Diaré
Ved diaré må man forsøke å finne utløsende årsak og om mulig behandle denne samtidig som væske- og elektrolyttbalanse opprettholdes.
Vanligvis skal barnet ha mer enn tre løse avføringer per døgn før man snakker om diaré.
Årsaksforhold
Patofysiologisk foreligger økt aktivitet i plexus myentericus som resulterer i et peristaltisk rush i den glatte tynntarmsmuskulaturen samtidig som ileocøkalsfinkteren åpnes.Dette kan skje ved gastroenterit, hyperosmolær diett (sondemat), endret tarmflora ved antibiotikabehandling, strålebehandling mot tarmen, kjemoterapi, ulike betennelser i tykktarmen og andre .
Observasjon og tiltak
- Man bør søke etter utløsende årsak til diareen for om mulig kunne korrigere den.
- Væskeregnskap bør gjøres daglig, der basalbehov for væske og oppståtte - og pågående væsketap inngår.
- Egnet drikke med sukker og saltblandinger kan være nok, både for vedlikehold av væskebalansen og rehydrering. I mer alvorlige tilfeller må det gis parenteral væskebehandling.
- Ved ikke-toksisk diaré kan det bli aktuelt å redusere peristaltikken med loperamid.
Diaré kan resultere i alvorlig tap av væske og elektrolytter, i noen tilfeller bli livstruende, spesielt hos de minste barna.
Sist faglig oppdatert: 04. mai 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Diaré [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 04. mai 2017, lest 30. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge/symptomlindring-av-barn-med-en-livsbegrensende-tilstand/diar