Kartlegging av synsfunksjon etter et akutt hjerneslag, foreslås utført på en systematisk måte og med validerte kartleggingsverktøy.
Etter individuell vurdering kan kartlegging med validerte verktøy utgå for:
For pasienter med førerkort, se førerkortveileder kap.4 om syn (§§ 9–13)
Det er ønskelig at kartlegging av synsfunksjonen etter hjerneslaget skjer i akutt fase før pasienten skrives ut fra slagenheten, for å kunne sikre at synsforstyrrelser blir identifisert tidlig og at pasienter som har behov for det, blir fulgt opp. Dette gjelder særlig for pasienter som utskrives direkte hjem uten henvisning til videre rehabilitering. Etter eventuell avtale mellom slagenhet og rehabiliteringsavdeling, kan pasienter som skrives ut til rehabilitering, få kartlagt sin synsfunksjon der.
For pasienter med svært lette slagsymptomer hvor det ikke er indikasjoner for synsproblemer tilknyttet hjerneslaget, kan det etter individuell vurdering utføres kun en forenklet vurdering av synsfunksjon basert på NIHSS.
Formålet med kartleggingen er å avdekke områder der den kan ha en terapeutisk konsekvens og en mulig funksjonsforbedring. For pasienter med høy grad av skrøpelighet bør det vurderes om kartleggingen gir noen gevinst.
Kartlegging av synsfunksjon etter et akutt hjerneslag bør skje på en systematisk måte og med validerte kartleggingsverktøy, dette foreslås også av ESO-retningslinjen (Rowe et al 2025). Kartleggingen bør inkludere områdene synsskarphet (visus), øyemotorikk, synsfelt, visuell persepsjon (inkludert neglekt) og lesefunksjon
Det finnes flere egnede kartleggingsverktøy. I kunnskapsgrunnlaget fra ESO (Rowe et al 2025) er Visual Impairment Screening Assessment (VISA) et validert kartleggingsverktøy som er brukt i flere PICO og det omtales som et objektivt verktøy som er gratis tilgjengelig. I Norge er verktøyet Kompetanse om Rehabilitering av Syn etter Slag (KROSS) mye brukt. Dette kartleggingsverktøyet har blitt validert i bruk hos norske slagrammede (Falkenberg et al, 2024) og kan brukes gratis i klinisk sammenheng etter avtale med Norsk nettverk for syn og slag (NorVIS) . For å lette implementering av en strukturert kartlegging, er det hensiktsmessig at det verktøy som velges er enkelt å bruke og egnet for at flere yrkesgrupper kan utføre kartleggingen og både VISA og KROSS kan utføres av flere yrkesgrupper.
Dersom synskartleggingen viser redusert synsfunksjon som fører til at pasienten opplever, eller helsepersonell observerer, funksjonsproblemer i dagliglivets aktiviteter, foreslås det at pasienten henvises til videre synsutredning.
Lenke til verktøy:
Helsedirektoratet fikk i oppdrag fra HOD i 2024 å revidere nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag og anbefalingene om synsvansker. Helsedirektoratet ble bedt om å vurdere forbedringsområder i oppfølgingen av synsvansker, inkludert vurdering av validerte kartleggingsskjemaer som kan legges inn som støtte for en forsvarlig synskartlegging. Anbefalingen er basert på arbeidsgruppens samlede erfaring og kunnskap samt oppsummert forskning i European Stroke Organisation (ESO) sin retningslinje (Rowe et al 2025).
Mange slagrammede får synsproblemer etter et hjerneslag. I litteraturen som synsretningslinjene til ESO bygger på er det anført at opptil 60 % av slagrammede kan få synsproblemer. Denne andelen er framkommet i studier der pasienter med alvorlige slag dominerte og er trolig ikke representativt for slagpopulasjonen i Norge. I Norge hvor halvparten av pasientene har meget lette slagsymptomer (NIHSS 0-2) og fungerer godt i ADL funksjoner (median Barthel indeks 90, mot 50 i studien til Rowe) er nok forekomsten av slagrelaterte synsproblemer mindre. I årsrapporten til Norsk hjerneslagsregister (NHR) (2024), har 17% rapportert om nytilkomne synsproblemer etter hjerneslaget ved kontroll 3 måneder etter hjerneslaget. Det foreligger trolig noe underrapportering til NHR, da en del pasienter som har synsproblemer ikke opplever at de har synsproblemer eller ikke er i stand til å rapportere om problemene (Hepworth et al., 2021).
Det er derfor viktig å ikke utelukkende basere vurdering av synsfunksjon på pasientrapportering. Selv om det ikke foreligger gode estimater på forekomst av synsproblemer etter hjerneslag i Norge i den akutte slagpopulasjonen, er andelen som har problemer med synsfunksjonen så stor at det er grunn til økt oppmerksomhet om synsvansker etter hjerneslag.
Gir rutinemessig bruk av synsscreening, sammenlignet med ingen screening en høyere påvisningsrate?
ESO har gjennomført et omfattende litteratursøk når det gjelder ulike screening verktøy for å oppdage synsvansker etter hjerneslag og for å besvare følgende problemstilling:
"Gir rutinemessig bruk av synsscreening, sammenlignet med ingen screening en høyere påvisningsrate?"
Systematisk synscreeningen med ulike verktøy er gjennomført i ulike faser av pasientforløpet.
VISA: Visual Impairment screening Assessment er det verktøy som ved vurdering i sykehus skårer best i de resultater ESO presenterer når det gjelder å identifisere synsvansker hos pasienter med akutt hjerneslag. Det er også det kartleggingsverktøy som internasjonalt benyttes mest ved kartlegging av synsvansker etter hjerneslag.
KROSS: Competence, rehabilitation of sight after stroke er også et validert kartleggingsverktøy som har mange likheter med VISA, og er det verktøy som er mest brukt i Norge. Valideringen er ikke utført med et så omfattende pasientmateriale som for VISA, men KROSS oppnår i den studien som er gjennomført på norske slagpasienter en sensitivitet på 98 % og spesifisitet på 83 %.
Ref: Falkenberg et al. Validation of interdisciplinary Norwegian Vision assessment tool KROSS in stroke patients admitted to hospital or rehabilitation service ref: Discover Health system 2024; 3: 57).
Tabellen nedenfor som er utarbeidet av ESO, oppsummerer antall studier som danner kunnskapsgrunnlaget og sensitivitet og spesifisitet når det gjelder påvisning av synsfeltutfall, sentralsyn/skarpsyn, øyebevegelser og neglekt, samt deteksjonsrate.
Type synsvansker | Studier | Sensitivitet | Spesifisitet | ||
|---|---|---|---|---|---|
3 | Synsfelt |
| 3 | 83% | 82% |
4 | Sentralsyn |
| 2 | 83% | 88% |
5 | Øyebevegelsesforstyrrelser |
| 3 | 67% | 73% |
6 | Visual percep |
| 1 | 60%/86% | 86%/91% |
Vi krediterer European Stroke Organisation (ESO) for bidrag inn i denne anbefalingen. Dette inkluderer: Summary of Findings (SOF) tabeller, og søkestrategi.
Siste faglige endring: 26. juni 2026 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2026). Pasienter med akutt hjerneslag bør få vurdert sin synsfunksjon før utskrivelse fra slagenhet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 26. juni 2026, lest 03. juli 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/syn-horsel-og-kommunikasjon/pasienter-med-akutt-hjerneslag-bor-fa-vurdert-sin-synsfunksjon-for-utskrivelse-fra-slagenhet