fysisk funksjon, Angst, Depresjon, Smerte
Beskrivelse av inkluderte studier

Folkehelseinstituttet utførte et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter og metaanalyser i juni 2024 og oppdaterte søket i september 2024. Til sammen ble 386 systematiske oversikter og metaanalyser funnet. Helsedirektoratet identifiserte to studier som oppfylte kvalitetsvurdering. Den eksterne arbeidsgruppen sendte to nylig publiserte studier, en metaanalyse og en norsk primærstudie, som ble inkludert etter kvalitetsvurdering. Se søkestrategi (PDF) og flytskjema (PDF), beskrivelse av ekskluderte studier (PDF) og evidenstabeller (PDF).

Casson et al (2023) er en systematisk oversikt som har vurdert opprettholdelse av aktivitet (pacing) og intervensjoner med en gradert økning. Artikkelen inkluderer 14 studier med totalt 2094 pasienter. Studiene er kategorisert etter hva innhold i intervensjonen. Alle studiene bortsett fra en inkludert (White et al. 2011) benytter en form for stabilisering av aktivitet og symptomer før økning i aktivitet starter (gradert aktivitet). Artikkelen er vurdert til god kvalitet. Det finnes betydelige variasjoner i intervensjoner blant inkluderte studier.

Utmattelse etter covid-19

Zeraatkar et al (2024) er en systematisk oversikt av moderat metodisk kvalitet som har inkludert all behandling på senfølger etter covid-19. Forfatterne har identifisert 8 studier med aktivitet som intervensjon. Ved en gjennomgang av disse, ble det ikke identifisert studier som svarer på PICO som er definert i retningslinljen. Flere av studiene har lungerehabilitering som intervensjon med dyspnae som utfallsmål, og det er derfor ikke relevant intervensjon. Forfatterne har inkludert to små studier med treningsterapi i kombinasjon med kognitiv adferdsterapi som er relevante. Nasjonale anbefalinger legger lite vekt på enkeltstudier, disse er derfor ikke oppsummert med resultater per utfall:

Kuut et al. (2023) er en randomisert kontrollert studie som sammenliknet et 17-ukers program med kognitiv adferdsterapi og aktivitet hos pasienter med alvorlig utmattelse etter covid-19. Kontrollgruppen mottok "treatment as usual."

Samper-Pedro et al. (2023) er en studie der deltakerne ble randomisert i grupper for bruk av "ReCOVery APP" eller "treatment as usual." APPen bestod av ulike moduler og inkluderte anbefalinger om diett, søvn og fysisk aktivitet, øvelser for respiratorisk fysioterapi og kognitiv stimulering i tillegg.

Resultater per utfall (Casson et al. 2024)

Utmattelse

Både pacing og gradert aktivitet viste moderat effekt etter-intervensjon, dvs. SMD (standardisert gjennomsnittlig effekt): -0,33 og -0,65 tilsvarende. Tillit til utfall for pacing ble vurdert som middels på grunn av risiko for skjevhet, mens tillit til utfall for gradert aktivitet ble vurdert som lav på grunn av risiko for skjevhet og heterogenitet (I2=79%).

Begge intervensjoner viste moderat effekt etter oppfølging, dvs. SMD: -0,33 og -0,32 tilsvarende. Oppfølgingstid varierte blant primærstudiene fra 3 til 18 måneder. Tillit til utfall for begge intervensjoner ble vurdert som lav på grunn av risiko for skjevhet og mangel på presisjon.

Fysisk funksjon

Gradert aktivitet viste bedre effekt for fysisk funksjon enn pacing etter intervensjon, dvs. MD (gjennomsnittlig forskjell): 8,38 og 5,12 tilsvarende. Tillit til utfall for pacing ble vurdert som lav på grunn av risiko for skjevhet og mangel på presisjon.

Etter oppfølging hadde pacing lav effekt, MD: 1,41 med lav tillit på grunn av risiko for skjevhet og mangel på presisjon. Gradert aktivitet viste god effekt, MD: 19,56, men tillit til utfallet ble vurdert som svært lav på grunn av risiko for skjevhet, mangel på presisjon og høy heterogenitet (I2=90,7%)

Depresjon

Pacing viste moderat effekt etter intervensjon, dvs. SMD: -0,33. Tillit til utfallet ble vurdert som middels på grunn av risiko for skjevhet. Gradert aktivitet viste liten effekt, SMD: -0,21.Tillit til utfallet for gradert aktivitet ble vurdert som lav på grunn av risiko for skjevhet og mangel på presisjon.

Begge intervensjoner viste lav effekt etter oppfølging, dvs. SMD: -0,10 og -0,25 for pacing og gradert aktivitet. Tillit til utfallet for pacing ble vurdert som lav på grunn av risiko for skjevhet og mangel på presisjon. Tillit til utfallet for gradert aktivitet ble vurdert som middels på grunn av risiko for skjevhet. 

Angst

Pacing viste liten effekt etter-intervensjon, dvs. SMD: -0,26. Tillit til utfallet ble vurdert som middels på grunn av risiko for skjevhet. Gradert aktivitet viste ingen effekt, SMD: 0,00.Tillit til utfallet for gradert aktivitet ble vurdert som lav på grunn av risiko for skjevhet og mangel på presisjon.

Begge intervensjoner viste lav effekt etter oppfølging, dvs. SMD: -0,16 og -0,26 for pacing og gradert aktivitet tilsvarende. Tillit til utfallet for regulering av aktivitet ble vurdert som lav på grunn av risiko for skjevhet og mangel på presisjon. Tillit til utfallet for gradert aktivitet ble vurdert som middels på grunn av risiko for skjevhet. 

Problemstilling

Har aktivitetsbaserte intervensjoner effekt på livskvalitet, fysisk funksjon, angst, depresjon, utmattelse eller smerte hos pasienter med utmattelse og PEM (oppfyller definisjonen til WHO eller Canadakriteriene)?

Populasjon (P)
Pasienter med langvarig utmattelse av ukjent årsak og kjent PEM
Tiltak (I)
Aktivitetsbaserte intervensjoner 
Sammenligning (C)
Ingen tiltak, standard behandling/oppfølging (inkl. venteliste)
Utfall (O)
Livskvalitet, Fysisk funksjon, Angst, Depresjon, Utmattelse, Smerte
Beskrivelse av inkluderte studier

Se PICO om kognitiv adferdsterapi for pasienter med PEM (oppfyller definisjonen til WHO eller Canadakriteriene). Det er tilsvarende studier ettersom aktivitet er kombinert med kognitiv adferdsterapi

Problemstilling

Har kognitiv adferdsterapi effekt på utmattelse, livskvalitet, fysisk funksjon, angst, depresjon eller smerte hos pasienter med langvarig utmattelse?

Populasjon (P)
Pasienter med langvarig utmattelse av uklar årsak
Tiltak (I)
Kognitiv adferdsterapi
Sammenligning (C)
Ingen tiltak, standard behandling/oppfølging (inkl. venteliste)
Utfall (O)
Livskvalitet, Fysisk funksjon, Angst, Depresjon, Utmattelse, Smerte
Beskrivelse av inkluderte studier

Folkehelseinstituttet utførte systematisk søk etter systematiske oversikter og metaanalyser som svarte til problemstillingen overfor i juni 2024 og oppdaterte søket i september 2024. Til sammen ble 386 systematiske oversikter og metaanalyser funnet. Ni studier ble vurdert til tilstrekkelig kvalitet, men oversiktene inneholder i stor grad de samme primærstudier, derfor er den nyeste systematiske oversikten valgt ut. Se søkestrategi (PDF) og flytskjema (PDF), liste over ekskluderte studier (PDF) og evidenstabeller (PDF).

Maas et al (2024) er den nyeste systematiske oversikten som har vurdert effekten av kognitiv adferdsterapi (KAT) på utmattelse, fysisk funksjon (målt med SF-36 physical functioning subscale), depresjon og angst hos voksne pasienter med langvarig utmattelse. Metaanalysen inkluderer pasienter med kronisk utmattelsessyndrom diagnostisert etter ulike diagnosekriterier, hovedsakelig kriterier fra Centers of Disease Control and Prevention og Oxfordkriteriene. Meta-analysen inkluderte18 artikler fra 15 RCT-er. RCT-er ble gjennomført i Storbritannia (6), Nederland (5), Norge (1), USA (3), og var publisert mellom 1996 og 2021. Populasjonsstørrelser varierte fra 37 til 321 i intervensjonsgruppene. Intervensjonen varte mellom 8 til 36 uker (gj.snitt (SD) = 18.85 (8.52)) og bestod av 2 til 17 økter (gj.snitt (SD) = 10.71 (4.83)) med en total kontakttid fra 2 til 28 timer (gj.snitt (SD)= 12.75 (7.82)). En studie brukte en internett-basert selv-hjelps versjon av KAT og en annen brukte video og telefonbasert kontakt i en gruppe-setting. Det er stort overlapp av studier som er inkludert i problemstillingen for aktivitet, da de fleste av studiene har benyttet en kombinasjon mellom aktivitet og kognitiv adferdsterapi.

Resultater per utfall

Utmattelse

KAT viste moderat effekt etter behandling, dvs. g (Hedge's g) = -0,52 (KI -0,69 til -0,35), vurdert til lav tillit til effektestimatet på grunn av risiko for skjevhet og mangel på presisjon.

KAT viste moderat effekt etter langtidsoppfølging, dvs. g= -0,41 (KI -0,65 til -0,18). Oppfølgingstid varierte blant primærstudiene fra 14 til 38 måneder. Tillit til effektestimatet ble vurdert som lav på grunn av risiko for skjevhet og mangel på presisjon.

Fysisk funksjon

KAT viste moderat effekt etter behandling, dvs. g (Hedge's g)= 0,29 (KI 0,11 til 0,47), vurdert til svært lav tillit til effektestimatet på grunn av risiko for skjevhet, heterogenitet (I2=76,6%) og mangel på presisjon.  

Etter langtidsoppfølging hadde KAT lav effekt, g (Hedge's g)= 0,15 (KI -0,18 til 0,47) med svært lav tillit på grunn av risiko for skjevhet, heterogenitet (I2=76,6%) og mangel på presisjon. Oppfølgingstid varierte blant primærstudiene fra 14 til 38 måneder.

Depresjon

KAT viste moderat effekt etter behandling, dvs. g (Hedge's g)= -0,36 (KI -0,55 til -0,17), vurdert til lav tillit til effektestimatet på grunn av risiko for skjevhet og mangel på presisjon.

KAT viste lav effekt etter langsoppfølging, dvs g (Hedge's g)= -0,15 (KI -0,31 til 0,00), vurdert til lav tillit til effektestimatet på grunn av risiko for skjevhet og mangel på presisjon. Oppfølgingstid varierte blant primærstudiene fra 14 til 38 måneder.

Angst

KAT viste moderat effekt etter behandling, dvs g (Hedge's g)=-0,34 (KI -0,62 til -0,07), vurdert til lav tillit til effektestimatet på grunn av risiko for skjevhet og mangel på presisjon.

KAT viste lav effekt etter langtidsoppfølging, dvs. g (Hedge's g)= -0,20 (KI -0,36 til -0,03), vurdert til lav tillit til effektestimatet på grunn av risiko for skjevhet og mangel på presisjon. Oppfølgingstid varierte blant primærstudiene fra 14 til 38 måneder.

Problemstilling

Har kognitiv adferdsterapi effekt på utmattelse, livskvalitet, fysisk funksjon, angst, depresjon eller smerte hos pasienter med langvarig utmattelse og PEM (oppfyller definisjonen til WHO eller Canadakriteriene)?

Populasjon (P)
Pasienter med langvarig utmattelse av uklar årsak med kjent PEM
Tiltak (I)
Kognitiv adferdsterapi
Sammenligning (C)
Ingen tiltak, standard behandling/oppfølging (inkl. venteliste)
Utfall (O)
Livskvalitet, Fysisk funksjon, Angst, Depresjon, Utmattelse, Smerte
Beskrivelse av inkluderte studier

Forskningsgrunnlaget for effekten hos pasienter med PEM definert etter Canadakriteriene eller WHO, er svakt. Det er få identifiserte studier:

ME/CFS

Kuut et al (2024) er en individuell pasient data (IPD) metaanalyse som har sammenliknet effekten av kognitiv adferdsterapi utført etter en spesifikk nederlandske protokoll med personer som har stått på venteliste for terapi. PEM ble identifisert gjennom et enkelt spørsmål til studiedeltakerne, hvorav 86% svarte at de hadde PEM, men det er ingen definisjon av PEM.

72% oppfyller SEID/NICE kriteriene der PEM er obligatorisk. Det er gjort subgruppeanalyser for pasientene som oppfyller SEID/NICE kriteriene sammenliknet mot pasientene som ikke oppfyller kriterier der PEM ikke er obligatorisk. Artikkelen er vurdert til å være av moderat kvalitet.

Kognitiv adferdsterapi er gitt i tillegg til gradert økning av fysisk, mental og sosial aktivitet. Alle studiene som er inkludert er utført i et spesialisert CFS/ME-senter i Nederland med en spesifikk protokoll for kognitiv adferdsterapi, og metaanalysen inkluderer dermed kun studier fra egen forskergruppe.

Senfølger etter covid-19

Nerli et al. (2024) er en norsk randomisert kontrollert studie som har sett på effekten av et individuelt tilpasset rehabiliteringsprogram med kognitiv adferdsterapi og aktivitet sammenliknet med standard oppfølging. Aktiviteten ble individuelt tilrettelagt. Deltakerne valgte selv aktiviteter som var lystbetonte og gjennomførbare basert på egne verdier, mål og interesser. Gradert trening var en mulighet for de som ønsket det. 109 av 473 pasienter var selv-henviste. Studien har noe risiko for systematisk skjevhet (i forbindelse med blinding), vurdert med Cochrane Risk of bias version 2. Resultatene er ikke oppsummert per utfall da det kun er et enkeltstudie. 

Casson, S., Jones, M. D., Cassar, J., Kwai, N., Lloyd, A. R., Barry, B. K., & Sandler, C. X. (2023). The effectiveness of activity pacing interventions for people with chronic fatigue syndrome: a systematic review and meta-analysis. Disabil Rehabil, 45(23), 3788-3802.

Kong, L., Ren, J., Fang, S., Li, Y., Wu, Z., Zhou, X., Hao, Q., Fang, M., & Zhang, Y. Q. (2023). Effects of traditional Chinese mind-body exercises for patients with chronic fatigue syndrome: A systematic review and meta-analysis. J Glob Health, 13, 04157.

Kuut, T. A., Buffart, L. M., Braamse, A. M. J., Csorba, I., Bleijenberg, G., Nieuwkerk, P., Moss-Morris, R., Müller, F., & Knoop, H. (2024). Does the effect of cognitive behavior therapy for chronic fatigue syndrome (ME/CFS) vary by patient characteristics? A systematic review and individual patient data meta-analysis. Psychol Med, 54(3), 447-456.

Kuut, T. A., Müller, F., Csorba, I., Braamse, A., Aldenkamp, A., Appelman, B., Assmann-Schuilwerve, E., Geerlings, S. E., ... Knoop, H. (2023). Efficacy of Cognitive-Behavioral Therapy Targeting Severe Fatigue Following Coronavirus Disease 2019: Results of a Randomized Controlled Trial. Clin Infect Dis, 77(5), 687-695.

Maas Genannt Bermpohl, F., Kucharczyk-Bodenburg, A. C., & Martin, A. (2024). Efficacy and Acceptance of Cognitive Behavioral Therapy in Adults with Chronic Fatigue Syndrome: A Meta-analysis. Int J Behav Med, 31(6), 895-910.

Nerli, T. F., Selvakumar, J., Cvejic, E., Heier, I., Pedersen, M., Johnsen, T. L., & Wyller, V. B. B. (2024). Brief Outpatient Rehabilitation Program for Post-COVID-19 Condition: A Randomized Clinical Trial. JAMA Netw Open, 7(12), e2450744.

Zeraatkar, D., Ling, M., Kirsh, S., Jassal, T., Shahab, M., Movahed, H., Talukdar, J. R., Walch, A., ... Busse, J. W. (2024). Interventions for the management of long covid (post-covid condition): living systematic review. Bmj, 387, e081318.

Helsedirektoratet (2026). Pasienter med langvarig utmattelse, inkl. ME/CFS bør få veiledning i aktivitetsregulering [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 04. februar 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/utmattelse-langvarig-utmattelse-inkl.me-cfs-horingsutkast/utredning-behandling-og-oppfolging/pasienter-med-langvarig-utmattelse-inkl.me-cfs-bor-fa-veiledning-i-aktivitetsregulering

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: