3. Seksuell helse

Hva er seksualitet?

World Health Organization (2006) beskriver seksuell helse til å være en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære i forbindelse med seksualitet. Seksuell helse krever en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle forhold. Seksuell helse gir muligheten til å ha lystfylt og trygge seksuelle opplevelser, frihet for tvang, diskriminering og vold. For å oppnå og opprettholde seksuell helse må hver enkelt person sine rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles.

Seksualitet er en integrert del av menneskes personlighet, og er et grunnleggende behov hos mennesker. Seksualiteten påvirker tankene, følelsene og handlingene våre, og hvordan vi er sammen med andre mennesker. Holdningene og reaksjonene i omgivelsene har en betydelig innflytelse på barns seksuelle utvikling. Disse vil skape bakgrunnen for i hvilken grad det vil oppstå seksuelle utfordringer. Barn og voksne har behov for å bli støttet i sin seksualitet, slik at de kan føle gleden over seg selv som seksuelle individer (Helsekompetanse, u.å.).

Hva er seksuelle rettigheter?

World Health Organization (2006) beskriver at seksuelle rettigheter beskytter våre rettigheter til å oppfylle og uttrykke vår seksualitet og nyte seksuell helse. Ford et al. (2022) forteller videre at seksuelle rettigheter innebærer rett til frihet, personlig sikkerhet og fysisk integritet. Det handler også om vår rett til å velge hvem vi vil gifte oss med og stifte familie med. Og, det handler om å bestemme om, hvordan og når vi skal få barn. For å ivareta menneskerettighetene krever det at alle personer respekterer andres rettigheter.

Målsetting om full deltakelse og likestilling for målgruppen skal gjelde for alle områdene i livet, også retten til privatlivet. Det er viktig at målgruppen får tilpasset kunnskap om kropp, seksualitet og identitet (Meld St. 45, 2012-2013). Målgruppen skal ha et sunt og harmonisk forhold til seksualitet og seksuelle opplevelser, og det må legges mest mulig til rette for at dette kan oppnås. Retten til seksualliv er en sentral del av retten til å bestemme over eget liv (NOU 2016:17).

Problematisk og skadelig seksuell atferd

De fleste barn og unge har normal og sunn seksuell atferd gjennom hele sin utvikling. Det vil si atferd som er alders- og utviklingsadekvat, ordinær nysgjerrig utforskning og lek, samtykkende og gjensidig samspill, og uten bruk av makt og maktmidler. Likevel utvikler noen barn og unge seksuell atferd som vekker uro eller bekymring hos andre unge, voksne og eller hos den unge selv. Det kan være urovekkende eller bekymringsfull seksuell atferd som den unge har gjort, alene eller overfor andre i den fysiske verden og/eller ved bruk av teknologi, internett og sosiale medier.

Internasjonal forskning viser at mellom 30 til 50 prosent av seksuelle overgrep mot barn og unge, begås av personer som er under 18 år (Barbaree & Marshall, 2006, Finkelhor et al., 2009, Hackett, 2014). Flertallet utøver PSA/SSA mot noen de kjenner, og for noen gjelder dette søsken eller andre i familien. Et fåtall utøver PSA/SSA mot ukjente (Kripos, 2017, Kruse, 2011).

Ved JanusCenteret informerer Strange (2003-2020) at barn og unge som fikk oppfølging for PSA/SSA hadde en gjennomsnittsalder på 11 år første gangen de utførte SSA.

Problematisk og skadelig seksuell atferd hos målgruppen

For barn og unge i målgruppen kan det være krevende å forstå normer og regler knyttet til seksualitet. Dette kan gjøre at de er mer sårbare for å krenke andre, og de kan derfor trenge tydeligere rettledning enn andre barn.

Det kan være krevende for målgruppen å dra slutninger av informasjon som gis dersom den ikke er direkte og tydelig. Kompleks informasjon som kommuniseres på en indirekte måte forutsetter at mottakeren kan «fylle ut det som mangler», trekke ut essensen i informasjonen og dra slutninger om sammenhenger. Dette er komplisert nok for barn uten kognitive funksjonsnedsettelser, og vanskelig og for noen umulig for barn i målgruppen.

Barn og unge i målgruppen kan i ulik grad oppleve at de ikke får gjøre seg seksuelle erfaringer som bidrar til læring og utvikling av en trygg og god seksuell opplevelse og utfoldelse. Deres eventuelle utforskning av seksualitet med egne søsken og lekekamerater kan bli oppfattet som problematisk eller bekymringsfull, der barn uten kognitive funksjonsnedsettelser blir tolket som normale og naturlige i tilsvarende utforskning.

I pubertet og tenår kan ungdommer i målgruppen oppleve at de holdes utenfor sosiale arenaer der sosiale koder for intimitet og seksualitet utforskes og læres, slik som for eksempel flørting, forelskelse og forhold. De kan også oppleve at jevnaldrende ikke er interessert i dem på en seksuell måte og mister dermed muligheten for å gjøre seg direkte seksuelle erfaringer, slik som for eksempel klining og samleie. Dette kan for noen føre til at de retter sine behov mot barn som er yngre enn seg. De kan også rette sine behov mot personer som er risikoutsatt, for eksempel på grunn av utviklingshemming. En konsekvens av dette kan være SSA.

Den digitale arenaen åpner for at de i større grad kan gjøre seksuelle erfaringer som bidrar til læring og utvikling, men dessverre kan det gjøre at de blir mer sårbare for å krenke andre.

Det har i mindre grad blitt forsket på utøvelse av SSA eller seksuallovbrudd. Personer med kognitive funksjonsnedsettelser blir ofte ikke inkludert i forskning. Derfor har vi begrenset kunnskap om sammenhengen mellom kognitiv funksjonsnedsettelse og SSA, og på hvilken måte. Selv om personer har en kognitiv funksjonsnedsettelse, er ikke dette utløsende faktor i seg selv for at de utsetter andre for SSA. Det er ofte flere faktorer som kan føre til at noen begår SSA. Kognitive funksjonsnedsettelser kan være én faktor (Dahl, 2023).

Omtrent 1/3 av de mindreårige utøverne av SSA mot barn og unge, har kognitiv fungering under gjennomsnittet (Barra et al., 2017; Blasingame, 2018; Hackett et al., 2013; Jensen et al., 2016; Vizard et al., 2007).

Ifølge Hackett et al. (2013) utgjør barn og unge med kognitive funksjonsnedsettelser en betydelig andel av barn og unge som utøver SSA. Hackett et al (2013) gjennomgikk 633 saker der barn og unge hadde utøvd SSA. Av disse sakene fant han at 38 prosent av utøverne av SSA hadde kognitive funksjonsnedsettelse. I perioden 2002-2003 gjennomgikk Hacket et al (2013) en undersøkelse fra 186 tjenester i Storbritannia og Irland som arbeider med barn og unge som har utøvd SSA. De fant også her at en betydelig andel av de unge hadde kognitive funksjonsnedsettelser. Over halvparten av tjenestene oppga at 25 prosent av de unge hadde kognitive funksjonsnedsettelser. 18 prosent av tjenestene oppga at det var enda høyere andel enn 25 prosent av de unge som har kognitive funksjonsnedsettelser.

I hjelpetjenester kan vi se noe av de samme linjene. JanusCenteret opplyser at rundt 45 prosent av alle barn og unge som ble henvist til senteret, var barn og unge i målgruppen. Det vil si at omtrent 15 prosent hadde lett psykisk utviklingshemming og omtrent 25 prosent hadde IQ i nedre normalområdet. Det var omtrent 7 prosent som hadde gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. I tillegg ble 17 prosent utredet for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse under oppfølging ved senteret (Strange, 2003-2020).

Barn og unge i målgruppen kan i varierende grad ha begrenset forståelse og innsikt for at handlinger de gjør kan være ulovlig, slik som SSA. Det kan gjøre at de i mindre grad forsøker å skjule sine handlinger, er mer risikovillige og planløse. De kan også i mindre grad forsøke å skjule sine spor etter en begått handling. Dette kan føre til at de i større grad oppdages når de har begått SSA. Det vil derfor være viktig å se disse forholdene opp mot hvor mange barn og unge med kognitiv funksjonsnedsettelse som har utøvet SSA.

NOU (2016:17) viser til at de fleste som utsetter andre for PSA/SSA, kjenner personen godt. Et kjennetegn hos personer i målgruppen som utsetter andre for PSA/SSA, er at de selv har blitt utsatt for PSA/SSA. Barn og unge som ikke er i målgruppen utsetter i større grad søsken for PSA/SSA. Mens barn og unge i målgruppen utsetter i større grad barn og unge utenfor hjemmet sitt for PSA/SSA, for eksempel barn og unge i skolen (Strange, 2003-2020).

Sekretariatet for konfliktrådene har etter forespørsel fra oss hatt en deskriptiv gjennomgang av alle ungdomssaker i konfliktrådene som gjelder seksuallovbrudd i 2020 og 2021. Gjennomgangen viser i et forsiktig anslag på 15 prosent at ungdommene er i målgruppen for denne utredningen. Ungdommene har Asperger, autisme, utviklingshemming eller andre former for utviklingsforstyrrelser. Flere hadde i tillegg en kjent ADHD-diagnose. I noen tilfeller hadde ungdommene blitt utredet for ulike diagnoser. I disse tilfellene dreier det seg om mulige traumer og posttraumatisk stresslidelse (PTSD), forståelses- og lærevansker eller ADHD.

Søndenaa & Spro (2016) viser til en gjennomgang fra Lovdata, der over 50 prosent av de som hadde begått seksuallovbrudd var personer med utviklingshemming (i 44 av 84 utvalgte saker). Sørensen et al. (2021) viser til to studier som undersøkte forekomst av gjennomgripende utviklingsforstyrrelser hos gutter dømt for SSA. I studiene kom det frem at 60 prosent av guttene oppfylte kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. De fant også ut at det var markant høyere forekomst av depressive symptomer hos guttene, og at dette hadde sammenheng med barndomstraumer.

Ifølge Ball et al. (2020) kan enkelte i målgruppen ha vanskeligheter med å etablere relasjoner til jevnaldrende. Det kan gjøre at de forsøker å få kontakt eller inngå en seksuell relasjon med de som er yngre enn seg selv. Kliniske saker fra Betanien sykehus ved Ressursenhet V27, viser at 45 prosent av de unge hadde gode kognitive evner. 42 prosent hadde IQ mellom 70-85 og 12 prosent hadde IQ under 70. 

De som hadde gode kognitive evner og har utøvd PSA/SSA retter i hovedsak PSA/SSA mot jevnaldrende. I en klinisk setting er det en tendens til at flere av de som utøvde SSA mot mye yngre barn, hadde noe lavere kognitiv fungering, og at flesteparten av disse hadde IQ mellom 70-85. De som utøvde SSA mot jevnaldrende, hadde gode kognitive evner med IQ over 85 (Jensen et al., 2020).

Flere av interessentene beskriver tidlig tegn til PSA/SSA hos barn og unge i målgruppen som upassende seksualisert ordbruk, og at de "klår" og klemmer andre mot deres vilje. Annen atferd som kan være relevant er at de kan blotte seg, kikke på andre, stjele undertøy og annen atferd som hovedsakelig handler om å gå over andres intimgrenser. Atferden bør ikke nødvendigvis ha sammenheng med seksuell tenning. 

Interessentene ser en økende forekomst av barn og unge i målgruppen som utøver PSA/SSA mot andre på sosiale medier. Mange av de unge forstår ikke at det de gjør er et problem. Målgruppen har lavere IQ, er i varierende grad sosialt isolert, har begrensede kommunikasjonsferdigheter og et begrenset nettverk (Blasingame, 2018). Den digitale plattformen synes derfor å bli viktig for disse barna når det gjelder tilknytning til andre. Det kan samtidig gjøre de mer sårbare for å utvikle PSA/SSA over nett, grunnet deres særegne digitale sosiale ferdigheter. JanusCenteret (2003-2021) forteller at barn og unge i vår målgruppe, står for 58 prosent av PSA/SSA på internett. Barn og unge med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er en del av dette (Stop It Now, 2022).

JanusCenteret (2003-2021) opplyser at barn og unge som ser pornografi er betydelig yngre i målgruppen (9,7 år), sammenlignet med barn og unge ellers (13 år). JanusCenteret forteller videre at mange barn og unge blir påvirket negativt av pornografi. En stor andel av pornografien, som barn og unge har adgang til, gir en begrenset tilgang til seksuelle relasjoner, følelser og seksuelle opplevelser. Fremstilling av sex i porno kan bidra til å gi unge et skjevt bilde av hva sunn seksualitet er, slik som sunne og samtykkende seksuelle relasjoner.

Over 10 prosent av voksne innsatte i norske fengsler har utviklingshemming, og i tillegg har over 20 prosent kognitiv fungering i nedre normalområdet (Søndenaa et al., 2008). Kriminalomsorgen (2022, som beskrevet i Dahl, 2023) opplyser om at det de senere årene har vært en økning i andelen innsatte i norske fengsler, som har dom på grunn av seksuallovbrudd.  I 2020 hadde 25 prosent av innsatte dom på grunn av seksuallovbrudd. Olsen (2018, som beskrevet i Dahl, 2023) er av oppfatning av at personer med kognitive funksjonsnedsettelser utgjør en høyere andel av innsatte som har dom som følge av seksuallovbrudd. Man kan likevel ikke konkludere med at personer med kognitiv funksjonsnedsettelse står for en større andel. Den høye andelen kan ha sammenheng med at personer med kognitiv funksjonsnedsettelse raskere blir oppdaget, etterforsket og identifisert som gjerningsperson.