Gå til hovedinnhold
ForsidenPersonlighetsforstyrrelser – oppdagelse, utredning og behandlingOppdagelse, utredning og behandling

Pasienter med personlighetsforstyrrelse som medfører nedsatt funksjonsnivå, bør tilbys behandling som er individuelt tilrettelagt for alder, situasjon, lidelse og funksjonsnivå

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Nasjonale pasientforløp, Nasjonalt pasientforløp – psykiske lidelser voksne eller Nasjonalt pasientforløp – psykiske lidelser barn og unge bør følges i behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser.

Psykososiale tiltak bør tilbys før og samtidig med psykoterapeutisk behandling når pasientens situasjon tilsier det.

Tilpasset informasjon om lidelsen og behandlingen (psykoedukasjon), bør inngå i alle behandlingsforløp. Det kan gis individuelt eller i gruppe.

For pasienter med personlighetsforstyrrelser som har akutte kriser, bør utarbeidelse og oppdatering av kriseplan/sikkerhetsplan inngå i behandlingen. Når voldsrisiko er identifisert, bør oppdatering av voldsrisikovurdering inngå i behandlingen.

Pasienter med moderat til alvorlig personlighetsforstyrrelse bør få tilbud om behandling med strukturerte manualbaserte psykoterapimetoder, som gis minst ukentlig over en periode på ett til tre år.

Pasienter med mild personlighetsforstyrrelse som ikke oppnår tilstrekkelig bedring i behandling av andre samtidige psykiske lidelser, bør tilbys strukturert og fokusert psykoterapi i gruppe eller individuelt. Behandlingen bør gis minst ukentlig over en periode på et halvt til ett år.

Ved samtidige lidelser som i stor grad påvirkes av, og samvarierer med personlighetsforstyrrelsen, bør integrert behandling av personlighetsforstyrrelsen tilstrebes.

Ved samtidige lidelser som i alvorlig grad påvirker kognitiv fungering og læring av nye ferdigheter, bør disse behandles eller stabiliseres før behandling av personlighetsforstyrrelsen.

Pasienter med alvorlig personlighetsforstyrrelse, samtidige lidelser og lavt funksjonsnivå bør tilbys koordinerte, samtidige og sammensatte tjenester i både kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste.

Psykoedukasjon, veiledning og støtte til foreldre og andre omsorgspersoner bør inngå som en aktiv del av behandlingen for ungdom.

Virksomhetsledelsen ved enheter som tilbyr psykoterapi i behandlingen av pasienter med personlighetsforstyrrelser bør sørge for at det avklares hvilke metoder virksomheten skal benytte.

Nasjonale pasientforløp, Nasjonalt pasientforløp – psykiske lidelser barn og unge eller Nasjonalt pasientforløp – psykiske lidelser voksne, følges i behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser.

Utarbeidelse av kriseplan/sikkerhetsplan og tiltak for å redusere voldsrisiko

Kriseplan / sikkerhetsplan utarbeides i en tidlig fase av behandlingen. Når pasienten ikke har en kriseplan/sikkerhetsplan, men ønsker en slik plan, utarbeides denne sammen med pasienten og eventuelt pårørende og foreldre eller andre med foreldreansvar. Hvis pasienten allerede har en kriseplan/sikkerhetsplan, gjennomgås denne og pasientens erfaringer i etterkant av utarbeidelsen. Ved behov oppdateres den underveis i forløpet og alltid før en utskrivning.

Se beskrivelse i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) om aktuelt innhold i planen.

  • Se beskrivelse i Voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk lidelse, for utforming av tiltak når voldsrisiko er identifisert.

Stabilisering av livssituasjon, alliansebygging og psykososiale tiltak

Basert på kartleggingen som ble gjort under utredningen, avtales eventuelle tiltak i samarbeid med pasienten, for å stabilisere livssituasjon. Det kan for eksempel være

  • bosituasjon og økonomi
  • skole, utdanning eller arbeid
  • somatisk helse og levevaner
  • familiesituasjonen
  • aktiviteter, venner, nettverk.

Pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser, samtidige lidelser og lavt funksjonsnivå, kan trenge ytterligere stabiliseringstiltak, koordinering av tjenester og kombinasjon av tiltak, før de eventuelt kan ha utbytte av psykoterapi. Pasientgruppen er sammensatt og inkluderer både personer som unngår kontakt med helsetjenesten og pasienter med hyppige kontaktpunkter med fastlegen, nødetater, kommunal legevakt og andre hjelpetilbud. Det er ofte stort behov for koordinering av tjenester, for å sikre en helhetlig tilnærming til pasientens vansker. Pasientgruppen kan da tilbys behandling med fokus på

  • etablering og opprettholdelse av allianse
  • psykoedukasjon
  • utarbeiding av kriseplan/sikkerhetsplan (se over)
  • praktisk hjelp til problemløsning
  • koordinering av hjelp fra andre instanser
  • psykososiale tiltak
  • og/eller annen form for psykoterapi tilpasset pasientens behov.

Behandling og stabilisering av samtidige lidelser før behandling av personlighetsforstyrrelsen

Eksempler på samtidige lidelser som i stor grad påvirker kognitiv fungering og læring av nye ferdigheter er alvorlig grad av anoreksi, alvorlig rusmiddellidelse, psykoselidelser, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Det vil som regel være nødvendig å stabilisere og behandle disse lidelsene for at pasienten skal kunne nyttiggjøre seg psykoterapi for personlighetsforstyrrelsen.

Integrert behandling av samtidige lidelser

Depresjon, panikkangst og andre angstlidelser er eksempler på samtidige lidelser som i stor grad påvirkes av og samvarierer med personlighetsforstyrrelsen. Disse lidelsene avtar vanligvis når personlighetsforstyrrelsen behandles. I noen tilfeller kan det være nødvendig å behandle disse lidelsene integrert i behandlingen av personlighetsforstyrrelsen.

Integrert behandling av personlighetsforstyrrelsen kan medføre større mulighet for å lykkes i behandling av samtidige lidelser som for eksempel ADHD, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og rusmiddellidelser. Det er utviklet flere tilpasninger av de spesialiserte metodene (dialektisk atferdsterapi (DBT), mentaliseringsbasert terapi (MBT), skjematerapi (ST)) for slik integrert behandling, f.eks. har både DBT, MBT og ST tilpasset behandling for samtidig ADHD, traumelidelse og ruslidelse.

For pasienter med autismespektertilstander og vedvarende kognitive funksjonsvansker, inkludert psykisk utviklingshemming, tilpasses behandlingen av samtidig personlighetsforstyrrelse til disse underliggende vanskene.

DBT har også utviklet en tilpasset modell for behandling av personlighetsforstyrrelse hos pasienter med utviklingsforstyrrelser.

Disse tilpassede metodene for integrert behandling av samtidige lidelser har foreløpig lite evidensgrunnlag, men representerer en klar faglig og pragmatisk trend.

Virksomhetens valg av psykoterapimetode(r)

Mulige momenter i valg av metode(r):

  • Lokale forhold som eksisterende kompetanse om behandlingsmetoder av personlighetsforstyrrelse, befolkningsgrunnlag og reisetid i opptaksområdet.
  • Mulighet for samarbeid om opplæring og veiledning, inkludert digitale løsninger.
  • Tilgjengelighet og omfang av opplæring.
  • Kostnader – innkjøp og drift.

Virksomhetsledelsen bør sørge for at det foreligger kompetanse om personlighetsforstyrrelser i virksomheten, og legge til rette for opplæring tilpasset helsepersonellets fagområde, tjenestested, rolle og funksjon.

Strukturerte manualbaserte psykoterapimetoder med kombinert individual- og gruppeterapi

Internasjonalt er de vanligste psykoterapimetodene for behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse DBT, MBT, ST og overføringsfokusert terapi (TFT). Disse er vurdert som like effektive behandlingsmetoder (Storebø et al., 2020; Crotty et al., 2023; Setkowski et al., 2023). TFT er  kun basert på individualterapi.

Foreløpige erfaringer tilsier at metodene kan tilrettelegges for andre typer personlighetsforstyrrelser hvis kjerneutfordringene ved de ulike typene vektlegges. Ut fra de ulike spesialiserte metodene (DBT, MBT og ST) har det blitt utviklet modeller som er tilpasset andre typer personlighetsforstyrrelse. For eksempel har ST en tilpasset modell for engstelig unnvikende, avhengig og tvangspreget personlighetsforstyrrelse. Tilsvarende er Radikal Open - DBT (RO-DBT) tilpasset pasienter med overregulerte følelser og adferd, rigiditet og perfeksjonisme for de samme typene personlighetsforstyrrelser. Andre eksempler er tilpasning av MBT til engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse, og til pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse.

STEPPS og Stairways er en annen psykoterapimetode som også har vist god effekt i behandling av emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (Crotty et al. 2023).

Noen av disse psykoterapimetodene har utviklet egne manualer for behandling av ungdom (f.eks. DBT-A og MBT-A).

Metodene over kjennetegnes av:

  • Strukturert, målrettet og fokusert på personlighetsutfordringene
  • Behandlerne har spesifikk opplæring om lidelsen og terapimetoden
  • Behandler er aktiv, utforskende og bekreftende
  • Psykoedukasjon om lidelsen og behandlingsmetoden
  • Pasienten deltar i utvikling av behandlingsplan og i gjennomføring av behandlingen
  • Varighet (½ år) 1 til 3 år
  • Behandlingen evalueres underveis
  • Behandlerne arbeider i team og har regelmessig metodespesifikk veiledning
  • Fokus på konkrete hendelser i hverdagen og kobling til pasientens følelser og handlinger
  • Ulike metoder for følelsesregulering.

Strukturerte manualbaserte psykoterapimetoder for individuell behandling

Good Psyciatric Management (GPM) og Structural Clinical Management (SCM) er enklere, tilpassede psykoterapimetoder for individuell behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Metodene baserer seg på retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelser fra The American Psychiatric Association (APA) og National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Metodene kan kombineres med gruppeterapi og familie- og nettverksintervensjoner. GPM har en egen manual for behandling av ungdom (GMP-A). Disse metodene krever kortere opplæring, mindre organisering og er lettere å tilrettelegge for den enkelte pasient. Manualene og opplæring er per 01.05.2026 ikke tilgjengelige på norsk.

Psykoterapi i gruppe eller individuelt uten bruk av manualbaserte metoder

Behandlingen karakteriseres av at:

  • den er strukturert, målrettet og fokusert på personlighetsutfordringene
  • pasienten deltar i utvikling av behandlingsplan og i gjennomføring av behandlingen
  • behandler er aktiv, utforskende og bekreftende
  • behandler bistår med å koble pasientens følelser til hendelser og handlinger i hverdagen.

Behandlere er fortrinnsvis tilknyttet et lokalt team der det er mulig å drøfte både behandlingsforløp til pasientene og behandlernes egne reaksjoner. For behandlere som jobber i små behandlingsenheter eller er avtalespesialister, kan faglig samarbeid og veiledningsgrupper etableres på tvers av virksomheter. All veiledning og drøfting skal skje i henhold til reglene om taushetsplikt, jf. helsepersonelloven § 21 (lovdata.no).

Familie- og foreldresamarbeid, og samarbeid andre med foreldreansvar og aktuelle instanser

Familie- og foreldresamarbeid utgjør en viktig del av hjelpen til ungdom med personlighetsforstyrrelser og kan være en selvstendig behandlingstilnærming. For pasienter under 18 inngår psykoedukasjon, veiledning og støtte til foreldre og andre omsorgspersoner som en del av behandlingen. Etter samtykke fra pasienter over 16 år involveres pårørende eller andre nærstående i behandlingen. Det vises til Barn, foreldre og andre pårørende for veiledning om samtykke, informasjon om helsehjelp, informasjon til foreldre, opplysningsplikt og ivaretakelse av mindreårige søsken for pasienter under 18 år.

Hvis barnevernet har overtatt omsorgen, involveres de som har den daglige omsorgen, jf. barnevernsloven § 4-2 (lovdata.no) eller 5-1 (lovdata.no). For ungdom på barneverninstitusjoner involveres samarbeid med institusjonen i behandlingen, inkludert psykoedukasjon og veiledning til ansatte som kjenner ungdommen.

For voksne pasienter involveres pårørende eller andre nærstående som pasienten ønsker med i samarbeidet, se Pårørendeveilederen.

Hvis pasienten har mindreårige barn eller mindreårige søsken, kartlegges og ivaretas barnas behov for informasjon og oppfølging. Dette følger av helsepersonelloven § 10a (lovdata.no), og er omtalt i helsepersonelloven med kommentarer og pårørendeveilederen. 

Informasjon kan gis om kurs som er utviklet for nærstående som har et familiemedlem med personlighetsforstyrrelse:

Kurset Hva er en personlighetsforstyrrelse (oslo-universitetssykehus.no) gir grunnleggende forståelse av hvordan opplevelser av seg selv, andre og omverden kan gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen. I tillegg gis informasjon om hvordan disse utfordringene kan variere i uttrykk og alvorlighetsgrad.

I tillegg er det tilgjengelig tre ulike videoer om:

  • Unnvikende personlighetsforstyrrelse (oslo-universitetssykehus.no)
  • Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (oslo-universitetssykehus.no)
  • Ungdom med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (oslo-universitetssykehus.no) 

Overgang fra psykisk helsevern for barn og unge til psykisk helsevern for voksne

Ved behov for videreføring av behandling i psykisk helsevern for voksne, starter planleggingen tidlig nok til at overgangen blir trygg. Se Nasjonalt pasientforløp psykisk lidelse barn og unge om Planlegg overgang til psykisk helsevern for voksne eller TSB.

Samarbeid om behandling og oppfølging i kommunen og i spesialisthelsetjenesten

Pasientgruppen har ofte behov for koordinerte, samtidige og sammensatte tjenester. Behandling av personlighetsforstyrrelser krever derfor nært samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. For pasienter som ikke nås gjennom ordinære tiltak, vil oppsøkende, ambulante tjenester, eksempelvis FACT-team, være nødvendig. Kommunen kan særlig bidra med psykososiale tiltak og praktisk problemløsning vedrørende

  • bolig
  • familiesituasjonen
  • skole, utdanning eller arbeid
  • somatisk helse og levevaner
  • aktiviteter og sosialt nettverk.

Ved behov for å involvere aktuelle tjenester og etablere individuell plan, koordinator og samarbeidsmøter se Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator, Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier, Koordinering mellom kommune og psykisk helsevern for barn og unge og Barnevern og helse- og omsorgstjenester – samarbeid til barnets beste.

Nasjonal veileder for psykisk helse og rusarbeid for voksne omhandler helse- og omsorgstjenester til brukere eller pasienter over 18 år. Unge opptil 25 år som mottar ettervern fra barnevernet og elever i videregående opplæring ut det skoleåret de fyller 24 år, omfattes av Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge.

Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge beskriver et helhetlig og samordnet psykisk helsearbeid for barn og unge, fra helsefremmende og forebyggende arbeid til oppfølging, behandling og samhandling om barn og unge som står i fare for, eller har utviklet, psykiske plager av ulik alvorlighetsgrad. Anbefalingen omhandler helse- og omsorgstjenestenes ansvar og oppgaver samt samhandling på tvers av tjenester, nivåer og sektorer.

Nasjonalt forløp for Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus har som formål å bidra til at barn i barnevernet blir kartlagt, slik at de sikres nødvendig helsehjelp når de har behov for det, i kombinasjon med tiltak fra barnevernet.

Evaluering av behandling

Evaluering av behandlingen gjøres i henhold til Nasjonale pasientforløp psykiske lidelser voksne  eller Nasjonale pasientforløp psykisk lidelser barn og unge med følgende tilpasning ved personlighetsforstyrrelser:

  • Resultater av behandlingen når det gjelder symptomer, personlighetsfungering og sosial funksjon er vanligvis ikke hensiktsmessig å evaluere hyppigere enn hver 6. måned.

Psykoterapi er en krevende behandlingsform, og forutsetter en relativt stabil livssituasjon. Klinisk erfaring og pasienterfaring tilsier at psykososiale tiltak kan bidra til bedret funksjon og økt livskvalitet for pasientene. I tillegg kan denne bedringen være avgjørende for at pasienten kan nyttiggjøre seg psykoterapeutisk behandling over tid. Stor grad av usikkerhet knyttet til skole, utdanning, familie- og omsorgssituasjon, bolig, økonomi eller andre basale livsområder, kan lett overskygge fokus på personlighetsutfordringene og redusere utbytte av psykoterapi.

Rett til informasjon og medvirkning for pasienten, for foreldre eller andre som har foreldreansvaret for pasienter under 18 år, er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 og 3-2 (lovdata.no). Nærmere informasjon finnes i Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer, kapittel 3. Psykoedukasjon er inkludert i strukturerte manualbaserte psykoterapimetoder. Helsedirektoratet anbefaler at psykoedukasjon også inngår i behandling uten manualbaserte psykoterapimetoder slik at pasienten får kunnskap og informasjon om diagnosen og behandlingen. Klinisk erfaring og pasienterfaringer tilsier at dette bidrar til bedre samarbeid om behandlingen, forståelse av egne vansker og ressurser, samt realistiske forventninger til bedring og prognose. Erfaringer fra norske pasienter med diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som deltok i gruppepsykoedukasjon før oppstart av mentaliseringsbasert terapi (MBT), var at innholdet var relevant og viktig for å forstå seg selv. De rapporterte også at det kunne være krevende å komme til faste tider og være fokusert gjennom hele behandlingstiden (Ditlefsen et al., 2021). 

For pasienter med personlighetsforstyrrelser som har gjentatte kriser, anbefales utarbeidelse av kriseplan/sikkerhetsplan, samt at evaluering av planen inngår som en del av oppfølgingen etter at krisen har avtatt (NICE 2009/2018 kapittel 7 (ncbi.nlm.nih.gov)). Når planen evalueres for å forebygge nye kriser, tilsier klinisk erfaring og pasienterfaringer at det er nyttig med refleksjon over tiltak som har vært hjelpsomme tidligere, aktuelle bekymringer og mulige nye tiltak. Klinikererfaringer tilsier også at pasientene kan få bedre eierskap til planen hvis de selv kontakter de som er involvert i tiltakene i planen.

Helsedirektoratet anbefaler strukturert og fokusert psykoterapi for alle typer personlighetsforstyrrelser. Dette begrunnes blant annet med anbefalinger gitt av en europeisk ekspertgruppe som gjennomgikk nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelse i europeiske land (Simonsen et al., 2019). Deres råd for fremtidige retningslinjer for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser var at disse burde inkludere alle typer personlighetsforstyrrelser.

Personer med personlighetsforstyrrelse strever i ulike grader med tillit til seg selv og andre. Det å oppnå en stabil allianse er derfor en sentral terapeutisk utfordring og forutsetning for å oppnå endring. Det tar tid å etablere og opprettholde en terapeutisk allianse. Klinisk erfaring tilsier at det kreves minst ukentlige samtaler over en lengre periode for å oppnå tilstrekkelig effekt. Varighet og intensitet av psykoterapi varierer avhengig av behandlingsmetode, alvorlighetsgrad av personlighetsforstyrrelsen, samtidige lidelser og funksjonsnivå. Inndelingen i ICD-11 er basert på at alvorlighetsgrad av personlighetsforstyrrelser har større betydning for prognose og valg av behandlingsnivå enn type personlighetsforstyrrelse.

En Cochrane-oversikt konkluderte med at strukturert manualbasert psykoterapi reduserte alvorlighetsgrad av borderlinesymptomer mer enn vanlig behandling (treatment as usual, TAU) av borderline personlighetsforstyrrelse (Storebø et al., 2020). Ifølge klinisk erfaring og tilgjengelig litteratur har ingen bestemt strukturert manualbasert psykoterapimetode vist seg mer effektiv enn en annen (Storebø et al., 2020; Crotty et al., 2023; Setkowski et al., 2023). Dette er i tråd med anbefalinger i retningslinjen fra NICE, 2009/2018. Fernandez et al. (2025) viser at det er uklart om de enklere, tilpassede manualbaserte psykoterapimodellene, som er beskrevet i systematiske oversikter, har en annen effekt enn spesialiserte behandlingsmodeller for behandling av personlighetsforstyrrelser.

Det meste av forskningen om behandling av personlighetsforstyrrelser omhandler pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Foreløpige erfaringer tilsier imidlertid at metodene kan tilrettelegges for andre typer personlighetsforstyrrelse hvis kjerneutfordringene ved de ulike typene vektlegges. Noen studier har for eksempel omtalt tilpasning av MBT til pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse og kriminell bakgrunn (Fonagy et al., 2025), antisosial personlighetsforstyrrelse og rusmiddelavhengighet (Morken et al., 2022) og til personer med engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse (Pettersen et al., 2021).

Det er lite forskning som omfatter valg av behandlingsmetoder for ungdom med personlighetsforstyrrelser (Storebø et al., 2020; Crotty et al., 2023). Se også anbefalingen: Ved mistanke om personlighetsforstyrrelse, bør pasienter under 18 år få tilbud om utredning i psykisk helsevern for barn og unge.

Helsedirektoratet har gjennomført semistrukturerte intervjuer med seks erfarne klinikere fra flere steder i Norge, med ulik yrkesbakgrunn og kompetanse på spesialiserte behandlingsmodeller av personlighetsforstyrrelser. De benyttet forskjellige strukturerte manualbaserte psykoterapimetoder i behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser. Deres erfaringer var sammenfallende og i samsvar med innspill fra arbeidsgruppen om at manualbaserte psykoterapimetoder i psykisk helsevern for voksne gir økt grad av pasienttilfredshet, reduksjon av selvskading og færre selvmordsforsøk. De har også erfart nedgang i antall døgninnleggelser, antall henvendelser til ambulante akutt-team og bruk av øyeblikkelig-hjelp tjenester. Deres erfaringer var også at arbeidsmiljøet ble bedre med lavere sykefravær og at flere behandlere forble i stillingene sine over lengre tid.

Ved å integrere behandling for samtidige lidelser, spares pasienten for tid og ressurser og behandlingen blir mer helhetlig. Sammenhengende tjenester gir også færre brudd i behandlingsforløpet. Klinisk erfaring tilsier at dette øker sjansen for virksom behandling, både av personlighetsforstyrrelsen og de samtidige lidelsene. For pasienter med alvorlig personlighetsforstyrrelser, samtidige lidelser og lavt funksjonsnivå er tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid i kommunen og med spesialisthelsetjenesten viktig for å oppnå stabilitet, forebygge tilbakefall og unngå forverring. Ansvarsavklaringen for pasientgruppen er ikke et «enten - eller» spørsmål. Mange vil ha behov for å motta flere ulike tjenester fra kommunen, samtidig med utredninger, behandlingstiltak og intensive tilbud fra spesialisthelsetjenesten. Samarbeid og ansvarsfordelingen for koordinering av langvarige rehabiliterings eller habiliteringstilbud beskrives i Nasjonal veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator, Nasjonal veileder for Oppfølging av personer med store og sammensatte behov og Nasjonal veileder om Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier.

Klinisk erfaring tilsier at det er nødvendig å ha tilstrekkelig kognitiv fungering og kapasitet til læring av nye ferdigheter for å få utbytte av psykoterapi for personlighetsforstyrrelse. Derfor anbefales det at samtidige lidelser som i alvorlig grad påvirker kognitive funksjoner, behandles eller stabiliseres før behandling av personlighetsforstyrrelsen, og at behandling for personlighetsforstyrrelsen tilrettelegges individuelle behov.

Forskningsgrunnlag

Denne anbefalingen er basert på klinisk erfaring og pasient- og pårørendeerfaringer, samt forskning. Forskningsgrunnlaget er innhentet i flere trinn:

Bibliotek for helseforvaltningen, Folkehelseinstituttet (FHI), utførte i november 2023 et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter som omhandlet om pasienter med personlighetsforstyrrelser bør tilbys spesialiserte behandlingsmodeller eller generalistsmodeller, som er enklere, tilpassede behandlingsmetoder. Cochrane-oversikten Storebø et al., 2020 var allerede identifisert. I tillegg ble Crotty et al., 2023 og Setkowski et al., 2023, valgt ut.  For nærmere beskrivelse og resultater, se under.

Helsedirektoratet ga FHI et oppdrag høsten 2024 om å utarbeide en paraplyoversikt om effekt av enklere, tilpassede psykoterapimodeller sammenliknet med spesialiserte modeller for behandling av personlighetsforstyrrelser (fhi.no, PDF). Fernandez et al. (2026) konkluderer med at det er uklart om de enklere, tilpassede psykoterapimodellene som er beskrevet i systematiske oversikter har en annen effekt enn spesialiserte behandlingsmodeller for behandling av personlighetsforstyrrelser.  Dokumentasjonen er basert på små og få studier beheftet med metodiske svakheter som gir lav eller svært lav tillit til resultatene.

Bibliotek for helseforvaltningen utførte høsten 2025 et systematiske søk etter randomiserte-kontrollerte studier (RCT) publisert etter 2015 til 2025 for å fange opp eventuelle RCT om behandling av ungdom og RCT tilkommet etter publisering av de systematiske oversiktene Crotty et al. (2023) og Setkowski et al. (2023). Det ble benyttet de samme søketermene for populasjon, spesialiserte behandlingsmodeller og generalistmodeller som i paraplyoversikten (Fernandez et al., 2026). RCT-studier inkludert i Crotty et al. (2023) og Setkowski et al. (2023) ble ekskludert. Det ble ikke funnet relevante RCT som omhandlet ungdom eller voksne, tilkommet etter publisering av de systematiske oversiktene Crotty et al. (2023) og Setkowski et al. (2023).  

Bibliotek for helseforvaltningen, Folkehelseinstituttet (FHI), utførte også et systematisk litteratursøk i 2024 for å kartlegge erfaringer fra pasienter, pårørende og helsepersonell, når det gjelder behandling av personlighetsforstyrrelser i Norge. Det ble selektert ut fem studier. For nærmere beskrivelse og resultater, se under.

 
Problemstilling

Bør pasienter med personlighetsforstyrrelser tilbys spesialiserte behandlingsmodeller eller generalistmodeller?

Populasjon (P)
Pasienter med personlighetsforstyrrelser
Tiltak (I)
Spesialiserte behandlingsmodeller: Dialectical behavior therapy (DBT), Mentalization-based therapy (MBT), Schema-focused therapy (SFT), Transference-focused therapy (TFT)
Sammenligning (C)
Guideline informed treatment (GIT): Nederland Structural Clinical Management (SCM): NICE, England Good psychiatric management (GPM): APA, USA Steps and stairways – systems training for emotional predictability and problem solving
Utfall (O)
Personlighetsfungering (selvfungering, identitet og selvstyring), interpersonlig fungering (empati, intimitet/nærhet), symptombelastning, selvskading, selvmordsforsøk, livskvalitet, funksjonsnivå (egenomsorg, sosialt, arbeid, fritidsaktiviteter)
Beskrivelse av inkluderte studier

Utgangspunktet for Helsedirektoratets problemstilling var en systematisk oversikt fra Cochrane om personer med borderline personlighetsforstyrrelse som sammenlignet effekten av ulike psykoterapimetoder enten med vanlig behandling (treatment as usual, TAU), de som sto på venteliste til behandling eller med annen aktiv behandling (Storebø et al., 2020). Flere enn 16 ulike psykoterapimetoder var inkludert. Dialektisk adferdsterapi (dialectical behavior therapy, DBT) og mentaliseringsbasert terapi (mentalisation-based treatment, MBT) utgjorde nesten halvparten av studiene. Verken Transference-focused therapy (TFT), Guideline informed treatment (GIT), Structural Clinical Management (SCM), eller Good psychiatric management (GPM) var blant de 16 metodene.

Hensikten med problemstillingen var å få belyst om pasienter med personlighetsforstyrrelser kan tilbys enklere behandlingsmetoder enn de spesialiserte med tilsvarende effekt. Spesialiserte behandlingsmetoder ble definert ut fra de fire som internasjonalt har vist best effekt, mens de enklere er basert på faglige retningslinjer (se PICO).

Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter basert på problemstillingen over. Se søkestrategi for systematisk litteratursøk – behandling (PDF) og oversikt over inkluderte og ekskluderte publikasjoner – behandling (PDF).

Etter gjennomgang av trefflistene ble to systematiske oversikter, Crotty et al., 2023 og Setkowski et al., 2023, valgt ut. Begge omhandler behandling av emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse og sammenligner effekten av ulike behandlingsmetoder. Oversiktene har inkludert en del overlappende primærstudier, med bruker ulike statistiske metoder og måler effekten av behandling på til dels ulike utfall. Det er bare Crotty et al., 2023 som har inkludert STEPPS i sine sammenligninger. En publisert randomisert kontrollert enkeltstudie om antisosial personlighetsforstyrrelse, Fonagy et al., 2025, er også inkludert.

Storebø et al. (2020) oppsummerer effekten av psykoterapi for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Oppsummeringen inkluderte 75 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 4507 deltakere, flest kvinner med gjennomsnittsalder fra 14,8 til 45,7 år. Behandlingen foregikk hovedsakelig poliklinisk, og varigheten varierte fra én til 36 måneder. DBT inngikk i 25 av studiene og MBT i syv. Primære utfall var alvorlighetsgraden av BPD-symptomer, selvskading, selvmordsrelaterte utfall og psykososial funksjon. Det var 11 sekundære utfall, bl.a. individuelle BPD-symptomer inkludert personlighetsfungering og interpersonlig fungering.

Det var kun resultatet for det primære utfallet alvorlighetsgrad av BPD-symptomer som møtte kriteriet for en klinisk relevant forskjell, målt på Zanarini Rating Scale for BPD, sammenlignet med vanlig behandling (TAU). Resultatet for det primære utfallet var basert på 22 studier med 1244 deltakere. Det var moderat risiko for at metodiske mangler i studiene påvirket resultatet. Resultater for øvrige primære og sekundære utfall ga ingen kliniske relevante forskjeller og var i tillegg av lav kvalitet. Subgruppeanalyser viste ingen forskjeller i effektestimater mellom ulike typer psykoterapi.

Forfatterne konkluderte med at strukturert manualbasert psykoterapi ga bedre effekt på alvorlighetsgraden av BPD-symptomer sammenlignet med vanlig behandling (TAU). De fant ikke tilstrekkelig grunnlag for å hevde at en av metodene var bedre enn en annen.

Crotty et al. (2023) sammenlignet effekten av ulike psykoterapimetoder for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse med hverandre og med vanlig behandling (TAU). Det ble inkludert 25 randomiserte kontrollerte, ikke-randomiserte og kontrollerte observasjonsstudier med til sammen 2545 deltakere over 13 år. Primære utfall var alvorlighetsgraden av BPD-symptomer, selvskading, klinisk helhetsinntrykk, mortalitet og pasientens egenrapportering.

De overordnede resultatene viste at både vanlig behandling og behandling med de inkluderte psykoterapimetodene reduserte alvorlighetsgraden av BPD-symptomer. Med moderat risiko for at metodiske mangler i studiene påvirket resultatet, ga STEPPS bedre resultater enn vanlig behandling.

Direkte sammenligninger av ulike psykoterapier var begrenset til enkeltstudier av lav til svært lav metodisk kvalitet. Forfatterne konkluderte med at behandling med alle vanlig brukte psykoterapimetodene bedret alvorlighetsgraden av BPD-symptomer og fungering. Det ble ikke funnet sikkert bevis for at en behandlingsmetode var bedre enn noen andre.

Setkowski et al. (2023) utførte to nettverksanalyser der 10 ulike psykoterapier for behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ble sammenlignet med hverandre og med vanlig behandling (treatment as usual, TAU). Utfallene for nettverksanalysene var henholdsvis alvorlighetsgrad av BPD-symptomer og selvmordsadferd (selvmordsforsøk og selvmord). Sekundært utfall var frafall fra behandling. Det ble inkludert 43 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 3273 deltakere over 18 år. 15 av studiene hadde DBT som intervensjon, mens fem hadde MBT.

Forfatterne konkluderte med at ingen av de ti psykoterapiene fremsto som bedre enn de andre i å behandle alvorlighetsgraden av BPD-symptomer.

Problemstilling

Hvilke erfaringer har pasienter, pårørende og helsepersonell når det gjelder behandling av personlighetsforstyrrelser (PF) i Norge?

Populasjon (P)
Pasienter, pårørende og helsepersonell
Tiltak (I)
Behandling for personlighetsforstyrrelser, både ordinær behandling og ved akutte kriser
Sammenligning (C)
Ingen sammenlikning
Utfall (O)
Erfaringer
Beskrivelse av inkluderte studier

Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk basert på problemstillingen over. Helsedirektoratet gjennomgikk søkene og identifiserte seks relevante studier. Fem av disse som er inkludert i denne anbefalingen. Se søkestrategi for systematisk litteratursøk - erfaring med behandling (PDF) og oversikt over inkluderte og ekskluderte publikasjoner – erfaring med behandling (PDF).

Ditlefsen et al. (2021) inviterte 65 pasienter med diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som hadde deltatt i psykoedukajonsgrupper til å delta i studien. Pasientene var blitt henvist til mentaliseringsbasert terapi (MBT) i spesialisthelsetjenesten. Totalt 12 pasienter gjennomførte det kvalitative intervjuet som ble utført av samme intervjuer. Det ble benyttet semi-strukturert intervjuguide. Hensikten var å utforske pasientenes erfaring med gruppebasert psykoedukasjon.

Kverme et al. (2019) inviterte 18 pasienter, som hadde fått diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse i løpet av de siste 6 - 18 måneder, til å delta i studien. Det var 12 pasienter som deltok. De var i ulike stadier av behandlingsforløpet, ni i Dialektisk atferdsterapi (DBT) og tre i MBT. Alle var kvinner og de var fra ulike steder i Norge. Det ble benyttet en intervjuguide for å få belyst pasientens erfaring med behandling og det å bli bedre. Alle intervjuene ble utført av samme intervjuer.

I studien til Morken et al. (2022) reflekterer tre behandlere og to forskere over egen praksis og erfaring fra en pilotstudie hvor pasienter med diagnosene antisosial personlighetsforstyrrelse og rusmiddelavhengighet (substance use disorder) fikk MBT behandling. Det ble benyttet en intervjuguide.

Pettersen et al. (2021) undersøkte behandleres erfaring med MBT for pasienter med diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse. Med utgangspunkt i MBT-programmet for pasienter med diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, var det gjort lokale tilpasninger og utarbeidet skriftlige prosedyrer for tilpasning til behandling av pasienter med engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse. Programmet besto av både gruppe- og individualterapi. En intervjuer gjennomførte semi-strukturerte intervju med seks behandlere ved en psykiatrisk poliklinikk.

Sørensen et al. (2019) intervjuet 15 pasienter med diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse om deres erfaring med behandling og tiltak som kunne bedre deres tilstand. De som deltok, var i behandling eller hadde gjennomgått behandling for tilstanden. Behandlingen varierte fra individualterapi til spesialisert gruppeterapi, og både i poliklinikk og i privatpraksis. Det ble gjennomført to intervjuer, med to til tre ukers mellomrom, med hver pasient.

Resultater per utfall

Pasienterfaringer
I Ditlefsen et al. (2021) rapporterte pasientene at innholdet i psykoedukasjonen var relevant og viktig for å forstå seg selv og andre bedre. Det ble også rapportert at psykoedukasjonen i starten av behandlingen gjorde at dem bedre rustet til å nyttiggjøre seg annen behandling. Mange av pasientene rapporterte i tillegg at deltakelse i gruppen var krevende, for en pasient var det så krevende at hen ikke gjennomførte. Det som var krevende var å møte til faste behandlingstider og forbli fokusert gjennom hele gruppesesjonen.

I studien Kverme et al. (2019) kommer det også frem at det er ulike erfaringer med behandlingen. Noen rapporterte at støtte og oppmuntring fra behandleren ga dem håp om endring i eget liv, mens andre ikke opplevde at de ble støttet til å hjelpe seg selv. Det rapporteres også om ulike erfaringer med gruppeterapi. Hos noen var gruppen et fellesskap hvor de kunne snakke fritt, bli forstått og akseptert. Andre rapporterte at gruppeterapi gjorde at de følte seg sårbare og usikre.

Sørensen et al. (2019) har funnet at 11 av 15 pasienter som hadde hatt tidligere behandling fortsatt var på søken etter hjelp til å bearbeide sine utfordringer. Pasientene rapporterte at det var en barriere å be om hjelp og snakke om seg selv, noe som førte til at de ikke alltid fortalte om utfordringene i behandlingen. I intervjuene kom det også fram ulike erfaringer med behandlere, enten som litt uengasjerte eller aktive og engasjerte. Erfaring fra gruppeterapi var at det var krevende, men også at det var interessant å oppdage at det var andre som hadde det på samme måte som en selv.

Pårørendes erfaringer
Det ble ikke identifisert studier som belyste pårørendes erfaring med behandling.

Behandleres erfaringer
Morken et al. (2022) erfarte at MBT til pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse krever mer arbeid med struktur og grensesetting enn andre MBT-grupper. Tempoet og interaksjonsstilen i gruppen gjorde det krevende å styre diskusjonene og opprettholde terapeutisk fokus. Behandlerne opplevde at de ble påvirket av tonen i gruppebehandlingen, slik at det utfordret deres vanlige måte å reagere på. Behovet for veiledning ble fremhevet.

I Pettersen et al. (2021) rapporterte behandlerne som ble intervjuet at de synes MBT virket nyttig når de fokuserte på kjerneutfordringene ved engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse. Noen av intervensjonene krevde forsiktig tilnærming. De rapporterte at arbeidet med pasientgruppen var inspirerende, meningsfull og interessant. Erfaringen var at utforskende spørsmål kunne oppfattes som kritikk og føre til skamfølelse, spesielt i gruppebehandling. Behandlerne reflekterte også over at de kontinuerlig måtte balansere hvor aktivt de kunne gå frem. De fleste av behandlerne erfarte at en stor del av de individuelle behandlingstimene ble brukt til å forberede og fasilitere gruppebehandlingen.

Crotty, K., Viswanathan, M., Kennedy, S., Edlund, M. J., Ali, R., Siddiqui, M., Wines, R., Ratajczak, P., & Gartlehner, G. (2023). Psychotherapies for the treatment of borderline personality disorder: A systematic review. Journal of Consulting and Clinical Psychology,

Ditlefsen, I. T., Nissen-Lie, H. A., Andenaes, A., Normann-Eide, E., Johansen, M. S., & Kvarstein, E. H. (2021). "Yes, There Is Actually Hope!"-A Qualitative Investigation of How Patients Experience Mentalization-Based Psychoeducation Tailored for Borderline Personality Disorder. Journal of Psychotherapy Integration, 31(3), 257-276.

Fernandes, S., Lidal, I. B. ,., Fossli, M., Vist, G. E., Nguyen, H. L. (2025). Effekt av enklere, tilpassede psykoterapimodeller sammenliknet med spesialiserte modeller for behandling av personlighetsforstyrrelser: en paraplyoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2026/effekt-av-enklere-tilpassede-psykoterapimodeller-sammenliknet-med-spesialiserte-modeller-for-behandling-av-personlighetsforstyrrelser/

Fonagy, P., Simes, E., Yirmiya, K., Wason, J., Barrett, B., Frater, A., Cameron, A., Butler, S., ... Bateman, A. (2025). Mentalisation-based treatment for antisocial personality disorder in males convicted of an offence on community probation in England and Wales (Mentalization for Offending Adult Males, MOAM): a multicentre, assessor-blinded, randomised controlled trial. Lancet Psychiatry, 12(3), 208-219.

Kverme, B., Natvik, E., Veseth, M., & Moltu, C. (2019). Moving Toward Connectedness - A Qualitative Study of Recovery Processes for People With Borderline Personality Disorder. Frontiers in Psychology, 10, 430.

Morken, K. T. E., Øvrebø, M., Klippenberg, C., Morvik, T., & Gikling, E. L. (2022). Antisocial personality disorder in group therapy, kindling pro-sociality and mentalizing. Research in Psychotherapy: Psychopathology, Process and Outcome, 25(3), 299-313.

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2013). Antisocial personality disorder: prevention and management Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg77

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2018).  Borderline personality disorder: recognition and management  Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg78

Pettersen, M. S., Moen, A., Børøsund, E., & Wilberg, T. (2021). Therapists’ experiences with mentalization-based treatment for avoidant personality disorder. European Journal for Qualitative Research in Psychotherapy, 11, 143-159.

Setkowski, K., Palantza, C., van Ballegooijen, W., Gilissen, R., Oud, M., Cristea, I. A., Noma, H., Furukawa, T. A., ... Cuijpers, P. (2023). Which psychotherapy is most effective and acceptable in the treatment of adults with a (sub)clinical borderline personality disorder? A systematic review and network meta-analysis.DP - Jun 2023. Psychological Medicine, 53(8), 3261-3280.

Simonsen, S., Bateman, A., Bohus, M., Dalewijk, H. J., Doering, S., Kaera, A., Moran, P., Renneberg, B., ... Mehlum, L. (2019). European guidelines for personality disorders: past, present and future. Borderline Personal Disord Emot Dysregul, 6, 9.

Sorensen, K. D., Wilberg, T., Berthelsen, E., & Rabu, M. (2019). Lived Experience of Treatment for Avoidant Personality Disorder: Searching for Courage to Be. Frontiers in Psychology, 10, 2879.

Storebø, O. J., Stoffers-Winterling, J. M., Völlm, B. A., Kongerslev, M. T., Mattivi, J. T., Jørgensen, M. S., Faltinsen, E., Todorovac, A., ... Simonsen, E. (2020). Psychological therapies for people with borderline personality disorder. Cochrane Database of Systematic Reviews, 5(5), CD012955.

Siste faglige endring: 04. mai 2026 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2026). Pasienter med personlighetsforstyrrelse som medfører nedsatt funksjonsnivå, bør tilbys behandling som er individuelt tilrettelagt for alder, situasjon, lidelse og funksjonsnivå [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mai 2026, lest 04. mai 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/personlighetsforstyrrelser-oppdagelse-utredning-og-behandling/oppdagelse-utredning-og-behandling/pasienter-med-personlighetsforstyrrelse-som-medforer-nedsatt-funksjonsniva-bor-tilbys-behandling-som-er-individuelt-tilrettelagt-for-alder-situasjon-lidelse-og-funksjonsniva

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: