Forstoppelse
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Når barnet har en tilstand eller får en behandling som medfører at barnet er utsatt for forstoppelse, bør dette så langt mulig forebygges. Om et barn viser tegn på forstoppelse, må årsaksforhold først vurderes, før eventuell behandling igangsettes. Når forstoppelse skal behandles, er rektal tømming siste alternativ og bør om mulig unngås.
Årsaker
- sykdomsrelatert inaktivitet
- neurologiske sykdommer som også affiserer tarmen
- dehydrering og elektrolyttforstyrrelser
- lavt (evt også økt) mat- og fiberinntak
- smertefull defekasjon (analrifter etc.)
- legemiddelbivirkninger, særlig opioider, men også andre legemidler med antikolinerg virkning
For å stille diagnosen bør det gjøres anamnese om avføringsvaner og klinisk undersøkelse. Rektal eksplorasjon utføres hvis nødvendig, med lillefingeren.
Før lakserende behandling iverksettes, utelukkes at det ikke foreligger en reell mekanisk stopp, dvs ileus.
Forebygging
- Forstoppelse bør forebygges.
- Forebyggende tiltak er rikelig drikke
- bekvemme toalettforhold
- ulike kostråd med fiberrik mat, fersk og tørket frukt, grønnsaker, yoghurt og andre
- kostråd innebærer også mat som bør unngås
- ved bruk av opioider kan det være aktuelt å gi forebyggende laksantia
Ved alvorlig sykdom er matlysten ofte affisert, og det kan være vanskeligere enn normalt å forebygge forstoppelse ved hjelp av kostråd. Kostråd i forhold til forstoppelse må også avveies i forhold til kostråd for å sikre at pasienten får i seg nok næring.
Behandling med laksantia
- De viktigste orale laksantia er midler med mykgjørende og peristaltikkstimulerende egenskaper.
- Laktulose, makrogol og magnesiumsulfat er mykgjørende
- sennepsfrømidler, bisakodyl og natriumpicosulfat er peristaltikkstimulerende.
- Mykgjørende laksantia kan eventuelt ombineres med peristaltikkstimulerende midler
- Først starter man med laktulose eller makrogol, eventuelt i økende dosering første uke. Uteblir defekasjon kan det suppleres med et sennepsfrømiddel.
- Foreligger opioidindusert forstoppelse, bør man starte med både et mykgjørende og peristaltikkstimulerende middel samtidig. Forsert oral laksering kan gis med høydosert makrogolbehandling
Ikke-medikamentell behandling
- colonmassasje
- rikelig væske
- kosthold (se forebygging)
- mobilisering
Rektal tømming/behandling
- Ved behov for ubehagelige rektale tiltak, vurder behov for sedering
- Finner man harde fekalia, eventuelt impaksjon (hard avføring som blokkerer tarmen), kan det forklare forstoppelsesdiaré. Impaksjon kan gjøre manuell uthenting nødvendig og må gjennomføres med god parenteral smertelindring, eventuelt i narkose.
- Rektale tiltak med ulike muligheter for klyster, enten mykgjørende eller peristaltikkstimulerende, iverksettes dersom defekasjon fortsatt uteblir.
- Ved malign obstruksjon kan det bli aktuelt med kirurgi, stenting eller legemiddelbasert avlasting.
Ved livstruende/livsbegrensende sykdom der barnet i perioder kan være lite mobilt, er matlysten ofte affisert. Det kan være vanskeligere enn normalt å forebygge forstoppelse via kostråd. Forstoppelse gir ofte ubehag og smerter som kommer i tillegg til andre plagsomme symptomer.
Helsedirektoratet (2016). Forstoppelse [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 04. mai 2017, lest 20. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge/symptomlindring-av-barn-med-en-livsbegrensende-tilstand/forstoppelse