Gå til hovedinnhold
ForsidenUtmattelse – langvarig utmattelse, inkl. ME/CFS HØRINGSUTKASTUtredning, behandling og oppfølging

Fastlegen bør sørge for en helhetlig utredning, og gi individuelt tilpassede råd og informasjon underveis i utredningen

Ekstern høring:

Utredning av voksne utføres primært av fastlegen. Utredningen må tilpasses den enkelte pasients sykehistorie og symptomer, og gjennomføres ofte over flere konsultasjoner. Utredningen bør inkludere:

  • Utelukkelse av tilstander der utmattelse er et kjent symptom
  • Kartlegging av pasientens totale symptombilde
  • En helhetlig kartlegging av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer som påvirker pasientens situasjon
  • Råd og informasjon til pasienten underveis i utredningen

Tiltak og behandling, inkludert symptomlindrende behandling, bør igangsettes fortløpende. Ved behov for tverrfaglighet i utredningen, kan andre kommunale tjenester hentes inn.

Vær oppmerksom på at det å bli tatt på alvor fremmer trygghet og tillit, og er avgjørende for videre oppfølging og samarbeid med pasienten. 

Pasientgruppen består av en svært heterogen gruppe når det gjelder funksjonsnivå, symptombilde og symptomtrykk. Flere av pasientene kan oppleve spontan bedring i løpet av utredningen.

Ved innledende konsultasjon er tiden ofte begrenset. Gjennomfør en enkel klinisk undersøkelse, og vurder behovet for relevante lab-prøver, eksempelvis hemoglobin, leukocytter, HbA1c, CRP, Vitamin B12, ferritin og fT4/TSH. 

Hvis pasienten ikke har opplevd vesentlig bedring siden første konsultasjon, vurder følgende: 

  • Forutgående hendelser/sykdom
  • Fysisk form og funksjon 
  • Psykisk helse
  • Kartlegging av symptomer og faktorer som påvirker i positiv og negativ retning. Se eksempel på verktøy for å identifisere faktorer som påvirker pasientens helhetlige situasjon i anbefaling om funksjonskartlegging.
  • Aktuelle supplerende blodprøver: 
    • trombocytter, leukocytter diff., Na, K, Ca, ALAT, kreatinin, SR, D-vit, folat 
    • Kreatininkinase hvis muskelsmerter 
    • ProBNP ved mistanke om hjertesykdom (anstrengelsesutløst kraftsvikt/dyspnø/takykardi) 
    • ACTH/cortisol ved mistanke om binyrebarksvikt 
  • EKG/EEG på indikasjon 
  • Blodtrykk og puls liggende og stående for identifisering av ortostatisk intoleranse
  • Urinstix 
  • Henvisning til: 
    • Respiratorisk polygrafi ved mistenkt søvnapné 
    • Andre spesialiteter eller faggrupper dersom det er mistanke om underliggende lidelse

Ved 50% nedsatt funksjonsevne og over seks måneders varighet på symptomer, vurder en eventuell ME/CFS-diagnose i henhold til Canadakriteriene. 

Avtal hvordan pasient og fastlege kan jobbe sammen videre, også dersom pasienten følges opp av andre instanser. Konsultasjoner avtales fra gang til gang i lys av tilstandens forløp. Vurder behovet for å involvere pårørende. Se mer informasjon i pårørendeveilederen. 

Temaer som kan være aktuelle å snakke med pasienten om underveis i utredningen: 

  • Rutiner i døgnet for ernæring og søvn
  • Usikkerhet
    Informer pasienten om at utredningen gjøres for å avklare mulige årsaker til utmattelsen, men at man ikke alltid finner en tydelig forklaring. Det betyr ikke at symptomene ikke er reelle. Trygg pasienten på at man sammen kan finne frem til tiltak og behandling som kan bidra til bedring. Gjør oppmerksom på at vedvarende søken etter en årsaksforklaring i seg selv bli en belastning og til hinder for bedring.
  • Symptomer
    Legg til rette for en reflekterende dialog med utgangspunkt i pasientens egen beskrivelse av symptomer, uten å bagatellisere den. Inkluder informasjon om hvordan kroppslige reaksjoner, tanker, følelser og atferd gjensidig kan påvirke hverandre. Snakk gjerne om ulike måter å forstå symptomer på. Informasjon om symptomer pasienten beskriver, også om anstrengelsesutløst sykdomsforverring/PEM (se definisjon i diagnosekriteriene for ME/CFS), kan styrke tillit og trygghet i behandlingsalliansen. Å gi rom for pasientens erfaringer, og samtidig snakke om hvordan et stort symptomfokus kan påvirke hverdagen negativt for noen, er ikke en motsetning.
  • Aktivitet
    Å finne et passende aktivitetsnivå kan innebære en del prøving og feiling. Informer om at aktivitet kan være fysisk bevegelse og daglige gjøremål, men også sosial kontakt og kognitive oppgaver (lese, skrive, planlegge). Pasienter med et høyt aktivitetsnivå kan rådes til å fordele aktiviteten jevnere gjennom dagen og uka, eller teste andre aktiviteter pasienten opplever som gode. Snakk gjerne med pasienten om at pauser i hverdagen (også fra kognitive aktiviteter), kan gjennomføres med aktiviteter der pasienten opplever restitusjon. Restitusjon og hvile er ikke nødvendigvis det samme som å være i ro.
  • Pasientens ressurser
    Hvordan ressurser kan være en styrke i håndtering av situasjonen og veien til bedring. 

Tilrettelegging i konsultasjoner 

Vurder behovet for

  • å legge inn ekstra tid/eventuelt pauser i konsultasjonene
  • spesielle hensyn som kan gjøre konsultasjonen lettere å gjennomføre (for eksempel lyd- og lys)
  • enkel skriftlig oppsummering
  • videokonsultasjoner eller hjemmebesøk

Sørg for nødvendig informasjon og dialog med Nav 

Ved alle ytelser fra Nav er det nødvendig med en helhetlig og oppdatert kartlegging av funksjon, både ressurser og begrensninger. Se utfyllende informasjon i anbefaling "Fastlegen bør igangsette tiltak som kan stabilisere og fremme funksjon fortløpende - også under utredning."

Henvisning til tverrfaglig utredning i spesialisthelsetjenesten 

Henvisning til tverrfaglig utredning i spesialisthelsetjenesten kan være aktuelt ved uavklart diagnose eller der en tverrfaglig spesialisert vurdering er hensiktsmessig på grunn av tilstandens kompleksitet. I henvisningen beskrives pasientens utfordringer, og opplysninger som bidrar til en helhetlig forståelse av symptombildet. Inkluder: 

  • Beskrivelse av pasientens tilstand  
  • Fysisk funksjon og daglig fungering (ADL)  
  • Resultat av undersøkelser/ utredning (inkl. funksjonsvurdering)
  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp  
  • Psykisk helse  
  • Tilleggsdiagnoser 
    • Somatisk og psykisk sykdom  
    • Søvnforstyrrelser  
  • Sosial situasjon  
    • Familie  
    • Arbeid, tiltak/oppfølging fra Nav          
    • Skole/utdanning  
  • Legemiddelbruk  
    • Legemiddeloversikt og tidligere legemiddelbruk  
    • Eventuelt problematisk rus- eller legemiddelavhengighet  
  • Annen tidligere relevant behandling og effekt av denne  
  • Forventninger til tverrfaglig utredning/behandling fra pasient og henviser  
  • Relevante utredninger/epikriser  

Erfaringer fra pasienter og pårørende viser at det i liten grad gis råd, og også motstridende råd underveis i utredningen, og at dette bidrar til usikkerhet. Det kan også være vanskelig å vurdere reelt funksjonsnivå da dagsform varierer og symptomer fluktuerer. Mange pasienter beskriver det å ikke bli trodd og tatt på alvor som svært belastende, og både erfaringer og forskning viser at tillit til behandler er fremmende for respons på tiltak/øker oppfølging av tiltak (Hestevik CH, Langøien LJ, Bergsund HB, 2025). Å skape gode, trygge rammer rundt de første møtene er derfor med på å legge grunnlaget for en allianse der lege og pasient jobber best mulig sammen.

Langvarig utmattelse, inkl. ME/CFS er forbundet med mange plager og belastninger på ulike livsområder. Utredningen består blant annet i å utelukke andre tilstander som kan forklare plagene samt gjøre en helhetlig kartlegging av faktorer som kan bidra til opprettholdelse av utmattelse. Det vil vanligvis være behov for flere konsultasjoner over tid, og utredningen må derfor legges opp individuelt. Langvarig utmattelse påvirker mange livsområder, og for best mulig forståelse av personens helhetlige situasjon, vil en tverrfaglig tilnærming styrke utredningen.

Pasienter med utmattelsestilstander opplever ofte unødvendig lange forløp før diagnose, og blir "kasteballer" i systemet. En bred utredning er viktig for å unngå feildiagnoser og for å fange opp annen sykdom. 

Hestevik, C., Langøien, L., & Bergsund, H. (2025). Pasienters erfaringer med behandling av langvarig utmattelse av uklar årsak: en systematisk oversikt over kvalitative studier [Patients' experiences with the treatment of long-term fatigue of unclear cause: a qualitative evidence synthesis] - 2025 Oslo: Folkehelseinstituttet, 2025. ,

Helsedirektoratet (2026). Fastlegen bør sørge for en helhetlig utredning, og gi individuelt tilpassede råd og informasjon underveis i utredningen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 04. februar 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/utmattelse-langvarig-utmattelse-inkl.me-cfs-horingsutkast/utredning-behandling-og-oppfolging/fastlegen-bor-sorge-for-en-helhetlig-utredning-og-gi-individuelt-tilpassede-rad-og-informasjon-underveis-i-utredningen

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: