Tannlege bør ha kompositt som førstevalg ved permanent restaurering av barn og unges permanente tenner
Tannlege bør som førstevalg ved permanent restaurering av barn og unges permanente tenner, benytte
- kompositt
Tannlege bør vurdere materialvalget i forhold til
- om full fuktighetskontroll er mulig
- barnets eller ungdommens samarbeidsevne kan indisere semipermanent behandling
- anbefalingen om tannutviklingsforstyrrelser dersom tanna har en utviklingsforstyrrelse.
midlertidig
- konvensjonell eller resinmodifisert glassionomersement,
- IRM hvis optimal fuktighetskontroll ikke er mulig
- prefabrikkerte stålkroner
- kan vurderes i spesielle tilfeller med omfattende destruksjoner av molarene.
Tannlege må følge opp den semipermanente behandlingen.
Samlet forskningsgrunnlag viser at komposittfyllinger har god overlevelse i anteriore og posteriore permanente tenner. Faktorer som kan redusere holdbarheten av komposittfyllinger er høy kariesaktivitet og kariesrisiko, antall flater, dårlig utforming som fører til frakturer og kantdefekter.
Fordeler og ulemper
Fordeler ved kompositt:
- Best holdbarhet
- Best estetikk
- Best slitestyrke.
Ulemper ved kompositt:
- Teknikkfølsomhet
- Allergi hos pasient og behandler kan forekomme.
- Lekkasje av monomeren Bisphenol A (minimalt).
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav
Verdier og preferanser
Viktige utfall: fyllingens holdbarhet, bivirkninger, estetikk.
Den relative viktigheten av utfallene over er vurdert etter en skala fra 1-9 (høyest):
- Fyllingens holdbarhet: 9
- Bivirkninger: 9
- Estetikk: 8
Det antas å ikke være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan "folk" verdsetter de viktigste utfallene.
Ressurshensyn
Det forventes ingen økning i kostnader eller ressursbruk.
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlaget er basert på to systematiske oversikter funnet i søk utført av biblioteket i Helsedirektoratet. I tillegg ble en studie fra Norge inkludert.
- En systematisk oversikt fra Sverige (Socialstyrelsen 2014) så på om noen fyllingsmaterialer viser bedre overlevelse og mindre risiko for sekundærkaries enn andre hos barn og ungdom. Oversikten var av god metodologisk kvalitet og inkluderte 7 studier, kun 1 i permanente tenner (RCT). Det var en liten studie (n=41) som sammenliknet tre kompositter-mikrohybrid, nanohybrid og nanokompositt utført i okklusale kl I fyllinger. Studien fant ingen forskjeller i fyllingens overlevelse og utvikling av sekundærkaries. Konklusjonen var at man, basert på nåværende forskning, ikke kan si at noen fyllingsmaterialer var bedre enn andre for restaurering av permanente tenner hos barn og unge.
- En systematisk oversikt (Opdam et al., 2014) studerte overlevelse av posteriore kompositt fyllinger med minst 5 års oppfølgingstid. Oversikten var av moderat metodologisk kvalitet og inkluderte 11 studier. Konklusjonen var at overlevelse av posteriore kompositt restaureringer (klasse I og II) var god, med gjennomsnittlig andel mislykkede fyllinger (failure rate) på 1,8 % etter 5 år og 2,4 % etter 10 år. Faktorene som påvirket overlevelsen av fyllinger var pasientens kariesrisiko og antall flater i restaureringen.
- I en studie fra Norge (Kopperud et al., 2012) ble overlevelse av klasse II fyllinger lagt i offentlig tannhelsetjeneste studert. Resultatene viste at andel mislykkede fyllinger (failure rate) var på 0,6 % etter 1 år og 12,3 % etter 5 år. Prediktorer for mislykket fylling var ung alder hos pasienten, høy karieserfaring (DMFT), dype kaviteter og skålformede prepareringer. Sekundærkaries var vanligste årsak til utskifting av fyllingen, etterfulgt av mistet fylling, fyllingsfraktur og kantdefekter.
Oppdatert søk utført av Folkehelseinstituttet 2019 fant en litteraturoversikt.
- Litteraturgjennomgangen undersøkte 1) hvordan restaurering med direkte kompositt teknikk fungerer klinisk og 2) hvilke faktorer (pasientfaktorer, karies, bruksisme, alder, sosioøkonomisk status, estetiske krav, operatør, fyllingsmateriale og teknikk) som påvirker holdbarheten. Konklusjonen var at kompositt fyllinger er et pålitelig behandlingsvalg i posteriore og anteriore tenner hvis både tannlege og pasient er bevisste på hva som innvirker på holdbarheten. Type kompositt betyr mindre hvis man bruker korrekte tekniske prosedyrer. Hovedårsaken til feilslag av fyllinger er sekundær karies og fraktur (Demarco et al., 2017).
En nasjonal veileder fra Danmark inngår i forskningsgrunnlaget.
- Sundhetsstyrelsen i Danmark publiserte i 2018 en revidert utgave av Vejledning om anvendelse af tandfyldningsmaterialer. Plastmateriale kan finde anvendelse ved alle typer tandfyldninger. Ved førstegangsfyldninger, hvor der ikke anvendes glasionomer, skal det primære valg være plastmateriale. Glasionomer finder typisk anvendelse ved fyldningsterapi af gingivale cariesangreb, usurer, ved tunnel- og brøndpræparationer, som isolations- og opfyldningsmateriale, som langtidsprovisorium, samt til alle typer fyldninger i primære tænder.
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)
Referanser
Material för fyllningar och fissurförseglingar inom barn- och ungdomstandvården – en systematisk översikt Statens beredning før medicinsk och social utværdering (SBU) Sosialstyrelsen Rapportnr: SoS 2014-1-22: https://www.sbu.se/sos_2014122
Opdam NJ, van de Sande FH, Bronkhorst E, Cenci MS, Bottenberg P, Pallesen U, Gaengler P, Lindberg A, Huysmans MC, van Dijken JW : Longevity of Posterior Composite Restorations: A Systematic Review and Meta-analysis. J Dent Res 2014;93(10):943-949
Demarco FF, Collares K, Correa MB, Cenci MS, Moraes RRd, Opdam NJ. Should my composite restorations last forever? Why are they failing? Braz oral res (Online) 2017;31(supl.1):e56-e.
Sundhetsstyrelsen 2018 Vejledning om anvendelse af tandfyldningsmaterialer (Revidert utgave). https://www.sst.dk/da/udgivelser/2018/vejledning-om-anvendelse-af-tandfyldningsmaterialer
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Tannlege bør ha kompositt som førstevalg ved permanent restaurering av barn og unges permanente tenner [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. mars 2022, lest 29. september 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/operativ-behandling-av-karies-hos-barn-og-unge/Tannlege-b%C3%B8r-ha-kompositt-som-forstevalg-ved-permanent-restaurering-av-barn-og_unges-permanente-tenner