Proteseinfeksjon, protesebevarende kirurgi, cutibacterium acnes og andre penicillinfølsomme anaerobe bakterier
Anbefalingen gjelder ved infeksjon i leddproteser med Cutibacterium acnes eller andre penicillinfølsomme anaerobe bakterier når det er utført protesebevarende kirurgi (DAIR).
Antibiotikabehandling ved en-seanse eller to-seanse proteseutskifting eller hvor hele protesen fjernes er omtalt i eget kapittel.
Behandlingsvarighet: (6)-12 uker, se «Praktisk»
Standardbehandling
Straksreaksjon på penicillin
BenzylpenicillinPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillinbivirkning
BenzylpenicillinPasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
BenzylpenicillinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme
Gravid
BenzylpenicillinKan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
BenzylpenicillinKan brukes. Overgang til morsmelk er liten eller minimal.
Behandlingsalternativer
Straksreaksjon på penicillin
CeftriaksonAnafylaksi og alvorlige senreaksjoner slik som DRESS eller SCAR ved bruk av penicillin eller cefalosporiner utgjør kontraindikasjon mot bruk av cefalosporiner.
Tidligere mindre alvorlige senreaksjoner er ikke kontraindikasjon mot cefalosporiner.
Tidligere mindre alvorlige straksallergiske reaksjoner (for eksempel urticaria eller erytem uten tilleggssymptomer) mot penicilliner, er ikke kontraindikasjon mot bruk av de cefalosporinene som brukes i Norge (med unntak av cefaleksin). Første dose bør da gis gradert, se kapittel om penicillinallergi.
Penicillinbivirkning
CeftriaksonIkke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
CeftriaksonEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme
Gravid
CeftriaksonEldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
CeftriaksonKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
KlindamycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
KlindamycinIngen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Amming
KlindamycinKan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Overgang til oral behandling
Straksreaksjon på penicillin
AmoksicillinPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillinbivirkning
AmoksicillinPasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
AmoksicillinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme
Gravid
AmoksicillinKan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
AmoksicillinKan brukes. Overgang til morsmelk er liten eller minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
KlindamycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
KlindamycinIngen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Amming
KlindamycinKan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
- Det foreligger best dokumentasjon på 12 ukers behandling. Behandlingslengde ned mot 6 uker kan vurderes særlig der langvarig antibiotikabehandling kan forventes å gi mye bivirkninger, problematiske interaksjoner eller risiko for komplikasjoner som følge av antibiotikabehandlingen.
- Overgang til oral behandling vil vanligvis kunne skje etter en uke, når såret er tørt og lukket, dren trukket, evt. ledsagende bløtdelsinfeksjon er adekvat behandlet samt at pasienten er afebril og i klinisk bedring.
- vedvarende væsking fra såret etter 2 uker indikerer behov for ny revisjon.
- Protesebevarende kirurgi, DAIR (Debridement, Antibiotics and Implant Retention), er aktuelt ved tidlig postoperative eller akutte hematogene infeksjoner.
- tidlig postoperative infeksjon defineres ofte som < 4 uker etter innsetting av protese, men protesebevarende kirurgi vurderes helt inntil 12 uker etter primærinngrepet.
- akutte hematogene infeksjoner defineres som < 3 ukers symptomvarighet.
- DAIR kan også benyttes som debulking av nekroser/infisert vev før suppresjonsbehandling hos pasienter som ikke tåler større kirurgi.
- Forutsetninger for tilfredsstillende behandlingsrepons ved protesebevarende kirurgi:
- Grundig revisjon er mulig.
- God bløtvevsdekning og god kvalitet på benvev.
- Stabil og fastsittende funksjonell protese.
- Skifte av modulære komponenter ved modulær protese.
- Angitt behandlingsvarighet er minimumsvarighet ved ukomplisert forløp. Forhold som kan tilsi lengre behandling:
- Ufullstendig revisjon / modulære komponenter ikke fjernet.
- Komorbiditet, særlig hvis immunsystem eller sirkulasjon er kompromittert.
Anbefalingen er basert på nordiske og internasjonale retningslinjer som ansees relevant for norske forhold(Baddour, 2026; Dundas, Hylands, & McCormick, 2025; Hip and knee, 2018; Knudsen et al., 2025; Osmon et al., 2012; Pocket Guide to Diagnosis & Treatment of Periprosthetic Joint Infection (PJI). v 9, 2019; Svenska infektionsläkarföreningen, 2023; SWAB, 2024).
Antibiotikavalg
- Penicillin er førstevalg ved behandling av c.acnes og andre grampositive anaerobe i alle sentrale retningslinjer. Kombinasjonsbehandling med rifampicin er undersøkt i eksperimentelle studier og anbefales i tyske retningslinjer(Pocket Guide to Diagnosis & Treatment of Periprosthetic Joint Infection (PJI). v 9, 2019). Foreløpig tyder likevel ikke kliniske data på at kombinasjonsbehandling med rifampicin bedrer prognosen(Vilchez et al., 2021).
- For behandling av gramnegative anaerobe foreligger det lite dokumentasjon til å understøtte en anbefaling, men metronidazol vil erfaringsmessig være effektiv selv om studier på benpenetrasjon viser noe sprikende resultater(Spellberg & Lipsky, 2012; Thabit et al., 2019).
Overgang til oral behandling
- Vi anser en ukes intravenøs behandling som tilstrekkelig i de fleste tilfeller.
- I de fleste sentrale retningslinjer er overgang til oral behandling anbefalt etter 1-2 uker (Svenska infektionsläkarföreningen, 2023; SWAB, 2024).
- En større studie med over 1000 pasienter viste at intravenøs behandling i 7 dager etterfulgt av peroral behandling i til sammen minst 6 uker var likeverdig med lengre intravenøse behandlinger for en rekke ortopediske infeksjoner, deriblant proteseinfeksjoner(Li et al., 2019). Andelen anaerobe infeksjoner er ikke oppgitt.
- Blant de perorale penicillinene har amoksicillin relativt god biotilgjengelighet og gitt i høye doser vil det kunne overkomme problem med penetrasjon til benvev som ellers gjelder for denne gruppen antibiotika.
Behandlingsvarighet
- Vi anbefaler 6 – 12 ukers behandlingslengde for proteseinfeksjoner behandlet med DAIR, hvor best effekt er vist ved antibiotikakurer på 12 uker. Dette må likevel veies opp imot bivirkninger, problematiske interaksjoner og eventuelle komplikasjoner av langvarig antibiotikabehandling. Kortere behandlingslengder ned til 6 uker kan vurderes der slike problemer forventes. Anbefalingen er basert på følgende:
- 12 ukers anbefales nå i de fleste guidelines (Baddour, 2026; Svenska infektionsläkarföreningen, 2023; SWAB, 2024) og er i stor grad basert på funn i en stor randomisert studie som ikke klarte å vise at 6 ukers behandling var likeverdig (Bernard et al., 2021).
- Samtidig har flere observasjonsstudier pekt på at kortere kurer ned mot 6 uker gir likeverdige resultater(Bernard et al., 2010; Chaussade et al., 2017; Lora-Tamayo et al., 2016; Puhto, Puhto, & Syrjala, 2012).
- En pragmatisk tilnærming med vekt på individuelle faktorer som tilsier kortere behandlingstid understøttes av svenske og nederlandske retningslinjer(Svenska infektionsläkarföreningen, 2023; SWAB, 2024).
- Lengre behandlingslengder enn 12 uker er ikke anbefalt med mindre det foreligger kompliserende forhold.
- I denne retningslinjen omtaler vi kun systemisk antibiotika gitt ved infeksjoner i ben og ledd. Lokal behandling med antibiotika er imidlertid vanlig ved mange ortopediske infeksjoner. En nylig publisert studie har vist at systemisk antibiotika i kun en uke for utvalgte pasienter med osteomyelitt, proteseinfeksjoner (utenom DAIR) og frakturrelaterte infeksjoner var likeverdig med lengre kurer når det samtidig ble gitt antibiotika lokalt. Studien har fått stor oppmerksomhet, men hvilken betydning den får for norsk praksis er foreløpig ikke avklart(McNally et al., 2026).
Baddour, L. Periprosthetic joint infection: Treatment. [Database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. Hentet 03.06.26 fra https://www.uptodate.com/contents/periprosthetic-joint-infection-treatment?search=prosthetic%20joint%20infection&source=search_result&selectedTitle=1~77&usage_type=default&display_rank=1&searchCorrelationId=a8372512-797e-4c7b-b444-5f2719793c82&searchCorrelationTerm=prosthetic%20joint%20infection
Bernard, L., Arvieux, C., Brunschweiler, B., Touchais, S., Ansart, S., Bru, J. P., Oziol, E., Boeri, C., ... Caille, A. (2021). Antibiotic Therapy for 6 or 12 Weeks for Prosthetic Joint Infection. New England Journal of Medicine, 384(21), 1991-2001.
Bernard, L., Legout, L., Zürcher-Pfund, L., Stern, R., Rohner, P., Peter, R., Assal, M., Lew, D., ... Uçkay, I. (2010). Six weeks of antibiotic treatment is sufficient following surgery for septic arthroplasty. Journal of Infection, 61(2), 125-32.
Chaussade, H., Uçkay, I., Vuagnat, A., Druon, J., Gras, G., Rosset, P., Lipsky, B. A., & Bernard, L. (2017). Antibiotic therapy duration for prosthetic joint infections treated by Debridement and Implant Retention (DAIR): Similar long-term remission for 6 weeks as compared to 12 weeks. International Journal of Infectious Diseases, 63, 37-42.
Dundas, Hylands, McCormick Septic Arthritis-Native or Prosthetic Joint Infection. Scottland: NHS Lanarkshire Antimicrobial Management Committee. Hentet 10.06.26 fra https://www.rightdecisions.scot.nhs.uk/nhsl-antimicrobial-guidelines/adult-hospital-guidance/full-acute-empirical-antibiotic-policy-by-body-system/bone-joint-infection/septic-arthritis-native-or-prosthetic-joint-infection/?utm_source=chatgpt.com
Hip and knee. The Second International Consensus Meeting (ICM) on orthopaedic infections. Hentet 19.01.21 fra https://icmphilly.com/wp-content/uploads/2018/11/Hip-and-Knee.pdf
Knudsen, A., Holzknecht, B., Fischer, C., Knudsen, J., Boel, J., Søes, L., Benfield, T. (2025-10-10). antibiotika.dk. Region Hovedstaden. Hentet fra https://antibiotika.dk/
Li, H. K., Rombach, I., Zambellas, R., Walker, A. S., McNally, M. A., Atkins, B. L., Lipsky, B. A., Hughes, H. C., ... Scarborough, M. (2019). Oral versus Intravenous Antibiotics for Bone and Joint Infection. New England Journal of Medicine, 380(5), 425-436.
Lora-Tamayo, J., Euba, G., Cobo, J., Horcajada, J. P., Soriano, A., Sandoval, E., Pigrau, C., Benito, N., ... Ariza, J. (2016). Short- versus long-duration levofloxacin plus rifampicin for acute staphylococcal prosthetic joint infection managed with implant retention: a randomised clinical trial. International Journal of Antimicrobial Agents, 48(3), 310-6.
Osmon, D. R., Berbari, E. F., Berendt, A. R., Lew, D., Zimmerli, W., Steckelberg, J. M., Rao, N., Hanssen, A., & Wilson, W. R. (2012). Diagnosis and Management of Prosthetic Joint Infection: Clinical Practice Guidelines by the Infectious Diseases Society of Americaa. Clinical Infectious Diseases, 56(1), e1-e25.
Pocket Guide to Diagnosis & Treatment of Periprosthetic Joint Infection (PJI). v 9 (2019). (25.02.21). Berlin: Pro-implant foundation.
Puhto, A. P., Puhto, T., & Syrjala, H. (2012). Short-course antibiotics for prosthetic joint infections treated with prosthesis retention. Clinical Microbiology and Infection, 18(11), 1143-8.
Spellberg, B., & Lipsky, B. A. (2012). Systemic antibiotic therapy for chronic osteomyelitis in adults. Clinical Infectious Diseases, 54(3), 393-407.
Svenska infektionsläkarföreningen (2023). Vårdprogram för Led- och skelettinfektioner Østersund: Svenska infektionsläkarföreningen. Hentet fra https://qrora.com/silf/kunskap/vardprogram/vardprogram-led-och-skelettinfektioner
SWAB (2024). The Dutch Working Party on Antibiotic Policy (SWAB) Guideline for the Antimicrobial Treatment of Periprosthetic Joint Infections Stichting Werkgroep Antibioticabeleid. Hentet fra https://swab.nl/nl/exec/file/download/303
Thabit, A. K., Fatani, D. F., Bamakhrama, M. S., Barnawi, O. A., Basudan, L. O., & Alhejaili, S. F. (2019). Antibiotic penetration into bone and joints: An updated review. International Journal of Infectious Diseases, 81, 128-136.
Vilchez, H. H., Escudero-Sanchez, R., Fernandez-Sampedro, M., Murillo, O., Auñón, Á., Rodríguez-Pardo, D., Jover-Sáenz, A., Del Toro, M. D., ... The Spanish Network For Research In Infectious Pathology, R. (2021). Prosthetic Shoulder Joint Infection by Cutibacterium acnes: Does Rifampin Improve Prognosis? A Retrospective, Multicenter, Observational Study. Antibiotics (Basel), 10(5)
Siste faglige endring: 21. oktober 2026 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2013). Proteseinfeksjon, protesebevarende kirurgi, cutibacterium acnes og andre penicillinfølsomme anaerobe bakterier [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. oktober 2026, lest 22. oktober 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/ben-og-leddinfeksjoner/proteseinfeksjoner-protesebevarende-kirurgi/proteseinfeksjon-protesebevarende-kirurgi-cutibacterium-acnes-og-andre-penicillinfolsomme-anaerobe-bakterier