Virksomheten bør tilby standardkost som dekker målgruppens behov for energi og næringsstoffer, i tråd med nasjonale kostholds- og næringsstoffanbefalinger

Ekstern høring:

Høringsfrist 3. des 2026. Se informasjon på høringssiden.

Virksomheten bør som hovedregel tilby to standardkoster:

Hverdagskost til pasienter og brukere med normalt energi- og næringsstoffbehov
Energi- og proteintett kost til pasienter og brukere som er i risiko for underernæring, redusert appetitt eller økt behov for energi og næringsstoffer

Virksomheter med heldøgns forpleining bør tilby fire hovedmåltider daglig. Middagen bør fortrinnsvis serveres på ettermiddagen (etter kl.16). Nattfasten bør ikke overstige 11 timer.

Valg av kosttype skal baseres på en individuell vurdering, se anbefaling om individuell ernæringsoppfølging. Ved behov for spesialkost, se anbefaling om spesialkost.

Virksomheten bør legge til rette for valgmuligheter og variasjon med hensyn til retter og matvarer. Et vegetarisk alternativ kan tilbys for å øke valgfriheten og bidra til at ulike religiøse, kulturelle og personlige preferanser ivaretas.

Hverdagskost

Hverdagskost utformes i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Bruk hverdagskost som utgangspunkt dersom pasienten eller brukeren ikke har risiko for underernæring eller andre ernæringsutfordringer som krever særskilt tilpasning.

Matvarevalg
Matvaregruppe	Tips til matvarevalg
Grønnsaker, frukt, bær og poteter	Grønnsaker, bær og/eller frukt til alle måltider og ev. som mellommåltid og dessert. Varier mellom råkost, salat, kokte og bakte grønnsaker til middag. Kokte og bakte poteter.
Belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter	Bønner, linser, erter og kikerter benyttes i gryteretter eller blandet med kjøtt i for eksempel kjøttkaker, i vegetarretter og/eller i kombinasjon med fisk og kjøtt. Usaltede nøtter som tilbehør og mellommåltid. Krydder og urter som tilbehør/pynt.
Brød og kornvarer	Fortrinnsvis produkter med høy andel fullkorn (minst 50 % sammalt mel) tilsvarende minst 3 av 4 skraverte felt i brødskalaen for brød og knekkebrød. Grøt av havregryn, og kornblandinger og müsli med lite tilsatt sukker. Fullkornspasta og fullkornsris.
Pålegg	Variert pålegg som ost, egg, magert kjøttpålegg, leverpostei, makrell i tomat, sild, vegetarpostei, nøttesmør og hummus. Oppskåret grønnsaker og frukt som pålegg, tilbehør og eller pynt.
Smør, margarin, olje, dressing og saus	Myk lettmargarin til brødmat og myk/flytende margarin eller planteoljer i matlaging, til steking og i dressing. Bruk sauser med maks 20 % mettet fett. Fortrinnsvis dressing av vann og eddik og olje (Raps-, oliven-, solsikkeolje).
Melk og meieriprodukter	Lettmelk og skummet melk som drikke. Melk, matfløte eller kaffefløte, lett rømme og lett crême fraiche. Fortrinnsvis magre og halvfete ostetyper. Smelteost/kremost/ferskost og cottage cheese. Yoghurt og syrnet melk med lavt innhold av fett og tilsatt sukker.
Fisk og fiskeprodukter	Fisk til middag minst 2–3 ganger per uke, hvorav fet fisk minst én gang per uke. Fiskepålegg bør brukes ofte, gjerne daglig. Velg opplaget fiskemat (fiskeboller og fiskekaker) med minst 50 % innhold av fisk.
Kjøtt og kjøttprodukter	Fortrinnsvis hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter. Rødt kjøtt til middag maks 2 ganger i uka. Opplaget kjøttmat/farsemat bør inneholde minst 50 % kjøtt og høyst 10 % fett. Benytt magert kjøttpålegg og mager leverpostei.
Egg	Tilbud om egg daglig. Ulike former av egg kan benyttes, som kokt egg, omelett og eggerøre.
Dessert/snacks	Søte desserter, godteri, søt bakst, kaker og salt snacks fortrinnsvis forbeholdt helg og høytider.
Drikke	Vann som tørstedrikk mellom måltidene. Melk eller syrnet melk med lavt innhold av fett og tilsatt sukker eller juice til måltidene. Kaffe og te i moderate mengder. Suketter fremfor sukker i kaffe/te.

Velg produkter som tilfredsstiller kravene til nøkkelhullsmerket slik at minst 60 prosent av innkjøpene innen relevante matvaregrupper oppfyller disse kravene, i tråd med Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat og drikkeprodukter.

Energinivå

2400 kcal (10 MJ): Til de fleste vektstabile voksne med lavt aktivitetsnivå. Passer ofte som standard energinivå for voksne i sykehus.
1800 kcal (7,5 MJ): Passer ofte som standard energinivå til barn og eldre.

Veiledende tidspunkt og energifordeling fordelt på måltidene
Måltid	Tidspunkt	Energifordeling 1800 kcal	Energifordeling 2400 kcal
Frokost	07–09	400 (20–25 %)	600 (20–25 %)
Lunsj	12–14	400 (20–25 %	600 (20–25 %)
Middag	16–18	600 (30–35 %)	700 (25–30 %)
Kveldsmat	19–21	400 (15–30 %)	500 (15–30 %)

Veiledende fordeling av energigivende næringssstoffer
Næringsstoff	Energifordeling (E %) Hverdagskost	Energifordeling (E %) For menyplanlegging
Fett	25–40 E %	32 E %
Karbohydrater (inkl. kostfiber)	45–60 E %	53 E %
Proteiner	10–20 E %	15 E %

Veiledende porsjonsstørrelser hverdagskost
Meny matvare/produkt	1800 kcal (porsjonsstørrelse i gram)	2400 kcal (porsjonsstørrelse i gram)
Rent kjøtt	90	120
Farseprodukter av kjøtt	110	150
Gryteretter	225	300
Ren fisk	110	150
Farseprodukter av fisk	110	150
Grønnsaker	110	150
Lapskaus, grateng, suppe	225	300
Poteter (kokt, stekt, mos), kokt pasta og ris	130	170
Potetmos	150	200
Saus til middag	60	75
Grøt	300	400
Fruktsuppe, frukt- /kompott, fruktgrøt	110	150
Dessertsaus	60	75
Fromasj, pudding, gele	110	150
Is	75	100

Menyforslag 2400 kcal hverdagskost
Måltid	Innhold	Energi (kcal)
Frokost	Havregrøt (1,5 dl havregryn, 2 dl lettmelk, rosiner (0,25 dl), 1 eple, en liten neve usaltede nøtter, 1 glass juice	600
Lunsj	2 skiver grovt brød, 1 egg, lettost, margarin, gulrot, paprika, liten yoghurt, banan, 1 glass lettmelk	600
Middag	150 g laks, 170 g poteter, 1 ss olivenolje, 200 g grønnsaker, 2 ss lettrømme	700
Kveldsmat	Smoothie (yoghurt, lettmelk, ½ banan, 100 g bær), 2 knekkebrød med margarin, brunost og skinke	500
Totalt		2400

Menyforslag (illustrasjoner)

Tallerken med havregrøt overstrødd med mandler og rosiner. Ved siden av ligger et halvt eple og et glass med gul juice. — Frokost hverdagskost; Havregrøt på lettmelk med mandler og rosiner

Tallerken med en gulrot og 2 skiver grovt brød med egg og ost med paprika. Ved siden av ser vi en liten yoghurt, en banan og et glass melk — Lunsj hverdagskost. Brødskiver med egg og ost, yoghurt, banan, gulrot og melk

Tallerken med et stykke ovnsbakt laks, tre poteter, grønnsaker og en klatt rømme. Ved siden av står et glass vann. — Middag hverdagskost. Ovnsbakt laks med potet, rømme, brokkoli, gulrot og fennikkel

Tallerken med fruktsalat overstrødd med valnøtter. — Dessert eller mellommåltid hverdagskost. Fruktsalat med valnøtter

Tallerken med 2 knekkebrød med margarin, brunost og skinke med paprika. Ved siden av står et glass med rosa smoothie. — Kveldsmat hverdagskost. Knekkebrød med skinke og brunost og bærsmoothie

Energi- og proteintett kost

Energi- og proteintett kost har høyere kalori- og proteininnhold per porsjon (volum/vekt) enn hverdagskosten, men det totale energiinnholdet er likt. Dette gjør at man kan dekke kalori- og proteinbehovet med mindre mengde mat, som kan være nødvendig for dem med dårlig matlyst.

Standard energinivå for energi- og proteintett kost er det samme som for hverdagskost.

2400 kcal (10 MJ): Til voksne
1800 kcal (7,5 MJ): Til eldre og barn

Energi- og proteintett kost kan være egnet for pasienter og brukere som

har dårlig matlyst
har vekttap
er i risiko for underernæring
trenger å gå opp i vekt i før en operasjon eller annen behandling

Mange eldre som mottar helse- og omsorgstjenester har behov for energi- og proteintett kost. Dette er derfor anbefalt som standardkost i sykehjem og dagtilbud for hjemmeboende eldre.

Matvarevalg
Matvaregruppe	Tips til matvarevalg
Grønnsaker, frukt, bær og poteter	Grønnsaker, bær og/eller frukt som tilbehør eller pynt til alle måltider, i tilpasset, mindre mengde enn hverdagskost. Grønnsaksstuing, og -pure, potetmos, kokte eller ovnsbakte poteter (med smørklatt) eller fløtegratinerte poteter.
Belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter	Bønner og linser og erter kan benyttes i gryteretter eller blandet med kjøtt i for eksempel kjøttkaker, i vegetarretter og/eller i kombinasjon med fisk og kjøtt. Usaltede nøtter som tilbehør og mellommåltid.
Brød og kornvarer	Fortrinnsvis mellomgrovt brød (¾ på Brødskalaen). Varier gjerne type brød og rundstykker. Tynne brødskiver, ev ristet brød. Grøt på helmelk.
Pålegg	Fortrinnsvis energi- og proteinrikt pålegg som fisk-, kjøtt-, ost-, egg- og nøttepålegg. Tykt lag smør eller helfet margarin, dobbelt lag pålegg, ev. del opp brødskiven i to eller fire for flere typer pålegg. Majones, remulade, pesto og påleggssalater.
Smør, margarin, olje, dressing og saus	Smør, olje eller helfet margarin til matlaging og brødmat, og som berikning. Rikelig med saus til middag og oljebasert dressing
Melk og meieriprodukter	Fortrinnsvis helfete meieriprodukter som helmelk, kefir og annen syrnet melk, yoghurt, kvarg og helfete oster. Crème fraîche, fløte, rømme eller ost i egnede matretter eller som tilbehør.
Fisk og fiskeprodukter	Fisk til middag minst to ganger per uke, hvorav minst en middag med fet fisk. Fiskepålegg som makrell i tomat, sardiner, sild, kaviar, fiskekaker og fiskepudding. Fiskeprodukter med høyt innhold av fisk.
Kjøtt og kjøttprodukter	Alle typer kjøtt og kjøttprodukter. Kjøttprodukter med høyt innhold av kjøtt.
Egg	Egg daglig. Eggerøre, omelett, kokt egg, stekt egg og eggedosis.
Dessert/snacks	Dessert daglig. Is, pudding, gelé, kake, fruktkompott, fruktgrøter og fromasj. Fløte, vaniljesaus og bærsaus som tilbehør.
Drikke	Kaloriholdig drikke som melk, syrnet melk, juice, kakao, sjokolademelk, saft med sukker, brus og eplemost til måltidene. Vann mellom måltidene. Kaffe og te kan tilsettes helmelk eller fløte. Smoothie med frukt, bær, meieriprodukter og egg.

Ved tillaging av energi- og proteintett kost brukes energi- og proteinrike ingredienser som smør, helfet margarin, kremfløte, seterrømme, crème fraîche, olje, ost og egg.

Ingredienser som er egnet ved både matproduksjon og ved beriking av mat ved servering:
Matvare	Mengde	Energi (kcal)	Proteiner (g)
Olje	1 ss / 11 g	100	0
Smør/margarin (80 % fett)	1 ms / 14 g	100	0
Kremfløte	1 ss / 15 g	50	0
Majones	1 ss / 25 g	180	0
Rømme/crème fraîche	1 ss / 30 g	80	1
Egg	1 stk (67 g)	95	8
Ost, revet	1/2 dl / 20 g	70	5
Kremost, helfet	15 g	45	1
Proteinrik yoghurt	25 g	15	3
Kesam mager	25 g	20	3
Cottage cheese	1/4 dl / 25 g	25	3
Smøreost, 9 %	15 g	23	3
Kesam original	25 g	30	2
Tørrmelk (helmelkspulver)	12 g	60	3
Melk, lettmelk	1 dl	45	3
Melk, helmelk	1 dl	66	3
Sukker, melis	10 g	40	0
Sirup	10 g	30	0
Honning	10 g	30	0

Eksempel på berikning av havregrøt
Type grøt	innhold
1. Standard	1 dl havregryn + 2 dl vann	160	5
2. Beriket grøt	1 dl havregryn + 2 dl helmelk + 1 ss rapsolje	350	13
3. Ekstra energi	1 dl havregryn + 2 dl helmelk + 1 ss rapsolje + 1 ss smør + litt sukker	480	13
4. Nøtter/frø	Beriket grøt + 2 ss hakkede nøtter eller frø (mandler, solsikkefrø)	550	15–16

En berikning som vist i tabellen over kan tredoble energi- og doble proteininnholdet i en porsjon, uten at porsjonsstørrelsen endres nevneverdig.

Måltidsrytme

Forslag til tidspunkt for hovedmåltidene. Merk at småspiste kan ha behov for flere måltider gjennom dagen.
Måltid	Klokkeslett (innenfor følgende tidsrom)
Frokost	07–09
Lunsj	11–13
Middag inkludert dessert	16–18
Kveldsmat	19–21

Veiledende fordeling av tidspunkt og energifordeling på måltider i energi- og proteintett kost
Måltid	Tidsrom	Energifordeling 1800 kcal	Energifordeling 2400 kcal
Frokost	07–09	400 (20–25 %)	550 (20–25 %)
Lunsj	11–13	400 (25–35 %)	550 (25–35 %)
Middag	16–18	500 (30–35 %)	600 (30–35 %)
Dessert/mellommåltid		200 (10–15 %)	300 (10–15 %)
Kveldsmat	19–21	300 (15–20 %)	400 (15–20 %)

Veiledende fordeling av fett, karbohydrater og proteiner i dagsmenyen for energi og proteintett kost
Næringsstoff	Energi- og proteintett kost (E %)	Ved menyplanlegging (E %)
Fett	35–40 E %	38 E %
Karbohydrater	40–50 E %	42 E %
Proteiner	15–20 E %	Minst 18 E %

Veiledende porsjonsstørrelser energi og proteintett kost
Meny	1800 kcal	2400 kcal
Matvare/produkt	Porsjonsstørrelse i gram	Porsjonsstørrelse i gram
Rent kjøtt	75	100
Farseprodukter av kjøtt	90	120
Gryteretter	150	200
Ren fisk	100	120
Farseprodukter av fisk	90	120
Grønnsaker (kokt/rå)	60	75
Grønnsaksstuing-/puré	75	100
Lapskaus, grateng	200	250
Poteter, pasta og ris (kokt)	75	100
Potetmos	100	130
Saus til middag	100	100
Suppe	170	200
Grøt	200	250
Fruktsuppe/-kompott	75	100
Dessertsaus	75	75
Fromasj, pudding, is	75	100

Kaloriinnholdet og porsjonsstørrelse i retten ses i sammenheng. Er kaloriinnholdet høyt, reduseres porsjonsstørrelsen til mengden mat som gjør at anbefalt kaloriinnhold er dekket. Dette kan gjelde for eksempel rømmegrøt og flesk og duppe.

Menyforslag 2400 kcal energi og næringstett kost
Måltid	Hva	Energi (kcal)
Frokost	Havregrøt på helmelk (2 dl helmelk, 1 dl havregryn), 1/3 eple, rosiner og 10 mandler, juice	550
Lunsj	1 Egg, 1 skive brød, spisefett og kaviar, en skive ost, en liten yoghurt, 1/2banan, et glass h-melk	550
Middag	120 g laks, poteter, 75 g grønnsaker, 2.ss Hollandaisesaus	600
Dessert	Sjokoladepudding (100 g) og vaniljesaus (75 g)	200
Kveldsmat	Smoothie med yoghurt (2 dl), 1 knekkebrød, ekstra/dobbelt pålegg (ost/skinke)	500
Totalt		2400

Menyforslag (bilder)

Tallerken med havregrøt overstrødd med mandler og rosiner. Ved siden av ligger oppskårede eplebåter og et glass med gul juice. — Frokost energi og proteintett kost. Havregrøt på helmelk med nøtter, rosiner og eple, appelsinjuice

Tallerken med en halv banan og 2 halve skiver grovt brød med egg og ost med paprika. Ved siden av ser vi en liten yoghurt og et glass melk. — Lunsj energi og proteintett kost. Brødskiver med egg, ost, banan, yoghurt og melk

Tallerken med et stykke ovnsbakt laks, to poteter, grønnsaker og hollandaisesaus. Ved siden av står et glass vann. — Middag energi og proteintett kost. Ovnsbakt laks med hollandaisesaus og potet, gulrot, brokkoli og fennikkel

Tallerken med sjokoladepudding og vailjesaus. — Dessert energi og proteintett kost. Sjokoladepudding med vaniljesaus

Tallerken med knekkebrød med margarin, ost og skinke med paprika. Ved siden av står et glass med rosa smoothie. — Kveldsmat energi og proteintett kost. Knekkebrød med skinke og ost, smoothie

Vegetarkost

Et vegetarisk alternativ tilbys i tillegg til standardkostene for å øke valgfriheten og bidra til at religiøse, kulturelle og personlige preferanser ivaretas.

Benytt Lakto-ovo-vegetarkost som standard vegetarisk alternativ dersom annet ikke er spesifisert. Denne kosttypen utelukker kjøtt og fisk, men inkluderer egg og meieriprodukter. Proteinkildene vil i større grad bestå av belgfrukter, meieriprodukter, egg, korn, nøtter og frø. Andre former for vegetarkost inkluderer lakto-vegetarkost, pescovegetarisk kost, semi-/fleksitarisk kost og vegankost. Dersom disse kostformene tilbys, sørg for at kosten dekker behovet for energi og næringsstoffer.Vegankost krever god planlegging for å sikre at kosten har tilstrekkelig med energi og næringsstoffer.

Se mer:

Religiøse kosthensyn

I Norge er det flere som følger religiøse kostregler, som for eksempel halal, kosher eller vegetariske tradisjoner innen hinduistiske og buddhistiske miljøer. Samtidig varierer etterlevelsen fra person til person — noen praktiserer strengt, andre ikke. Les mer her: Mat og religion (ndla.no).

Islam: Muslimsk kosthold følger prinsippene for halal, som angir hvilke matvarer som er tillatt og hvordan de skal fremstilles. Kjøtt må komme fra dyr som er slaktet på halal måte av en godkjent muslimsk slakter, og svinekjøtt og produkter som inneholder svin – inkludert gelatin laget av svin – er forbudt. Tillatte kjøttslag er blant annet sau, okse, kylling og annet fjærkre. Mat og drikke som inneholder alkohol er ikke tillatt. I tillegg skal blod unngås i maten. Under ramadan faster praktiserende muslimer fra soloppgang til solnedgang; unntak gjelder blant annet syke, eldre, gravide, ammende og barn. I fastemåneden planlegges med mulighet for mat før soloppgang (suhoor) og etter solnedgang (iftar). Les mer i Råd om ramadan og helse (helsenorge.no).

Jødedom: Det er strenge regler for tillatt mat (kosher). Svinekjøtt og skalldyr uten finner og skjell er forbudt. Kjøtt og melkeprodukter skal ikke blandes eller serveres i samme måltid. Mat som verken er kjøtt eller melk, som frukt, grønnsaker, egg, kornprodukter og fisk med finner og skjell, klassifiseres som parve og kan kombineres med både kjøtt- og melkemat. Variasjon i etterlevelse forekommer mellom ulike jødiske grupper og enkeltpersoner. Les mer hos Det mosaiske trossamfund (dmt.oslo.no).

Hinduisme: Hinduisme omfatter et mangfold av tradisjoner, og kostholdspraksis varierer mellom retninger, regioner og familier. Et grunnleggende hensyn er at kua regnes som et hellig dyr, og storfekjøtt spises derfor ikke. Mange hinduer følger et vegetarisk kosthold, mens andre inkluderer lam og kylling Tradisjon for faste forekommer, men varierer betydelig mellom grupper. Les mer i Mat og religion (ndla.no).

Kristendom: Kristendommen har i utgangspunktet ingen generelle matforbud. Likevel finnes det tradisjoner og praksiser som kan være relevante. I den ortodokse kirke kan noen grupper praktisere faste eller kostregler som for eksempel fravær av kjøtt, fisk, meieri, egg og/eller svin. I katolsk tradisjon er det vanlig med faste før påske eller avståelse fra kjøttt i fastetiden. Enkelte andre kristne grupper, som Syvendedags adventister, følger egne kostregler og kan blant annet avstå fra svinekjøtt og skalldyr.

Mer informasjon:

Kulturelle kosthensyn

Samisk kosthold bygger for eksempel på nær tilknytning til naturen, der reinkjøtt, fisk og bær tradisjonelt har vært sentrale råvarer. Hele reinsdyret – inkludert kjøtt, innmat og ferskt blod – har historisk blitt utnyttet i matlaging, og fisk fra både innland og kyst har hatt stor betydning. Matkulturen varierer mellom reindriftssamer og sjøsamer, men felles er et ressursbevisst forhold til råvarer og sterke tradisjoner knyttet til jakt, fiske og sanking. Tilrettelegging tar utgangspunkt i individuelle ønsker og respekt for kulturelle matpraksiser innenfor rammene for virksomhetens krav til for eksempel hygiene. For å møte disse behovene og bidra til at kosten bidrar til trivsel, matglede og respekt for den enkelte, er dialog sentralt. Se Ekspertutvalg for samiske spesialisthelsetjenester (regjeringen.no).

De fleste pasienter og brukere vil få dekket sitt behov for energi og næringsstoffer gjennom standardkostene hverdagskost eller energi- og næringstett kost.

Hverdagskosten er i tråd med Helsedirektoratets kostråd (Helsedirektoratet, 2024a). En kost i tråd med kostrådene vil bidra til helsefremming og forebygging av kostholdsrelaterte sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2 (Blomhoff et al., 2023). Kosten vil gi helsegevinster både for den enkelte og økonomiske gevinster for samfunnet (Economiocs, 2023; Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD), 2026; Sælensminde, Johansson, & Helleve, 2016). Gjennom et ernæringsmessig godt mattilbud kan virksomheten gå foran med et godt eksempel, ikke bare for pasienter og brukere, men også for ansatte og besøkende. (NHS England, 2023).

Veiledende porsjonsstørrelser er hentet fra mål, vekt og porsjonsstørrelser fra Mattilsynet (Mattilsynet, 2015). Energinivå og fordeling av de energigivende næringsstoffene fett, proteiner og karbohydrater i standardkostene er basert på relevante retningslinjer (Fødevarestyrelsen og Sundhedsstyrelsen, 2025), og konsensus i arbeidsgruppen.

Mange pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester har ernæringsutfordringer (Helgesen & Grøndahl Abrahamsen, 2023; Mostad & Meli, 2024) (Cederholm et al., 2017; Kolberg et al., 2023). Utilstrekkelig inntak av energi og protein fører til tap av muskelmasse, svekket funksjon, dårligere sårtilheling, økt risiko for infeksjoner og høyere dødelighet.(National Institute for Health and Care Excellence (NICE), 2017; Wunderle et al., 2023, 2024).

Tilstrekkelig ernæring kan bidra til å opprettholde eller bedre ernæringsstatus, gi økt livskvalitet, redusere behov for ytterligere helsehjelp og redusere liggetid i institusjon(Menon Economiocs, 2022; Wunderle et al., 2023) (Helsedirektoratet, 2022b). Energi og proteintett kost anbefales derfor til pasienter og brukere i risiko for underernæring, er i en underernæringstilstand eller forventes å ha et vekttap som følge av behandling (Fødevarestyrelsen og Sundhedsstyrelsen, 2025).

Regelmessige måltider gjennom døgnets våkne timer er fordelaktig av flere grunner. Regelmessig påfyll av mat bidrar til bedre konsentrasjonsevne, er med på å strukturere dagen og gir bedre søvnrytme. Det normaliserer sult- og metthetsfølelse, som i sin tur gjør det lettere å unngå småspising mellom måltidene (Fødevarestyrelsen og Sundhedsstyrelsen, 2025). Å unngå småspising og inntak av sukker- og syreholdig drikke mellom måltidene er også gunstig for tannhelsen.

Mat og måltider er viktige bærere av identitet, tilhørighet og tradisjon i alle kulturer, og kostvaner formes av både historie, naturgrunnlag, sosiale normer og kulturelle praksiser. Å ta hensyn til dette i tjenestene viser man respekt for at andre har vaner og tradisjoner som er forskjellige fra egne. Fleksible menyer og matvaretilbud vil gjøre det mulig å få et godt kosthold, uavhengig av religiøs tilknytning. Det kan for eksempel være tilbud om kjøtt, fisk eller vegetar. De fleste som unngår bestemte matvarer på grunn av religiøse matregler, vil da kunne velge én av rettene.

Norge er forpliktet gjennom FNs, konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter til å gi mennesker som mottar offentlige tjenester nødvendig hjelp for å sikre grunnleggende behov. Retten til mat innebærer ikke bare retten til nok og trygg mat, men også retten til et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Dette gjelder også de som er institusjonaliserte og hvor ansvar for kostholdet er overlatt til det offentlige. Dette vil også gjelde heldøgns institusjoner utenfor helse- og omsorgstjenesten, som for eksempel fengsler.

Referanser

Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E. K., Christensen, J. J., Eneroth, H., Erkkola, M., . Trolle, E. (2023). Nordic Nutrition Recommendations 2023
Cederholm, T., Barazzoni, R., Austin, P., Ballmer, P. et al (2017). ESPEN guidelines on definitions and terminology of clinical nutrition. Clin Nutr, 36(1), 49-64.
Economiocs, M. (2023). Samfunnskostnader knyttet til overvekt og fedme. Hentet fra www.menon.no
Fødevarestyrelsen og Sundhedsstyrelsen. (2025). Anbefalinger for den danske institusjonskost.
Helgesen, A., & Grøndahl Abrahamsen, V. (2023). Mat og måltider i sykehjem 3. Høgskolen i Østfold. Hentet fra www.helsedirektoratet.no/rapporter/mat-og-maltider-i-sykehjem-av-hogskolen-i-ostfold
Helsedirektoratet. (2022). Nasjonal faglig retningslinje for å forebygge og behandle underernæring. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-og-behandling-av-underernaering
Helsedirektoratet. Kostråd og næringsstoffer. fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen
Kolberg, M., Paur, I., Sun, Y. Q., Gjora, L., Skjellegrind, H. K., Thingstad, P., . . . Thoresen, L. (2023). Prevalence of malnutrition among older adults in a population-based study - the HUNT Study. Clin Nutr ESPEN, 57, 711-717.
Mattilsynet, U. i. O. o. H. (2015). Mål, vekt og porsjonsstørrelser for matvarer. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/brosjyrer/mal-vekt-og-porsjonsstorrelser-for-matvarer/M%C3%A5l,%20vekt%20og%20porsjonsst%C3%B8rrelser%20for%20matvarer.pdf/_/attachment/inline/0be1761c-f2e7-43de-8bd7-90035ef06071:bcc035cec46eeb2a7b0491a64a9ba9e34865538c/M%C3%A5l,%20vekt%20og%20porsjonsst%C3%B8rrelser%20for%20matvarer.pdf
Menon Economiocs. (2022). Samfunnskostnader knyttet til underernæring. Hentet fra https://www.menon.no/samfunnskostnader-knyttet-til-underernaering/
Mostad, I., & Meli, K. (2024). Mat og måltider i sykehus. En nasjonal kartlegging på oppdrag fra Helsedirektoratet. St.Olavs Hospital og NTNU. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/nasjonal-kartlegging-av-mat-og-maltider-i-sykehus
National Institute for Health and Care Excellence (NICE). (2017). Surveillance report 2017 – Nutrition support for adults: oral nutrition support, enteral tube feeding and parenteral nutrition (CG32). London.
NHS England. (2023). National standards for healthcare food and drink. England: Hentet fra https://www.england.nhs.uk/long-read/national-standards-for-healthcare-food-and-drink/.
Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD). (2026). The Health and Economic Benefits of Tackling Non‑Communicable Diseases: Norway. Hentet fra https://www.oecd.org/en/publications/the-health-and-economic-benefits-of-tackling-non-communicable-diseases_cf2ee573-en/norway_03e1c1cc-en.html
Sælensminde, K., Johansson, L., & Helleve, A. (2016). Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf/_/attachment/inline/aedaf6ba-fa35-4fcf-9e86-cb936ca6ccb4:f43531d1bb8588d090ee55b5d46ddeb4b2da6b23/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf
Wunderle, C., Gomes, F., Schuetz, P., Stumpf, F., Austin, P., Ballesteros-Pomar, M. D., . . . Bischoff, S. C. (2023). ESPEN guideline on nutritional support for polymorbid medical inpatients. Clin Nutr, 42(9), 1545-1568.
Wunderle, C., Gomes, F., Schuetz, P., Stumpf, F., Austin, P., Ballesteros-Pomar, M. D., . . . Bischoff, S. C. (2024). ESPEN practical guideline: Nutritional support for polymorbid medical inpatients. Clin Nutr, 43(3), 674-691.