Gå til hovedinnhold
ForsidenUtmattelse – langvarig utmattelse, inkl. ME/CFS HØRINGSUTKASTUtredning, behandling og oppfølging

Fastlegen bør igangsette og koordinere tiltak som kan stabilisere og fremme funksjon fortløpende – også under utredning

Ekstern høring:

Hvis utredningen ikke identifiserer en klar årsak til at utmattelsen vedvarer, bør fastlege og pasient sammen evaluere situasjonen og sette en sluttstrek for videre utredning av årsak. Videre oppfølging bør inkludere målrettede tiltak som gir pasienten mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i hverdagsliv, utdanning, arbeid og sosialt liv.

Tiltakene bør tilpasses den enkelte pasients funksjonsnivå, symptomtrykk (inkludert eventuelt PEM) og livssituasjon, basert på funksjonskartleggingen, og bør inkludere:

  • Behandling rettet mot eventuelle andre symptomer
  • Behandling og tiltak rettet mot andre faktorer som påvirker pasientens helhetlige situasjon og fungering
  • Veiledning i aktivitetsregulering og egentiltak
  • Informasjon og samtaler, eksempelvis om symptomer og mestringsstrategier eller strukturerte samtaler rettet mot pasientens utfordringer

Undervisning på Lærings- og mestringssenter og kontakt med likeperson kan vurderes. 

Ved behov for støtte og veiledning i aktivitetsregulering eller annen helsehjelp, i tillegg til hva fastlegen kan tilby, bør bistand fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten vurderes. Eksempler på kommunale tilbud:

  • Tverrfaglige ambulante team
  • Dagtilbud og gruppetilbud
  • Samarbeid med eksempelvis fysioterapeuter og ergoterapeuter
  • Hverdagsrehabilitering i hjemmet
  • Rehabilitering med arbeid som mål

Tilbud ved Frisklivssentraler som har kompetanse på brukergruppene og på aktivitetsregulering kan være et mulig lavterskeltilbud i enkelte kommuner.

Henvisning til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Forventet nytte må vurderes individuelt, men følgende bør inngå i vurderingen:

  • om pasientens funksjonsnivå og symptomtrykk er forenelig med å kunne delta i et lengre strukturert rehabiliteringsopplegg, reise og opphold (dersom døgnrehabilitering er aktuelt) 
  • om tiltak i 1. linjetjenesten er gjennomført, og det er behov for spesialisert kompetanse for å komme videre
  • om spesialisert kompetanse kan gi pasienten verktøy for å nå konkrete og realistiske mål som pasient og fastlege har identifisert sammen

Ved behov for drøfting av aktuelle tilbud, kan regional koordinerende enhet for rehabilitering kontaktes via rehabiliteringstelefonen. Punktene i henvisningen bør diskuteres med pasienten før henvisning: Henvisning til rehabilitering - Sunnaas sykehus HF

Legemidler

Det er per i dag ikke forskningsgrunnlag for spesifikke legemidler til behandling av langvarig utmattelse, inkludert ved ME/CFS og etter covid-19. Eventuelle legemidler for symptomlindring vurderes på indikasjon.

NAV

Sørg for nødvendig dokumentasjon og dialog med Nav (se praktisk informasjon).

Barn som pårørende

Helsepersonell skal sørge for at barn med syke foresatte eller søsken blir ivaretatt, jf. helsepersonelloven § 10a. Se mer informasjon om informasjon og støtte til barn som pårørende i pårørendeveilederen. Vurder eventuelt oppfølging fra helsestasjon/skolehelsetjenesten sammen med fastlege.

Behandling og tiltak rettet mot symptomer/belastninger/faktorer identifisert i kartleggingen

Eksempler kan være symptomlindrende behandling, hjelpemidler, informasjon om andre tjenester, henvisning til andre tjenester og systematisk, målrettede samtaler om spesifikke utfordringer. Se forslag til hvordan tiltak kan prioriteres sammen med pasienten, i praktisk informasjon i anbefalingen En helhetlig kartlegging av pasientens situasjon bør legges til grunn for oppfølging). 

Dersom kartleggingen har identifisert et høyt psykisk symptomtrykk vurderes henvisning til psykisk helsetjeneste.

    Ved bedring

    Ved bedring anbefales fortsatt oppfølging hos fastlege, men med gradvis lengre intervaller. Videre plan for oppfølging tilpasses jobb, skole/utdanning, fysisk aktivitetsnivå m.m. Snakk med pasienten om hva som kan være hensiktsmessige strategier ved symptomforverring. 

    Individuell plan  

    Pasienten har rett til individuell plan og koordinator ved behov for langvarige og koordinerte tjenester. Behovet meldes til koordinerende enhet i kommunen. Se mer informasjon i veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.

    Dokumentasjon til Nav 

    Beskriv vurderingen som ligger til grunn for tiltak som anbefales for pasienten, og eventuelt en begrunnelse for tiltak som ikke vurderes å være hensiktsmessige.

    Fastlegens totalvurdering av pasientens helse og symptomenes innvirkning på funksjonsevnen er en viktig del av Navs avklaring av arbeidsevne. Avgrens informasjonen til det du som fagperson kan si noe om (eventuell usikkerhet angis).

    • Bruk gjerne ICF sitt rammeverk. 
    • Vurder behovet for å supplere egen funksjonsvurdering. Foreslå eventuelt hvordan manglende funksjonsopplysninger kan innhentes. 

    Funksjonsvurderingens omfang tilpasses situasjonen, men for Nav er følgende punkter nyttige: 

    • Beskriv både begrensninger og ressurser 
    • Helhetlig perspektiv: Fysisk, psykisk (kognitiv og emosjonell) og sosial fungering 
    • Tidsprofil/funksjon over tid: beskriv svingninger/variasjoner gjennom en dag, en uke, en måned, eventuelle restitusjonsbehov etter ulike aktiviteter etc. 
    • Tempo: Er det behov for mer tid enn tidligere for å klare de samme oppgavene? 
    • Triggere: Situasjonsbestemte? Andre utløsende faktorer? 
    • Nå-tidige/oppdaterte opplysninger 
    • Observasjonsgrunnlag (eksempelvis en time på poliklinikken, antall ganger til fysioterapeut, antall ukers døgnrehabilitering, hyppighet på konsultasjoner hos samme fastlege) 
    • Pasientens egen beskrivelse/ egenrapport om eget funksjonsnivå 
    • Legens faglige vurdering. Skill dette fra pasientens egenrapport. 
    • Sammenheng: Beskriv hvordan funksjonsnivået eventuelt kan påvirke arbeidsevnen 

    Pasientgruppen er heterogen og har ulike symptombilder og funksjonsnivå, noe som krever individuelt tilpassede tiltak. Utmattelse opptrer ofte sammen med andre symptomer som påvirker pasientens helse og livssituasjon. Den helhetlige kartleggingen kan bidra til å identifisere bredden av belastninger i pasientens situasjon som hver for seg eller i samspill kan forverre eller opprettholde hele eller deler av symptombildet. Samtale om faktorer og symptomer som påvirker pasientens fungering bidrar til en felles forståelse mellom pasient og behandler av pasientens utfordringer. Tiltak rettet mot de ulike identifiserte faktorene kan bidra til prioriteringer i hverdagen, mestring og bedring av symptomer. Dette kan for noen, bedre mulighetene for å komme i gang med aktivitet og øke funksjonsnivået.

    Et redusert funksjonsnivå som i liten grad er synlig kan bidra til en opplevelse av utilstrekkelighet og skam, og kan utfordre pasientens oppfatning av egen identitet. Mange pasienter opplever en sorg over tapet av å ikke kunne delta i livet slik de ønsker, noe som kan føre til isolasjon og ensomhet. Det er heller ikke uvanlig at slike livsendringer fører til psykiske helseutfordringer som angst og depresjon. Det er derfor viktig at helsepersonell møter pasientene i deres tanker og opplevelser. 

    En kvalitativ forskningsoppsummering fra FHI (Hestevik CH, Langøien LJ, Bergsund HB,  2025) viser at pasienter verdsetter helhetlige tilnærminger, anerkjennelse av fysiske plager, og terapeutens empati og kompetanse. Realistiske forventninger ble også fremhevet for å styrke mestringsfølelsen. Brukererfaringer viser at anerkjennelse av fysiske symptomer og god informasjon om symptomene, også om PEM, bidrar til økt tillit til behandler og trygghet i rehabiliteringsprosessen. Brukererfaringer beskriver også at en forklaring på hvordan langvarige symptomer kan forstås, har vært viktig i bedringsprosessen. 

    Nav

    Tverrfaglig samarbeid fordrer felles overordnet forståelse og koordinert tilnærming. Brukererfaringer og klinisk erfaring viser at det er behov for en felles forståelse mellom Nav og helse. Dokumentasjon fra kartleggingen kan bidra til en økt felles forståelse mellom Nav og helse, og derigjennom bedre koordinerte tiltak. 

    Legemidler 

    Ingen forskningsoppsummeringer har funnet grunnlag for å anbefale spesifikke legemidler til behandling av ME/CFS eller vedvarende utmattelse etter covid-19 per nå (NICE, 2021, Statens beredning för medicinsk och social utvärdering, 2024, Sunhedsstyrelsen, 2025). 

    DEFACTUM (2025). Afdækning af evidensgrundlaget for diagnosticering og behandling af Myalgisk Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS). Aarhus: DEFACTUM, Region Midtjylland, 2025. ,

    Hestevik, C., Langøien, L., & Bergsund, H. (2025). Pasienters erfaringer med behandling av langvarig utmattelse av uklar årsak: en systematisk oversikt over kvalitative studier [Patients' experiences with the treatment of long-term fatigue of unclear cause: a qualitative evidence synthesis] - 2025 Oslo: Folkehelseinstituttet, 2025. ,

    National Institute for Health and Care Excellence (2021). Myalgic encephalomyelitis (or encephalopathy)/chronic fatigue syndrome: diagnosis and management. NICE guideline [NG206]. Date: Oct 29, 2021 Date accessed: 20.01.26,

    SBU (2024). Insatser vid postcovid och andra närliggande tillstånd och syndrom. Stockholm: Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU); 2024. SBU Bereder 379. [accessed 20.01.26]. Available from: https://www.sbu.se/379. ,


    Helsedirektoratet (2026). Fastlegen bør igangsette og koordinere tiltak som kan stabilisere og fremme funksjon fortløpende – også under utredning [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 04. februar 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/utmattelse-langvarig-utmattelse-inkl.me-cfs-horingsutkast/utredning-behandling-og-oppfolging/fastlegen-bor-igangsette-og-koordinere-tiltak-som-kan-stabilisere-og-fremme-funksjon-fortlopende--ogsa-under-utredning

    Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

    Om Helsedirektoratet

    • Om oss
    • Jobbe hos oss
    • Kontakt oss

      Postadresse:
      Helsedirektoratet
      Postboks 220, Skøyen
      0213 Oslo

    Aktuelt

    • Nyheter
    • Arrangementer
    • Høringer
    • Presse

    Om nettstedet

    • Personvernerklæring
    • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
    • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
    • Nyhetsvarsel og abonnement
    • Åpne data (API)
    Følg oss: