6. Tannskader, tannutviklingsforstyrrelser, syreskader og TMD hos barn og unge 0-20 år
Tannlege eller tannpleier som utfører førstehjelp, diagnostikk, behandling og oppfølging av tannskader hos barn og unge bør
- følge retningslinjer utarbeidet av International Association for Dental Traumatology (IADT).
- gjøre unntak fra retningslinjene om
- skader i det primære tannsettet ved å
- ikke reponere tannen ved lateral luksasjon
- ikke reponere det koronale fragmentet ved rotfraktur med luksasjon
- skader i det primære tannsettet ved å
-
- kontroll og oppfølging etter tannskader, se Praktisk
Tannlege eller tannpleier skal ved tannskader
- informere pasient og foresatte om behandling, oppfølging og prognose for tannen
- vurdere om barnet kan være utsatt for mishandling, overgrep eller omsorgssvikt slik at meldeplikten til barnevernet inntrer, se egen anbefaling.
Tannlege bør vurdere å rådføre seg med eller henvise til
- spesialist i pedodonti eller endodonti hvis diagnostikk eller behandling er komplisert og gir usikkert resultat.
IADT-retningslinjene er i form av tre artikler med fri tilgang:
- Fractures og luxations of permanent teeth
- Avulsion of permanent teeth (eksartikulasjon)
- Injuries in the primary dentition
Presiseringer av
-
klorhexidinvask etter dentale traumer
Informer foresatte etter luksasjonsskader og skader i bløtvev om å
- vaske tenner, gingiva og slimhinne med klorhexidin morgen og kveld i 1 uke etter skaden, eksempelvis med q-tips dyppet i klorhexidin
- bruke tannkrem uten natriumlaurylsulfat fordi natriumlaurylsulfat interfererer med klorhexidin.
-
fiksering av tenner etter tannskade
- bruk fleksibel fiksering, for eksempel TTS-bue (Titanium Trauma Splint) eller Twist-fleks-bue festet med kompositt.
Unntak fra IADT-retningslinjene ved kontroll eller oppfølging av tannskader:
Skader i det permanente tannsettet:
- Reaksjon på sensibilitetstest danner utgangspunkt for kontrollintervaller.
- Positiv reaksjon umiddelbart etter skaden er et godt tegn, men utelukker ikke nekrose.
- Vær oppmerksom på falsk positiv reaksjon, for eksempel fuktighet som gir ledning til gingiva.
- Kontrollintervall ved positiv reaksjon:
- 1 uke ved bløtvevsskader eller andre forhold som tilsier rask kontroll
- 3 uker, med røntgen
- 3 måneder, 6 måneder, 12 måneder, alle med røntgen
- Årlig i ca 5 år, med røntgen.
- Kontrollintervall ved negativ reaksjon
- Kontroll med røntgen hver 14. dag frem til endelig pulpadiagnose (nekrose eller vital pulpa)
- Ved fortsatt negativ reaksjon etter 4 måneder kan intervallene forlenges fordi det er redusert sannsynlighet for infeksjonsrelatert rotresorpsjon.
Skader i det primære tannsettet - kontroller:
- 1 uke ved bløtvevsskader eller andre forhold som tilsier rask kontroll
- 1 måned, med røntgen
- 3 måneder, 6 måneder, 12 måneder, vurder behovet for røntgen
- Årlig til tannen felles - vurder behovet for røntgen.
Det ble utført systematisk litteratursøk og funnet to systematiske oversikter som omfattet behandling av kun noen typer tannskader. Kunnskapsgrunnlaget består derfor av retningslinjene fra International Association for Dental Traumatology (IADT). Forskning og ekspertvurderinger danner basis for retningslinjene som oppdateres regelmessig.
Anbefalingen er tilpasset norske forhold ved unntak fra IADT-retningslinjene.
Grundig undersøkelse, korrekt diagnostikk, riktig utført førstehjelp, behandling og oppfølging har stor betydning for å hindre utvikling av komplikasjoner etter tannskader.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
Bedre kvalitet i diagnostikk, behandling og oppfølging av tannskader.
Mindre variasjon i tjenesten.
Ingen ulemper funnet.
Kvalitet på dokumentasjonen
Moderat
Verdier og preferanser
Viktige utfall: Korrekt diagnostikk, korrekt behandling, riktig oppfølging, ikke oppgradering av guidelines.
Den relative viktigheten av utfallene er vurdert etter en skala fra 1-9 (høyest):
Korrekt diagnostikk: 9
Korrekt behandling: 9
Riktig oppfølging: 9
Ikke oppdatering av guidelines: 2
Det antas ikke å være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan "folk" verdsetter de viktigste utfallene. Ingen kjente negative utfall
Ressurshensyn
Det forventes besparelser på sikt fordi anbefalingen kan bidra til rett behandling til rett tid og færre kostnadskrevende behandlinger forårsaket av tannskader.
Beskrivelse av inkluderte studier
Systematisk litteratursøk 2014
Ved litteratursøk ble det funnet en relevant Cochrane oversikt som omhandlet behandling av tannskader i permanente tannsett (Belmonte et al., 2013). Den omhandler luksasjonsskader, bruk av antibiotika, typer og lengde av fiksering, reponeringsmetoder og typer legemidler brukt i rotkanalbehandling, men fant ingen studier av høy kvalitet som møtte inklusjonskriteriene (Belmonte et al., 2013).
En systematisk oversikt som ble publisert etter første litteratursøk omhandler behandling av intruderte permanente tenner (Al Khalifa et al., 2014) og inkluderte 3 studier. Oversikten konkluderte med at det tyder på at tenner hvor spontanerupsjon avventes har best prognose, forutsatt at infeksjonskontroll oppnås ved endodontisk behandling, men det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er begrenset.
Guidelines utarbeidet av International Association for Dental Traumatology (IADT)
Retningslinjene består av tre artikler:
- Fractures og luxations of permanent teeth (Bourguignon et al., 2020)
- Avulsion of permanent teeth (eksartikulasjon) (Fouad et al., 2020)
- Injuries in the primary dentition (Day et al., 2020)
Retningslinjene oppfyller ikke kriterier for retningslinjer av god kvalitet, men oppsummerer kunnskap (forskningsbasert og erfaringsbasert) som finnes per i dag.
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)
Referanser
- Belmonte FM, Macedo CR, Day PF, Saconato H, Fernandes Moca Trevisani V : Interventions for treating traumatised permanent front teeth: luxated (dislodged) teeth. Cochrane Database Syst rev 2013;4 CD006203
- Al Khalifa JD, Al Azemi AA : Intrusive luxation of permanent teeth: a systematic review of factors important for treatment decisionmaking. Dent Traumatol 2014;30 16-175
- DiAngelis AJ, Andreasen JO, Ebeleseder KA, Kenny DJ, Trope M, Sigurdsson A, et al. Guidelines for the Management of Traumatic Dental Injuries: 1. Fractures and Luxations of Permanent Teeth. Pediatr Dent 2018;40(6):413-23
- Andersson L, Andreasen JO, Day P, Heithersay G, Trope M, DiAngelis AJ, Kenny DJ, Sigurdsson A, Bourguignon C, Flores MT, Hicks ML, Lenzi AR, Malmgren B, Moule AJ, Tsukiboshi M. Guidelines for the Management of Traumatic Dental Injuries: 2. Avulsion of Permanent Teeth. Pediatr Dent. 2017 Sep 15;39(6):412-419. doi: 10.1111/j.1600-9657.2012.01125.x.
- Malmgren B, Andreasen JO, Flores MT, Robertson A, DiAngelis AJ, Andersson L, Cavalleri G, Cohenca N, Day P, Hicks ML, Malmgren O, Moule AJ, Onetto J, Tsukiboshi M.Guidelines for the Management of Traumatic Dental Injuries: 3. Injuries in the Primary Dentition.Pediatr Dent. 2017 Sep 15;39(6):420-428. doi: 10.1111/j.1600-9657.2012.01146.x.
Tannlege eller tannpleier bør i samarbeid med pasient og foresatte vurdere
- å henvise barn med horisontalt overbitt på 6 mm eller mer til kjeveortoped for vurdering av tidlig kjeveortopedisk behandling
- bruk av tannbeskytter for barn og unge som
- utøver idrett eller aktiviteter med høy risiko for tannskader
- har horisontalt overbitt 6 mm eller mer eller annen tannstilling som gir høy risiko for tannskader, og som det ikke er aktuelt å behandle kjeveortopedisk.
Tannlege eller tannpleier bør være oppmerksom på at
- enkelte diagnoser eller tilstander kan gi høy risiko for tannskader, og bør vurdere behovet for forebyggende tiltak i samarbeid med pasient og foresatte
- det kan være utfordrende å finne gode tannbeskyttere til barn og unge som har bitt- eller tannstillingsavvik eller som er under aktiv kjeveortopedisk behandling, og bør vurdere tiltak i samarbeid med kjeveortoped, pasient og foresatte.
Økt risiko for tannskader kan eksempelvis forekomme
-
hos barn og unge med funksjonshemning, epilepsi, cerebral parese, ADHD eller hos svært aktive barn.
- hos barn og unge som praktiserer
- kontaktidrett, for eksempel ishockey eller håndball
- hestesport
- sykkelsport
Tannbeskyttere:
- Prefabrikkerte tannbeskyttere som varmes i vann og tilpasses individuelt er et godt alternativ for barn og unge
- de må skiftes ut i takt med barnets vekst, tann- og bittutvikling
- Det kan være en utfordring å få laget gode tannbeskyttere for pasienter med bitt- og tannstillingsavvik, og de som er under aktiv kjeveortopedisk behandling
- Ved behov kan tannbeskytter fremstilles ved pasientens behandler på tannklinikken.
Kjeveortopedisk behandling
Tannregulering av barn og unge er ikke gratis, men noen diagnoser kan utløse rett til stønad fra folketrygden. Barn og unge med overbitt på 6 mm eller mer kan per 2021 få refusjon gitt at noen tilleggskriterier oppfylles.
Tannskader hos barn og unge kan medføre behov for langvarig og omfattende behandling.
Kjeveortopedisk behandling av stort overbitt
Forskningsgrunnlaget består av flere systematiske oversikter som viser at barn med overbitt over 3 mm har økt risiko for dentale traumer, at risikoen øker med størrelsen på overbittet og at tidlig behandling av store overbitt (to-fase behandling) kan redusere risiko for traumer sammenlignet med en-fase behandling i ungdomsalder. Nyere oversikter konkluderer med en økt risiko for traume ved overbitt større enn 5 mm i det permanente tannsettet (Arraj et al., 2019), at stort overbitt kan doble risikoen for tannskader på fortennene (Petti 2015) og at tidlig kjeveortopedisk behandling av fremstående fortenner reduserer forekomst av traumer mer effektivt enn behandling i ungdomsårene (Batista et al., 2018).
Noe om dilemmaet med at kjeveortopedisk behandling er kostbar (vise til ressurshensyn), kan føre til at ikke alle barn får den behandlingen de burde hatt
Tannbeskytter
Forskningsgrunnlaget dokumenterer at bruk av tannbeskytter reduserer risikoen for tannskader ved utøvelse av kontaktidrett (Knapik et al., 2007, Fernandes et al., 2019). Det er sannsynlig at andre idretter eller aktiviteter som medfører fall eller slag mot ansiktet gir en økt risiko for tanntraumer og at tannbeskyttere kan redusere risikoen.
Jamfør tannhelsetjenesteloven § 1-2 og § 1-3 skal fylkeskommunen sørge for nødvendig forebyggelse og prioritere forebyggende tiltak foran behandling. Hvis forebygging av tannskader anses å være en del av den offentlige tannhelsetjenestens oppgaver, skal tannhelsetjenesten dekke utgiftene.
Denne type tjenester, å fremstille tannbeskyttere til barn og unge som trenger det, har nok ikke vært vanlig og det har ikke kommet til uttrykk tidligere som en forventning fra statlige helsemyndigheter. Men det faglige innholdet i det rettslige forsvarlighetsbegrepet vil endres over tid og i takt med kunnskapsutviklingen. Nå foreligger det dokumentasjon på at tiltaket har effekt for barn og unge som generelt har høy risiko for tannskader eller som utøver idrett eller aktiviteter som gir høy risiko for tannskader. Helsedirektoratet mener på denne bakgrunn at fylkeskommunen skal dekke utgiftene.
Om risikoen for tannskade er høy er opp til tannlege eller tannpleier å vurdere ut fra denne anbefalingen, kunnskap om pasienten og egen erfaring.
Fordeler og ulemper
Tidlig kjeveortopedisk behandling:
Fordeler
- Kan forebygge tannskader
- Store overbitt kan være en psykisk belastning for barn.
- Kan medføre at flere barn med habiliteringsbehov henvises kjeveortoped for vurdering av bittforhold.
Ulemper:
- Tannregulering i ung alder kan være krevende for noen barn
- Tannregulering medfører en kostnad for foresatte
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene for de fleste
Tannbeskyttere:
Fordeler:
- Kan forebygge tannskader
Ulemper:
- Noen barn kan syns det er krevende å bruke tannbeskytter
- Tannbeskytteren må skiftes etter hvert som barnet vokser og tannsettet utvikles
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene for de fleste
Kvalitet på dokumentasjonen
Moderat
Verdier og preferanser
Viktige utfall: Reduksjon i antall tannskader, reduksjon i alvorlighet av tannskader
Den relative viktigheten av utfallene over er vurdert etter en skala fra 1-9 (høyest):
Reduksjon i antall tannskader: 9
Reduksjon i alvorlighet av tannskader: 9
Det antas å ikke være betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Ingen kjente negative utfall.
Ressurshensyn
Henvisning av barn og unge til kjeveortoped for å vurdere tidlig kjeveortopedisk behandling
Tiltaket vil ikke ha økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen. Tvert imot vil fylkeskommunen ved den offentlige tannhelsetjenesten spare utgifter på lengre sikt fordi tannskader forebygges og utgifter til framtidig behandling av tannskader unngås.
Barn og unges foresatte vil få utgifter ved tiltaket fordi kjeveortopedisk behandling ikke finansieres av fylkeskommunen. Folketrygden gir refusjon for deler av behandlingsutgiftene, der størrelsen på refusjonen avhenger av diagnose og eventuelt andre kriterier i forskriften (lenke her). På lang sikt vil barnet eller ungdommen som voksen spare utgifter for (grunnet) behandling og vedlikehold av tenner som kunne blitt (ble) skadet, hvis ikke skaden ble registrert som en yrkesskade (ved eller på vei til skolen) eller foresatte hadde privat forsikring.
Tannbeskyttere
Tiltaket er anbefalt hvis barnet eller ungdommen har høy risiko for tannskader eller utøver idrett eller regelmessige aktiviteter som medfører høy risiko. Prefabrikkerte tannbeskyttere er et godt alternativ for mange og medfører en mindre kostnad for tannhelsetjenesten selv om tannbeskytteren må skiftes ut i takt med barnets vekst og tannutvikling.
På lengre sikt kan tannskader medføre større kostnader for tannhelsetjenesten, grunnet behandling og vedlikehold av de skadde tennene. Det kan dessuten redusere både tannhelse og livskvalitet for den det gjelder. Barn og unge med høy risiko for tannskader vil ha stor nytte av forebyggende tiltak.
Beskrivelse av inkluderte studier
Kjeveortopedisk behandling av stort overbitt
Systematisk litteratursøk i 2014 resulterte i to systematiske oversikter av moderat kvalitet som omhandlet sammenheng mellom overbitt og tannskader:
- Nguyen et al.,1999 inkluderte 11 studier publisert fra 1959-1996. Oversikten fant at barn med overbitt større enn 3 mm har to ganger så stor risiko for skader på fortenner enn barn med overbitt mindre enn 3 mm. Risikoen økte med økende overbitt. Risiko for skade var høyere for jenter enn for gutter med overbitt av samme størrelse.
- Petti 2015 inkluderte 54 studier (barn, ungdom og voksne) og konkluderte med at stort overbitt kan doble risikoen for tannskader på fronttennene.
En systematisk Cochrane oversikt funnet utenfor søk ble inkludert:
- Thiruvenkatachari et al., 2013 konkluderte med at tidlig behandling av store overbitt (2-fase behandling) reduserte risiko for tannskader sammenlignet med en-fase behandling i ungdomsalder.
Oppdatert søk i 2019 fant to systematiske oversikter:
- En systematisk litteraturoversikt og meta- analyse (Arraj et al., 2019) undersøkte sammenheng mellom størrelse på overbitt og tannskader. Konklusjonen var at det finnes en sammenheng og det foreligger høyere risiko for traume i alle aldre og tannsett:
- primære tannsettet(barn 0-6 år) ved overbitt >=3mm(OR 3,37).
- blandingstannsettet ved overbitt >5 mm(OR 2,43)
- permanente tannsettet (Barn 12 år) ved overbitt >=5mm(OR1,81)
- I en Cochrane rapport (Batista et al., 2018) som er basert på 27 RCT og data fra 1251 deltagere, er konklusjonen at tidlig kjeveortopedisk behandling for barn med fremstående fortenner reduserer forekomst av traumer mer effektivt enn behandling i ungdomsårene.
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)
Referanser
- Nguyen QV, Bezemer PD, Habets L, Prahl-Andersen B : A systematic review of the relationship between overjet size and traumatic dental injuries. Eur J Orthodontics 1999;21(5):503-515
- Petti S : Over two hundred million injuries to anterior teeth attributable to large overjet: a meta-analysis. Dent traumatol 2015;31: 1-8
- Thiruvenkatachari B, Harrison JE, Worthington HV, O'Brien KD : Orthodontic treatment for prominent upper front teeth (Class II malocclusion) in children. Cochrane Database Syst Rev 2013;11 CD003452
- Arraj GP, Rossi-Fedele G, Dogramaci EJ. The association of overjet size and traumatic dental injuries - a systematic review and meta-analysis. Dent Traumatol 2019;06:06.
- Batista KB, Thiruvenkatachari B, Harrison JE, O'Brien KD. Orthodontic treatment for prominent upper front teeth (Class II malocclusion) in children and adolescents. Cochrane Database Syst Rev. 2018 Mar 13;3:CD003452. doi: 10.1002/14651858.CD003452.pub4. Review. PMID: 29534303
Beskrivelse av inkluderte studier
Litteratursøk i 2014 fant en systematisk oversikt som omhandlet bruk av tannbeskytter for å forebygge tannskader ved kontaktidrett:
- Knapik et al., 2007. Oversikten hadde moderat kvalitet og inkluderte 14 studier publisert fra 1956-2005. Det var stor metodeforskjeller i studiene og de omfattet bruk av tannbeskytter ved utøvelse av kontaktidrett (amerikansk fotball, basketball og rugby). Resultatene viste at bruk av tannbeskytter reduserte risikoen for orofaciale skader. Resultatene tyder på at risikoen for orofacial skade økte med 1,6-1,9 hvis tannbeskytter ikke ble benyttet. Det ble ikke funnet forskjell mellom typer materialer (moderne typer materialer) med hensyn til evne til å absorbere og fordele kraft ved skader. Det ble ikke funnet tilstrekkelig evidens for å si at bruk av tannbeskytter reduserer risiko for hjernerystelse.
Oppdatert søk i 2019, identifiserte en systematisk oversikt og meta- analyse
- Fernandes et al., 2019, som undersøkte bruk av tannbeskytter og forekomst av tannskader og dento-alveolære traumer blant idrettsutøvere. Konklusjonen etter evaluering ved GRADE metodikk, var at bruk av tannbeskytter reduserer forekomsten av dento-alveolære traumer ved kontaktidrett.
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)
Referanser
- Knapik JJ, Marshall SW, Lee RB, Darakjy SS, Jones SB, Mitchener TA, delaCruz GG, Jones BH : Mouthguards in sport activities: history, physical properties and injury prevention effectiveness. Sports Medicine 2007;37(2):117-44
- Fernandes LM, Neto JCL, Lima TFR, Magno MB, Santiago BM, Cavalcanti YW, et al. The use of mouthguards and prevalence of dento-alveolar trauma among athletes: A systematic review and meta-analysis. Dent Traumatol 2019;35(1):54-72.
Tannlege og tannpleier bør samarbeide og sørge for at barn og unge med tannutviklingsforstyrrelser får
- diagnostisert og utredet tilstanden tidlig
- henvisning til spesialist i pedodonti ved behov
- skriftlig dokumentasjon på diagnose og affiserte tenner
- utarbeidet behandlings- og oppfølgingsplan, eventuelt i samarbeid med spesialist i pedodonti, kjeveortopedi eller protetikk
- utført forebyggende tiltak og fluorlakk ved hver konsultasjon, se egen anbefaling
Tannlege eller tannpleier bør
- følge opp barn med mineraliseringsforstyrrelser på andre primære molar for å avdekke affiserte seksårsmolarer (Molar Incisor Hypomineralisation, MIH) tidlig.
For behandling av tannutviklingsforstyrrelser, se Praktisk.
Tannutviklingsforstyrrelser kan inndeles i:
-
Lokale (begrenset til en eller noen tenner)
Årsaker kan være
- traumer mot primære tenner som skader underliggende permanente anlegg
- dental mutilering på grunn av rituell fjerning av tannanlegg
- lokal infeksjon ved tannanlegg
- idiopatisk (for eksempel MIH)
-
Generelle (alle tenner eller symmetriske tenner i tannsettet)
- kronologiske (knyttet til tidspunktet for påvirkningen)
- feilernæring
- forgiftning
- infeksjon
- metabolsk
- ikke-kronologiske
- genmutasjoner
- amelogenesis imperfekta
- dentinogenesis imperfekta
- sykdom, syndromer
- langvarig sykdom eller miljøpåvirkning
- kronisk sykdom
- kronisk miljøpåvirkning, eksempelvis dental fluorose (fluor i brønnvann, grunnvann i andre land).
- genmutasjoner
- kronologiske (knyttet til tidspunktet for påvirkningen)
Oversikt over tannutviklingsforstyrrelser er hentet fra Espelid et al., 2016, Pediatric Dentistry. A Clinical Approach. 3rd ed. Wiley-Blackwell 2016.
Journal for utviklingsforstyrrelser i tannemalje (Ivar Espelid Universitetet i Oslo), kan være et nyttig verktøy for å stille riktig diagnose.
Behandling- og oppfølgingsplan
- Vurder behovet for behandling og oppfølging individuelt. Ikke alle tannutviklingsforstyrrelser er behandlingstrengende, for eksempel mild form av fluorose, MIH og amelogenesis imperfekta.
- Dental fluorose kan graderes med Thylstrup Fejerskovs (TF) indeks 1976
- Utarbeid en kortsiktig- og langsiktig behandlings- og oppfølgingsplan i et livsperspektiv.
- Trekk inn relevant tverrfaglig kompetanse og involver pasient og foresatte.
- Hypomineralisert emalje på primære andre molar er prediktivt for MIH. Følg derfor opp frembrudd av seksårsmolarene.
Nøkkelspørsmål ved alvorlig tannutviklingsforstyrrelse på seksårsmolarer
- Er det MIH eller en annen tannutviklingsforstyrrelse?
- Har barnet smerter eller problemer som krever rask behandling?
- Hvordan er prognosen for seksårsmolarene?
- Er det aktuelt å ekstrahere?
- Er stålkroneterapi indisert?
- Er det behov for premedikasjon, sedasjon og eventuelt behandling i generell anestesi?
- Hva er riktige kontrollintervaller?
Behandling
1. Innledende behandling
- Avhjelp smerte, hindre ytterligere avskalling, sørg for god tannhygiene, beskytt svak emalje og tilfør fluor.
- Kjemisk herdende glassionomer er førstevalget når det gjelder restaureringsmateriale, også ved fissurforsegling
- Kompositt og stålkroner kan være et alternativ
- Kompositt kan benyttes på tenner med hypoplasi (emaljedefekt), eksempelvis Amelogenesis imperfekta hypoplasitypen eller hypoplasi som har oppstått etter traume i melketannsett
2. Observasjonsfase
- Avhjelp smerte hvis tannen fortsatt er smertefull
- Avhjelp estetiske problemer og motvirke symptomer og ytterligere skade på affiserte tenner.
- Evaluer tiltak og behov
- Planlegg mer permanent behandling i 8-10-årsalder, eventuelt i samarbeid med spesialist i pedodonti og kjeveortopedi og eventuelt andre spesialister.
- Kjeveortopediske momenter som bittfeil og agenesier inngår i vurderingen av eventuelle ekstraksjoner.
- Vurder prognosen for annen terapi som bruk av støpte kroner og innlegg kontra konvensjonelle restaureringer i plastiske fyllingsmaterialer.
3. Permanent behandling
- Restaurer med vevsbesparende direkte fyllingsterapi.
- Kompositt er førstevalget og kavitetsbegrensningen skal ligge i frisk emalje.
- Gullinnlegg eller keramisk innlegg.
- Fullkroneterapi.
- Ekstraksjon og eventuell kjeveortopedisk behandling.
- Ekstraksjoner av MIH-affiserte seksårsmolarer kan planlegges sammen med kjeveortoped og gjennomføres med godt resultat ved 6–10 årsalder. Andre molar vil ofte eruptere på sekserens plass uten behov for regulering.
- Fortenner med mild til moderat og ikke for dyp estetisk skjemmende hypomineralisering (opasitet) kan behandles med mikroabrasjon og ved behov i kombinasjon med bleking
- Estetisk behandling med resininfiltrasjon eller estetisk fyllingsterapi kan være et alternativ dersom minst mulig invasiv behandling ikke fører frem
Behandling ved MIH
Det er ofte ising fra den affiserte tannen som fører til dårlig tannpuss, mye plakk, hypersensitiv tann, enda mindre tannpuss. Forebyggende tiltak som er tilpasset det enkelte barn kan lindre symptomer og utsette behovet for restaurerende behandling.
- Hold affiserte tenner symptomfrie ved bruk av fluor og fjerning av plakk. Benytt solobørste, fluortannkrem og lunkent vann.
- MIH-tenner med symptomer: Sett opp timer minst en gang i måneden for å fjerne plakk og påføre fluorlakk. Etter hvert når hygienen stabiliserer seg og symptomene avtar, kan intervallet økes til to og tre måneder.
Mildt til moderat affiserte tenner:
- Restaurering med kompositt kan være et egnet behandlingsvalg.
Alvorlig affiserte tenner:
- Benytt gjerne glassionomersement for å avhjelpe smerte og tap av emalje til det er mulig å tilpasse stålkoner.
- Stålkroner hindrer smerte og tap av tannsubstans frem til permanent behandling utføres, se punkt 3 for alternativer.
- Ekstraksjon av MIH-affiserte seksårsmolarer:
- Vurder dette i samarbeid med spesialist i pedodonti og kjeveortoped ved 6–10 årsalder. Ved gunstige forhold, kan 12-årsjekselen eruptere på sekserens plass uten behov for regulering.
Voksne personer
Personer som ikke lenger har rett til vederlagsfrie eller delvis finansierte offentlige tannhelsetjenester, vil i stor grad oppsøke privat tannhelsetjeneste og dokumentasjon av diagnose er viktig.
- Gi pasienten kopi av behandlingsplan. Digipost kan eventuelt benyttes.
- Gi pasienten tannlegeerklæring med diagnose
- Gi pasienten brev til fastlegen med aktuell informasjon som kan legges inn i kjernejournalen
- Informer pasienten om at tannutviklingsforstyrrelser kan kvalifisere for stønad til tannbehandling ved Lov om folketrygd, se Folketrygdloven § 5-6, § 5-6 a og § 5-25 – Undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom og skade.
Forskningsgrunnlaget viser at tannutviklingsforstyrrelser er forskjellige og har ulik alvorlighetsgrad. Tidlig diagnostikk og individuell plan for behandling, forebyggende tiltak og oppfølging er viktig for de affiserte tennenes prognose og pasientens livskvalitet, ved å utsette behov for restaurerende behandling og lindre eventuelle symptomer hos pasientene.
Det er dokumentert at barn med mineraliseringsforstyrrelser på andre melkemolar har større sannsynlighet for at de permanente seksårsmolarene også er affisert. Tidlig diagnose på seksårsmolarene og forebyggende tiltak kan redusere komplikasjoner ved Molar Incisor Hypomineralisation (MIH).
Gjennomsnittlig forekomst av MIH er om lag 13%, vist ved en meta- analyse (Schwendicke et al., 2018). Tilsvarende tall er funnet i en studie fra Nord-Norge (Schmalfuss et al., 2016).
Fordeler og ulemper
Fordeler: Rett behandling til rett tid
Ingen ulemper funnet.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav
Verdier og preferanser
Det antas ikke å være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Ingen kjente negative utfall.
Den relative viktigheten av utfallene over er vurdert etter en skala fra 1-9 (høyest):
Bevare tannsubstans: 9
Lindre symptomer/hindre smerte: 9
Bevare bitthøyde: 9
Få omgjøringer av behandling: 8
Ressurshensyn
Kostnadene kan øke siden tannhelsepersonell jevnt over bruker mer tid på disse pasientene, og henviser flere til spesialist i pedodonti.
Anbefalingen kan på lengre sikt være besparende grunnet god oppfølging og at større behandlinger som resultat av akutte tilstander reduseres.
Tiltakene er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp jf. helsepersonelloven.
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlag:
- Systematisk litteratursøk i 2014 fant 3 systematiske oversikter som var relevante (Jälevik 2010, Lygidakis 2010, Dashash et al., 2014)
- Oppdatert søk i 2019 identifiserte en systematisk oversikt (Garot et al., 2018), en konsensusartikkel (Lygidakis et al., 2010)
- En primærstudie (Schmalfuss et al., 2016), en systematisk oversikt og meta analyse (Schwendicke et al., 2018) og en utredning av Socialstyrelsen 2014 ble identifisert ved eget søk.
Prevalens og diagnostikk - Molar Incisor Hypomineralisation (MIH)
Den systematisk oversiktsartikkelen av Jälevik 2010, ble vurdert til å ha lav metodologisk kvalitet. Oversikten inkluderte 24 studier og konkluderte med at det ikke var mulig å sammenligne funn i studiene på grunn av stor variasjon i diagnostiske kriterier og indekser brukt for å registrere MIH, aldersgrupper som ble undersøkt etc.
En systematisk oversikt og meta-analyse (Garot et al., 2018) undersøkte om hypomineralisert emalje på andre primære molarer er et prediktivt tegn på MIH. Fem studier ble inkludert i meta- analysen og 14 i den systematiske oversikten. Selv om studiene var heterogene (varierende antall deltagere og karies risiko), så var konklusjonen at hypomineralisert emalje på andre primære molarer er prediktivt for MIH og at tidlig deteksjon og forebyggende tiltak kan redusere komplikasjoner ved MIH.
En studie blant 16 åringer (n=794) i Nord- Norge (Schmalfuss et al., 2016) fant 13,9% forekomst av MIH. Dette stemmer overens med gjennomsnittlig forekomst av MIH på 13,1% funnet i en systematisk litteraturoversikt og metaanalyse, basert på 99 studier med 113 144 personer fra 42 land (Schwendicke et al., 2018). Forfatterne påpekte samtidig at det var signifikante forskjeller mellom land og regioner, noe som delvis kan forklares ved metodeforskjeller som ulik indeks, ulik alder i gruppene og ulik kariesforekomst.
Behandling og oppfølging (MIH)
En systematisk litteraturoversikt med lav til moderat metodologisk kvalitet, inkluderte 11 studier og konkluderte med at kunnskap om behandling av MIH er begrenset til kasus-rapporter og få kliniske studier. Individuelt rettede forebyggende programmer kan utsette behov for restaurerende behandling og lindre evt. symptomer hos pasientene. Kompositt ble anbefalt som førstevalg ved behandling av mildt til moderat affiserte av tenner og i alvorlige tilfeller av MIH anbefales det midlertidige løsninger frem til permanente løsninger kan benyttes(Lygidakis 2010).
Best clinical practice guidance utarbeidet av EAPD i 2010 (Lygidakis et al., 2010) omhandler prevalens, diagnostikk, etiologi og behandling av MIH hos barn og unge. Dokumentet er ikke kunnskapsbasert i sin helhet, men har klinisk relevans. Når det gjelder de alvorlig affiserte molarene anbefales også bruk av stålkroner, ekstraksjon eller protetikk.
Behandling av dentale utviklingsforstyrrelser
En systematiske Cochrane oversikt (Dashash et al., 2014) hadde som formål å sammenligne forskjellige restaureringsmaterialer og teknikker som brukes i behandling av tenner med Amelogenesis imperfecta. Søket fant ingen studier som tilfredsstilte inklusjonskriteriene om randomiserte kliniske studier
Utredning fra Statens beredning för medicinsk och social utvärdering, Sosialstyrelsen, Sverige, 2014, konkluderer med at det mangler vitenskapelig støtte for at en type restaureringsmateriale gir bedre behandlingsresultat enn andre ved behandling av mineraliseringsforstyrrelser i emalje og dentin hos barn og unge. Basert på observasjonsstudier konkluderte rapporten:
- Genetiske mineraliseringsforstyrrelser restaureres fortrinnsvis med fyllingsmaterialer eller protetiske erstatninger
- Ervervede mineraliseringsforstyrrelser restaureres med fyllingsmaterialer eller protetiske erstatninger og med bleking eller mikroabrasjon av tannemalje
- Mineraliseringsforstyrrelser med ukjent etiologi restaureres med fyllingsmaterialer eller protetiske erstatninger eller mikroabrasjon av tannemalje
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (PDF)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (PDF)
Referanser
- «Behandling av mineraliseringsstörningar i emalj och dentin en systematisk kartläggning av restaureringsmaterial för barn- och ungdomstandvården», Sosialstyrelsen, Sverige, 2014
- Lygidakis NA : Treatment modalities in children with teeth affected by molar-incisor enamel hypomineralisation (MIH):A systematic review. Eur Arch Paediatr Dent 2010;11(2):65-74
- Jalevik B : Prevalence and Diagnosis of Molar-Incisor- Hypomineralisation (MIH): A systematic review. Eur ArchPaediatr Dent 2010;11(2):59-64
- Lygidakis NA, Wong F, Jälevik B, Vierrou A-M, S. Alaluusua S, Espelid I. Best Clinical Practice Guidance for clinicians dealing with children presenting with Molar-Incisor-Hypomineralisation (MIH) An EAPD Policy Document. Eur Arch Paediatr Dent. 2010 Apr;11(2):75-81.
- Garot E, Denis A, Delbos Y, Manton D, Silva M, Rouas P. Are hypomineralised lesions on second primary molars (HSPM) a predictive sign of molar incisor hypomineralisation (MIH)? A systematic review and a meta-analysis. J Dent 2018;72:8-13
- Schmalfuss A, Stenhagen KR, Tveit AB, Crossner CG, Espelid I.Canines are affected in 16-year-olds with molar-incisor hypomineralisation (MIH): an epidemiological study based on the Tromsø study: "Fit Futures" Eur Arch Paediatr Dent 2016 Apr;17(2):107-13.
- Schwendicke F, Elhennawy K, Reda S, Bekes K, Manton DJ, Krois J. Global burden of molar incisor hypomineralization. J Dent 2018 Jan;68:10-18.
- Dashash M, Yeung CA, Jamous I, Blinkhorn A : Interventions for the restorative care of amelogenesis imperfecta in children and adolescents. Cochrane Database Syst Rev 2013;(6):CD007157
Tannlege og tannpleier bør samarbeide og sørge for at barn og unge med dentale erosjoner får
- tidlig diagnose og årsaksrettet utredning
- forebyggende tiltak rettet mot årsakene og behandling
- individuelt tilpasset oppfølging.
Tannlege bør ved mistenkt gastroøesofageal reflukssykdom (GØRS) eller spiseforstyrrelser
- tilby seg å kontakte pasientens fastlege om videre utredning eller
- anbefale pasient eller foresatte å bestille time hos fastlegen
- tilby seg å sende nødvendig dokumentasjon til fastlegen med kopi til pasienten eller
- sende dokumentasjonen med pasient eller foresatte
- sørge for god informasjonsutveksling med fastlegen og videre oppfølging av pasienten
Tiltakene forutsetter at pasient og eventuelt foresatte er godt informert og samtykker (ikke motsetter seg tiltakene).
Årsaksrettet utredning
- Vurder om erosjonen er aktiv eller inaktiv
- Kostholdsanamnese over flere dager (mat og drikke)
- Salivasekresjon
- Legemidler eller sykdommer
- Trening, idrett
Forebyggende tiltak og behandling av dentale erosjoner
- Informer og motiver for et kosthold som reduserer risiko for utvikling av erosjoner, se anbefalingen om kostholdsveiledning.
- Unngå hyppig inntak av syreholdig mat og drikke, eksempelvis brus, juice og sure godterier.
- Fluorskylling, fluortabletter og tannkrem med arginin og kalsiumkarbonat eller kaliumnitrat kan brukes mot ising.
- Salivastimulerende produkter ved redusert sekresjon.
- Operativ behandling ved behov og med vevsbesparende direkte teknikk med kompositt.
Oppfølging
- Følg opp og vurder progresjonen av erosjonene ved hver konsultasjon eksempelvis ved gradering, foto eller studiemodeller.
- Vurder individuelt behovet for mer og tilpasset oppfølging.
Gastroøesofageal reflukssykdom (GØRS)
- Noen pasienter er ikke klar over at de har gastroøesofageal refluks («stille refluks»)
Spiseforstyrrelser eller andre tilstander med oppkast
Dentale erosjoner kan ha sammenheng med en spiseforstyrrelse med oppkast, for eksempel bulimi, og andre tilstander med hyppig oppkast. Erosjoner hos pasienter med spiseforstyrrelse kan også være forårsaket av valg av sur mat og drikke.
- Gi pasienten nødvendig informasjon ved mistanke om spiseforstyrrelse, men gå varsomt fram.
- Spør om pasienten er til behandling i helsetjenesten og om samtykke til å kontakte behandler. Samarbeid med relevant helsepersonell er viktig for å gi god tannbehandling og stanse videre utvikling av erosjonene eller forebygge at nye erosjoner oppstår.
Forskningsgrunnlaget fra søk etter systematiske litteraturoversikter er noe begrenset og kvaliteten på dokumentasjonen er lav, men viser at individer som drikker mye brus eller sur juice eller spiser sure godterier, har økt risiko for utvikling av dentale erosjoner. Det samme gjelder barn og unge med gastroøsofageal refluxsykdom (GØRS) og oppkast. Faktorer som øker det erosive potensialet til et produkt (mat, drikke, godterier, legemidler) er lav pH og høy bufferkapasitet. Høy kalsiumkonsentrasjon kan redusere produktets erosivitet. Forskningsgrunnlaget fra søk etter konsensusrapporter som er basert på litteratursøk og ekspertuttalelser, støtter dette og konkluderte med at det er viktig med tidlig diagnose og adekvate forebyggende tiltak for å forebygge nye og progresjon av eksisterende erosjonslesjoner. Det er derfor avgjørende å kjenne til årsaksfaktorene og interaksjonene mellom dem. For pasienter hvor kostholdsfaktorer kan være årsaken til erosjoner anbefales det å redusere frekvensen for inntak av syreholdig mat og drikke, å unngå spise- og drikkevaner som forlenger syrekontakt med tenner og å velge trygge alternativer, som mat og drikke beriket med kalsium eller vann og melkeprodukter.
Forekomst av dentale erosjoner kan ha sammenheng med spiseforstyrrelser eller GØRS. Tannleger kan ikke skille mellom disse to. Noen ganger kan sykdommene bli oppdaget av tannhelsepersonell. I slike tilfeller kan det være viktig å anbefale pasienten å kontakte fastlege for å bidra til at pasienten får rett diagnose.
Det er konsensus om at pasienter med risiko for å utvikle erosjoner alltid bør bruke fluoridtilskudd i tillegg til tannkrem, og fortrinnsvis de som inneholder tinnfluorid (basert på in situ studier).
Fordeler og ulemper
Fordeler:
Anbefalingen kan bidra til rett behandling på rett tid og at videre utvikling av erosjoner forebygges.
Systemiske sykdommer kan oppdages av tannhelsepersonell
Ingen ulemper funnet.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav
Verdier og preferanser
Det antas ikke å være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Ingen kjente negative utfall.
Den relative viktigheten av utfallene over er vurdert etter en skala fra 1-9 (høyest):
Reduksjon i omfanget av store erosjonsskader: 9
Rett diagnostikk og behandling av GØRS: 9
Ressurshensyn
Det forventes ikke vesentlig økning i kostnader eller ressursbruk.
Tiltaket kan være besparende på sikt både for tannhelsetjenesten, pasienter og samfunn.
Beskrivelse av inkluderte studier
Utredning av årsaksfaktorer og forebyggende behandling ved dentale erosjoner
Forskningsgrunnlaget er basert på litteratursøk utført av Helsedirektoratets bibliotek, etter systematiske oversiktsartikler og konsensusrapporter.
To konsensusrapporter(Carvalho et al., 2014, Lussi et al., 2014) konkluderte med at det er viktig med tidlig diagnose og adekvate forebyggende tiltak og at det derfor er avgjørende å kjenne til årsaksfaktorene og interaksjonene mellom dem.
Tre litteraturoversikter så på gastroøsofageal refluxsykdom (GØRS/GERD) og risiko for dentale erosjoner (Firouzei et al., 2011, Pace et al., 2008, Tolia 2009). Oversiktene ble vurdert til å ha moderat til lav metodologisk kvalitet og de inkluderte studiene hadde høy risiko for skjevheter. Blant barn og ungdom med GØRS varierte forekomst (prevalens) av erosjon fra 14-87 % og GØRS var assosiert med høyere erosjonsforekomst.
To systematiske oversikter så på kostholdsfaktorer og risiko for dentale erosjoner (Li & Dong 2012, Salas et al., 2015). Forskningsgrunnlaget ble vurdert med GRADE.
- Li et al., 2012 var vurdert til å ha lav/moderat kvalitet. Oversikten så på sammenhengen mellom kost og dentale erosjoner. Den omfattet 9 studier og det ble funnet sammenheng mellom forekomst av erosjoner og inntak av brus og vitamin C-tabletter, men det var ikke mulig å skille ut frekvens av inntak og utvikling av erosjoner.
- Salas et al., 2015 ble vurdert til god metodologisk kvalitet. Oversikten så på kostholdsfaktorer og risiko for dentale erosjoner, og inkluderte 13 studier (8-19 åringer). Oversikten konkluderte med at høyt inntak av brus, sure godterier/snacks og sur juice økte risikoen for erosjoner, mens melk og yoghurt reduserte risikoen.
Oppdatert søk identifiserte en relevant konsensusrapport(basert på systematisk litteraturgjennomgang og ekspert uttalelser) fra European Federation of Conservative Dentistry i 2015 om diagnostikk og behandling av dentale erosjoner (Carvahlo et al., 2015). Konsensus består av tre råd for pasienter hvor kostholdsfaktorer kan være årsaken til erosjoner og det er å redusere frekvensen for inntak av syreholdig mat og drikke, unngå spise- og drikkevaner som forlenger syrekontakt med tenner og velge trygge alternativer, som mat og drikke beriket med kalsium eller vann og melkeprodukter.
Fluor
Litteratursøk på systematiske oversikter ga ingen treff. Ved kontrollsøk ble en systematisk oversikt funnet og inkludert som relevant:
- Oversikten så på effekten av fluor (fluortannkrem og fluorlakk) for å forebygge erosjoner (Zini et al., 2014), og ble vurdert til å ha lav metodologisk kvalitet. Den inkluderte fire eksperimentelle studier (in situ) på voksne med få deltagere og kort oppfølgingstid og konkluderte med at det ikke er nok dokumentasjon til å trekke konklusjoner om effekten av fluor for forebygging av dentale erosjoner. Overføringsverdien synes derfor meget begrenset. I resultattabellen presentert i artikkelen er forskningsgrunnlaget vurdert med GRADE og funnet å ha veldig lav kvalitet.
Ved oppdatert søk ble det også funnet en systematisk oversikt og to konsensusartikler:
- En konsensusrapport fra European Federation of Conservative Dentistry om diagnostikk og behandling av dentale erosjoner (Carvalho et al., 2015) fremhevet at fluormidler som inneholder tinn (munnskyll og tannkrem) er potensielt effektive for å redusere progresjon av dentale erosjoner. Produktene er ikke tilgjengelige i Norge.
- En systematisk oversikt (Lussi et al., 2019) undersøkte gjeldende grunnlag for bruk av fluor for å forebygge dentale erosjoner hos barn og unge. Konklusjonen var at for å stanse erosiv tannslitasje er det aller viktigst å detektere årsakene til erosjonslesjonene og modifisere dem. I tillegg bør pasienter med risiko for dentale erosjoner alltid bruke fluortilskudd som fortrinnsvis inneholder tinnfluorid (SnF2).
- En konferanseartikkel (Twetman 2015) undersøkte blant annet evidens for primær og sekundær forebygging av erosjoner. Forskningsgrunnlaget for å forebygge erosjoner med konvensjonelle fluortilskudd var lavt (evaluert ved GRADE).
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 - risikofaktorer (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 - risikofaktorer (pdf)
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 - fluorider (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 - fluorider (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 - diagnose, forebygging, behandling (pdf)
Referanser
- Carvalho TS, Lussi A, Jaeggi T, Gambon DL. Erosive tooth wear in children. Monogr Oral Sci 2014;25:262-78
- Lussi A, Carvalho TS. Erosive tooth wear: a multifactorial condition of growing concern and increasing knowledge. Monogr Oral Sci 2014;25:1-15
- Firouzei MS, Khazaei S, Afghari P, Savabi G, Savabi O, Keshteli AH, et al. : Gastroesophageal reflux disease and tooth erosion: SEPAHAN systematic review no. 10. Dental Research Journal 2011;8(Suppl 1):1-S14
- Pace F, Pallotta S, Tonini M, Vakil N, Bianchi PG : Systematic review: gastro-oesophageal reflux disease and dental lesions. Aliment Pharmacol Ther 2008;27(12):1179-1186
- Tolia V, Vandenplas Y : Systematic review: the extra-oesophageal symptoms of gastro-oesophageal reflux disease in children. Aliment Pharmacol Ther 2009;29(3):258-272
- Li H, Zou Y, Ding G : Dietary factors associated with dental erosions: A meta-analysis. PLOS ONE 2012;7 e42626
- Salas MMS, Nascimento GG, Vargas-Ferreira F, Tarquinio SBC, Huysmans MCDNJM, Demarco FF :Diet influenced tooth erosion prevalence in children and adolescents: Results of a meta-analysis a nd meta-regression. J Dent 2015:43;865-875.
- Carvalho TS, Colon P, gans C, Huysmans MC, Lussi A, Schlueter N, Schmalz G, Shellis RP, Tveit AB, Wiegand A : Consensus report of the European Federation of conservative conservative Dentistry: erosive tooth wear-diagnosis and management. Clin Oral Invest 2015;19 1557-1561
- Zini A, Krivoroutski Y, Vered Y : Primary prevention of dental erosion by calcium and fluoride: a systematic review. Int J Dent Hygiene 2014;12 17-24
- Lussi A, Buzalaf MAR, Duangthip D, Anttonen V, Ganss C, Joao-Souza SH, et al. The use of fluoride for the prevention of dental erosion and erosive tooth wear in children and adolescents. European Archives of Paediatric Dentistry: Official Journal of the European Academy of Paediatric Dentistry 2019;14:14
- Twetman S. The evidence base for professional and self-care prevention - caries, erosion and sensitivity. BMC Oral Health 2015;15:8
Tannlege bør
- utrede og behandle barn og unge med TMD i samsvar med den nasjonale faglige retningslinjen Temporomandibulær dysfunksjon – TMD
- vurdere samarbeid med eller henvisning til spesialist i pedodonti, særlig når det gjelder barn under 11 år med problemer fra kjeveledd eller ved mistanke om en grunnsykdom, for eksempel Juvenil idiopatisk artritt (JIA)
Se nyttige lenker fra TMD-retningslinjen under Praktisk.
TMD opptrer hos barn og unge med en forekomst på rundt 4-11 %. Generelt øker forekomsten med alder hos barn og unge. TMD forekommer hyppigere hos jenter enn hos gutter. Denne forskjellen øker med alder. TMD-plager hos barn og unge er som oftest muskulære, men forandringer i kjeveleddene kan også forekomme.
Utredning
Utredning av barn og unge følger samme retningslinjer som for voksne, men må individuelt tilpasses barnets alder og modenhet (språk, forståelse, mv.). Se kapitlet Utredning og diagnostikk ved TMD - Helsedirektoratet
«Skrapelyd» fra kjeveledd, med eller uten andre TMD-symptomer, kan være tegn på degenerative forandringer. Følg opp slike tilfeller og henvis til spesialist i pedodonti, eventuelt til spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi eller oral kirurgi og oral medisin, for klinisk utredning og radiologisk undersøkelse av kjeveledd.
Tanngnissing er vanlig hos barn under tannfelling og kjevevekst for eksempel i 5–7 årsalder. Vær oppmerksom om tanngnissing vedvarer i perioder hvor det ikke er noen forandringer i kjeven eller hvis tanngnissing pågår døgnet rundt, for eksempel hos enkelte barn med habiliteringsbehov.
Behandling
Behandlingen av TMD-plager hos barn og unge skal være konservativ og reversibel, og negativ påvirkning av vekst og tannfrembrudd må unngås.
Se kapitlet Behandlingstiltak ved TMD - Helsedirektoratet og forslag til hjemmeøvelser ved TMD under anbefalingen Informasjon, rådgivning og veiledet egenaktivitet anbefales som første tiltak ved TMD
Det vises til Nasjonal faglig retningslinje Temporomandibulær dysfunksjon – TMD som også omhandler barn og unge.
Spesialist i pedodonti har kunnskap om sykdommer som kan ha sammenheng med TMD-plager.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022