Faktorer som påvirker seksualiteten i et folkehelseperspektiv. Hvordan kommunen kan tilrettelegge og utforme tjenester og tiltak rettet mot positiv seksuell helse; selvbestemmelse, mestring og råderett over kropp og seksualitet.
5. Seksuell helse – lokalt folkehelsearbeid
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Kommunale strategier bør ta utgangspunkt i mål og tiltak som er beskrevet i den nasjonale strategien Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022) (regjeringen.no).
Det strategiske arbeidet med å fremme seksuell helse bør ta utgangspunkt i at seksuell helse er en menneskerettighet. Styrende prinsipper for arbeidet er ikke-diskriminering, kjønnslikestilling, sosial utjevning og brukermedvirkning. Arbeidet bør også ha innta et sexpositivt perspektiv. Å fremme seksualitetens positive sider er avgjørende for å forebygge seksuell uhelse, overgrep, ulovlig seksuell praksis, uplanlagte svangerskap og seksuelt overførbare infeksjoner.
Videre bør arbeidet ha et livsløpsperspektiv. God seksuell helse bygger på en trygg identitetsutvikling og et positivt forhold til egen seksualitet, intimitet og grenser i barndommen. Seksuell helse forutsetter muligheten for å ha lystbetonte og trygge seksuelle opplevelser, fri for tvang, diskriminering og vold, i tillegg til kontroll med egen fruktbarhet og å være fri for seksuelt overførbare infeksjoner og seksuell funksjonsforstyrrelser gjennom hele livet. Sentralt står retten til fritt og selvstendig å velge om og når en ønsker å være seksuelt aktiv, velge sin partner i samsvar med egen seksuell orientering, uten å bli utsatt for diskriminering eller kriminalisering, samt retten til å velge om, når og hvor mange barn en vil ha.
Det strategiske arbeidet for å fremme god seksuell helse og rettigheter må være tverrsektorielt. I tillegg til alle deler av helse- og omsorgssektoren i kommunen (inkludert eldreomsorgen) er barnehage og skole, barnevernstjenesten, rusomsorgen, flyktningetjenesten og krisesentre eksempler på relevante aktører som bør involveres i å fremme god seksuell helse.
Tverrsektorielle strategier med god lederforankring gir best resultat. Kommunen kan:
- definere seksuell helse og rettigheter som del av det lokale folkehelsearbeidet
- kartlegge hvordan seksuell helse er ivaretatt i kommunale planer og strategier i dag
- bruke Ungdata, Folkehelseinstituttet og andre relevante informasjonskilder for å kartlegge befolkningens seksuelle helse som del av oversiktsarbeidet
- vedta konkrete mål for befolkningens seksuelle helse med utgangspunkt i kartleggingen
- planlegge og dimensjonere folkehelsetiltak for å nå målsettingene med utgangspunkt i Snakk om det! (regjeringen.no)
- forankre mål og tiltak i kommunens planer og strategier innen relevante sektorer
- fordele ansvaret for implementering av tiltak på relevante fagavdelinger i kommunen
- forankre tiltak som fremmer seksuell helse i kommunenes økonomi- og arealplanlegging
- utarbeide en kommunal handlingsplan for å fremme seksuell helse, for eksempel slik Bergen kommune (bergen.kommune.no) har gjort
- inkludere kurs, etter- og videreutdanning om seksualitet og seksuell helse i kommunens samlede kompetansehevingsplan
Verdens helseorganisasjon definerer seksuell helse som en tilstand av fysisk, emosjonell, mental og sosial velvære i forhold til seksualitet. Seksuelle rettigheter brukes om menneskerettigheter som ivaretar seksuell og reproduktiv helse. Internasjonalt er seksuell helse anerkjent som en nøkkelfaktor for å fremme befolkningens livskvalitet gjennom livet. Seksualitet er en helsefremmende og sykdomsforebyggende ressurs som bidrar til menneskers generelle følelse av velvære og helse. Det er komplekse vekselvirkninger mellom seksualitet og den generelle helsetilstanden, hvor begge kan påvirke hverandre i positiv eller negativ retning. Tiltak for å fremme seksuell helse er derfor en naturlig og integrert del av folkehelsearbeidet.
God seksuell helse i hele befolkningen er derfor en viktig helsepolitisk målsetting i Norge. God seksuell helse er også en viktig målsetting internasjonalt. FNs bærekraftsmål 5.6 skal «sikre allmenn tilgang til seksuell og reproduktiv helse samt reproduktive rettigheter». Dette skal blant annet gjøres gjennom å innfri mål 3.7; å «sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, herunder familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer»
I Norge er det den nasjonale strategien Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022) (regjeringen.no) som setter rammen for dette arbeidet. For å nå det overordnede målet om god seksuell helse i hele befolkningen må seksuell helse integreres i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i alle nivåer av helse- og omsorgstjenesten og i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet lokalt.
Seksuell helse påvirkes av de sosiale, politiske og verdimessige omgivelsene den enkelte lever i. Måten informasjon og tjenester leveres på lokalt spiller derfor en viktig rolle. Åpenhet, respekt for mangfold og positive holdninger til seksualitet er samfunnsmessige faktorer som fremmer seksuell helse.
Referanser
- Bergen kommune, bystyret (2019). Plan for seksuell helse, seksualopplysning og seksualitetsundervisning. Tilgjengelig fra: https://www.bergen.kommune.no/publisering/api/filer/T536789158
- Helse- og omsorgsdepartementet (2020). Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd - informasjon og tilgjengelighet 2020–2024. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/59df2395e37f473b93e2da02db01f69c/hod-handlingsplan.pdf
- Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
- International Planned Parenthood Federation Seksuelle rettigheter: en erklæring fra IPPF.
- Dette er FNs bærekraftsmål. Tilgjengelig fra https://norad.no/om-bistand/dette-er-fns-barekraftsmal/
- WHO Regional Office for Europe (2016). Action Plan for Sexual and Reproductive Health: Towards achieving the 2030 agenda for sustainable development in Europe-Leaving no one behind. Tilgjengelig fra https://www.who.int/europe/publications/i/item/EUR-RC66-13
- World Health Organization (2015). Sexual health, human rights and the law. Tilgjengelig fra https://apps.who.int/iris/handle/10665/175556
Siste faglige endring:
30. juni 2020
| Se tidligere versjoner
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Seksualitetsundervisningen bør starte tidlig i barndommen og fortsette gjennom ungdomstiden. Undervisningen bør følge utdanningsmyndighetenes rammeplan for barnehage (udir.no) og læreplaner for grunnskolen (udir.no), og ta utgangspunkt i barn og unges kognitive, emosjonelle og fysisk modnings- og utviklingsnivå. Målet er å gi barn og unge et begrepsapparat og kommunikasjonsferdigheter som sikrer seksuell autonomi og helsekompetanse. Dette fremmer trygg identitetsutvikling, trygge seksuelle erfaringer og bidrar til å forebygge vold og overgrep.
Læreplanene alene gir ikke god seksualitetsundervisning, men de gir rammer og setter mål. God og helhetlig seksualitetsundervisning handler også om hvordan skolene og lærerne planlegger og gjennomfører opplæringen. Seksualitetsundervisningen har størst effekt når skoleledelsen har eierskap til den. God og helhetlig seksualitetsundervisning handler om hvordan pedagoger planlegger og gjennomfører opplæringen. Undervisningen bør derfor nedfelles i årsplanene for hvert klassetrinn.
Lærerne og skolelederne har ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Dette gjelder også seksualitetsundervisningen og fagene den inngår i. Lærerne som holder seksualitetsundervisning bør være motiverte og interesserte i tema og føle seg komfortable med å undervise. Kommunene bør sikre at pedagoger har tilstrekkelig kompetanse i å undervise om kropp og seksualitet, for eksempel gjennom etter- og videreutdanningstilbud. I 2017 ble det innført en desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen som kommunene og skolene kan bruke til kompetanseheving som er tilpasset lokale behov.
Kommunen kan sikre at barnehager og skoler bruker kvalitetssikret støttemateriell i gjennomføring av seksualitetsundervisningen, for eksempel ved å vedta at alle skoler skal gjennomføre Uke 6 slik Bergen kommune har gjort.
Helsedirektoratet anbefaler at skolehelsetjenesten bidrar til undervisning om kropp, kjønn og seksualitet. En kartlegging av seksualitetsundervisningen viser at helsesykepleiere har liten kjennskap til skolens læreplaner. Helsesykepleiere bør få en innføring i kompetansemålene for undervisning om seksualitet slik de er beskrevet i læreplanen og delta i planlegging og koordinering av seksualitetsundervisningen.
Kommunen kan oppfordre barnehager og skoler om å utarbeide en overordnet og koordinert årsplan for helhetlig seksualitetsundervisning som sikrer kontinuitet fra klassetrinn til klassetrinn.
Kommunen kan videre oppfordre barnehager og skoler til å:
- gjennomføre undervisning om grenser, kropp, kjønn og seksualitet i tråd med utdanningsmyndighetenes planverk
- inkludere seksualitetsundervisningen i årsplanene for hvert klassetrinn
- gjennomføre planleggingsdag for seksualitetsundervisning sammen med helsesykepleier
- etablere et systematisk samarbeid med skolehelsetjenesten i gjennomføring av seksualitetsundervisningen
- sikre at alle barnehager og skoler har tilgang til relevant kompetanse knyttet til seksualitetsundervisning
- tilby pedagogene kurs, etter- og videreutdanning i seksualitetsundervisning som del av kommunens samlede kompetansehevingsprogram
Ressurser:
- Kanvas – Snakk med barn (kanvas.no) - et metodisk verktøy for barns seksuelle helse og forebygging av vold og overgrep
- Æ e mæ (æemæ.no) - modell for forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn
- Uke 6 (sexogpolitikk.no) - undervisningsmateriell om seksualitet i grunnskolen
- UNESCO (unesco.org) – retningslinje for kunnskapsbasert seksualitetsundervisning
WHO Europe definerer seksualitetsundervisning som en livslang prosess hvor individet tilegner seg kunnskap om de kognitive, emosjonelle, sosiale, interaktive og fysiske siderne ved seksualiteten.
De første leveårene er bestemmende for hvilke muligheter og ressurser den enkelte har videre gjennom livet. Grunnlaget for seksuell glede, mestring og trygg identitet bygges tidlig i barndommen. Allerede fra 3–4-årsalder oppdager og utforsker barn sin egen seksualitet, kjønnsidentitet og seksuelle identitet. De stiller spørsmål relatert til kropp, kjønn, relasjon og reproduksjon. Seksualitetsundervisning som starter i barnehagen bidrar til at barna utvikler et positivt forhold til, og trygget på egen kropp og identitet.
Tidlig undervisning om tema kropp, seksualitet, relasjoner og grenser bidrar videre til å fremme seksuell helsekompetanse hos barn og unge. Den bidrar til å bygge holdninger og verdier, og har betydning for senere seksuell utvikling og livsstil gjennom livet. I tillegg til å fremme seksuell helse bidrar helhetlig seksualitetsundervisning til å forebygge vold og seksuelle overgrep, reduserer mobbing, stigmatisering og diskriminering og fremmer likestilling.
God seksualitetsundervisning forutsetter en helhetlig tilnærming til seksualitetens positive og negative sider. Et viktig prinsipp er at elevene får alderstilpasset informasjon før de faktisk kommer i en situasjon hvor de har behov for kunnskapen. Dette innebærer at barn og ungdom er innom tema knyttet til seksualitetsundervisning i flere fag og gjentatte ganger i løpet av barnehage og grunnskole.
UNESCO anbefaler «a spiral-curriculum approach» til seksualitetsundervisningen. Dette innebærer at undervisningen følger elevenes kognitive, emosjonelle og fysisk modnings- og utviklingsnivå. Undervisningen på høyere klassetrinn bygger på kunnskap og kompetanse fra lavere trinn. Det nye læreplanverket for Kunnskapsløftet som tas i bruk høsten 2020, legger godt til rette for god seksualitetsundervisning i skolen gjennom hele opplæringsløpet. Tematikken berøres i flere fag og på ulike nivå i opplæringen. Samfunnsfag, naturfag, KRLE og kroppsøving har ulike innfallsvinkler til seksualitetsundervisningen, og fagene skal utfylle hverandre. Skolen har en viktig rolle ved at elevene skal få opplæring i temaer knyttet til seksualitet, kjønn, kropp og grensesetting. Gjennom opplæringen skal elevene få større bevissthet om disse temaene, slik at de blir i stand til å ta gode og bevisste valg for seg selv og respektere andres grenser.
Referanser
- Bergen kommune, bystyret (2019). Plan for seksuell helse, seksualopplysning og seksualitetsundervisning. Tilgjengelig fra https://www.bergen.kommune.no/publisering/api/filer/T536789158
- Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten
- Helse- og omsorgsdepartementet (2020). Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd - informasjon og tilgjengelighet 2020–2024. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/59df2395e37f473b93e2da02db01f69c/hod-handlingsplan.pdf
- Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
- KANTAR (2018) Evaluering av undervisning om seksualitet i skolen.
- UNESCO (2017) International technical guidance on sexuality education: an evidence-informed approach; overview. Tilgjengelig fra https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000260840?posInSet=1&queryId=fb93f291-abe6-4d3d-bc2e-806e36591d3e
- WHO Regional Office for Europe og BZgA (2016). Sexuality education policy brief. No. 1: Sexuality education. What is it? Tilgjengelig fra https://www.bzga-whocc.de/en/publications/policy-briefs/policy-briefs-on-sexuality-education/
Siste faglige endring:
30. juni 2020
| Se tidligere versjoner
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Aldersomsorgen bør utformes slik at ingen utsettes for diskriminering på grunn av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. De seksuelle rettighetene gjelder også eldre innbyggere. Dette innebærer retten til alderstilpasset informasjon, råd og veiledning om seksualitet og seksuell helse.
Ansatte i primærhelsetjenesten bør ha kompetanse til å ta opp seksualitet og seksuell helse i alle faser av livet, også i alderdommen.
Kommunene kan:
- iverksette tiltak for å skape en inkluderende aldersomsorg (friosloviken.no)
- arrangere tverrfaglig fagdag om samliv og seksualitet i alderdommen for ansatte i helse- og omsorgstjenesten
- tilby råd og veiledning om samliv og seksualitet på helsestasjon for eldre
- ta opp samliv og seksualitet på forebyggende hjemmebesøk hos eldre
- styrke arbeidet med å forebygge vold og seksuelle overgrep i alderdommen
- legge til rette for at beboere som ønsker det kan fortsette samlivet i institusjon uavhengig av seksuell orientering eller sivil status
Ressurser
Seksualitet er en helsefremmende ressurs i alle faser av livet. Eldres seksualitet er imidlertid usynliggjort og til dels stigmatisert i det offentlige rom. Verdens helseorganisasjon fremhever betydningen av et velfungerende seksualliv for tilfredshet med parrelasjonen, helse og velvære i alderdommen. Forskning tyder på at seksuelt aktive eldre har bedre selvfølelse, helse og forhold til partner. Samtidig opplever flere eldre seksuelle problemer som følge av alderen. Dette vises ved at samleiefrekvensen avtar med økende alder. Om lag tre av fire i aldersgruppen 57-64 år er seksuelt aktiv mot en av fire i aldergruppene 75-85 år. Seksuell funksjonsforstyrrelser som følge av direkte og indirekte følger av helseutfordringer og medisinsk behandling representerer en stor utfordring for eldre. Medisinsk behandling sammen med informasjon og rådgivning for å mestre seksuell funksjonsforstyrrelser i alderdommen kan bidra til bedre folkehelse.
Forebyggende hjemmebesøk skal fremme helse og mestring blant annet gjennom å hente frem den enkeltes ressurser. Seksualitet og samliv er derfor et naturlig temaer for det forebyggende hjemmebesøket. Vold og seksuelle overgrep er også tema for slike hjemmebesøk. Vold og overgrep mot eldre er et skjult samfunnsproblem. Maktrelasjoner endres når en blir avhengig av hjelp for å utføre daglige gjøremål. Eldre som mottar hjelp i hjemmet eller bor i institusjon, er sårbare for seksuelle overgrep fra ansatte i omsorgstjenesten. Eldre kan også utsettes for overgrep fra fast partner, barn og andre de står i en nær relasjon til. Eldre som har vært utsatt for vold og overgrep tidligere i livet er særlig utsatt for slike opplevelser i alderdommen. Eldre kan også begå overgrep mot hverandre. Demens påvirker kognitive funksjoner, som impulskontroll. Det kan være utfordrende for både omsorgspersonell, andre beboere på institusjonen, partner og pårørende hvis demente har en upassende seksuell adferd. Ansatte i omsorgstjenesten trenger kunnskap og kompetanse om hvordan de skal håndtere upassende seksuell atferd fra demente eldre.
Eldre som bor i institusjon eller mottar tjenester i hjemmet har rett på privatliv. For ektepar og partnere vil det ofte være et ønske om å fortsette samlivet også etter at en eller begge har kommet på sykehjem. I noen tilfeller vil det også være par som har levd sammen som par uten at dette er formalisert, for eksempel partnere av samme kjønn som har vokst opp i et samfunn hvor slikt samliv var straffbart eller sosialt uakseptabelt.
Forskning tyder på at helse- og omsorgstjenester er preget av heteronormativitet. Inntil 10 prosent av befolkningen er ikke heterofil. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten må regne med at en betydelig minoritet blant deres pasienter og brukere er lesbisk, homofil eller bifil (LHB), eller har en alternativ kjønnsidentitet (T). Eldre LHB-personer har vokst opp i en tid hvor deres seksualitet var kriminalisert. Det kan være utfordrende og belastende å ha en seksuell identitet, kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som skiller seg fra hva omverdenen forventer. Samfunnet har blitt betydelig mer åpent og inkluderende de siste tiårene, og stadig flere LHBT-personer velger å være åpen om sin seksuell orientering og kjønnsidentitet. Organisasjoner melder imidlertid om at seksuelle minoriteter går tilbake i skapet når de mottar kommunale omsorgstjenester. Dette gjelder også personer som lever med hiv. God behandling for hiv har ført til at personer med hiv lever lenger og har bedre helse enn tidligere. Mange er imidlertid bekymret for hvordan det blir å bli eldre med hiv.
Interesseorganisasjoner melder om at personer som lever med hiv er engstelige for å bli stigmatisert i møte med omsorgstjenestene. Kommunen har et ansvar for å skape en trygg aldersomsorg for alle innbyggere. Å øke kunnskap og kompetanse om seksuelle minoriteter, kjønnsminoriteter og om personer som lever med hiv blant ansatte i helse- og omsorgstjenesten bidrar til å forebygge stigmatisering, diskriminering og fordommer i helsetjenesten.
Referanser
- Barne- og likestillingsdepartementet (2016). Trygghet, mangfold, åpenhet. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017–2020. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/6e1a2af163274201978270d48bf4dfbe/lhbti_handlingsplan_web.pdf
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2017). Hvor mange er lhbtiq?. Tilgjengelig fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2017) Hvor mange er lhbtiq?
- Helsedirektoratet (2019). Forebyggende hjemmebesøk. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/sykehjem-og-hjemmetjenester/forebyggende-hjemmebesok-i-kommunen
- Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
- Barne- og likestillingsdepartementet (2016). Prop. 12S (2016-2017). Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/f53d8d6717d84613b9f0fc87deab516f/no/pdfs/prp201620170012000dddpdfs.pdf
- Sandmoe, Astrid, Tore Wentzel-Larsen, and Ole Kristian Hjemdal (2017). "Vold og overgrep mot eldre personer i Norge." Tilgjengelig fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2017/12/NKVTS_Rapport_9-17_Vold-og-overgrep-mot-eldre-personer_nett.pdf
- Taylor, A., & Gosney, M. A. (2011). Sexuality in older age: essential considerations for healthcare professionals. Age and Ageing, 40(5), 538-543.
- Træen, Bente, Gert Martin Hald, Cynthia A Graham, Paul Enzlin, Erick Janssen, Ingela Lundin Kvalem, Ana Carvalheira, og Aleksandar Štulhofer (2017). Sexuality in older adults (65+)—An overview of the literature, Part 1: Sexual function and its difficulties. International Journal of Sexual Health, 29(1), 1-10.
- Tøssebro, Jan, Terje Olsen, Kurt-Idar Løkke Elvegård, og Veronika Paulsen (2019). "Tryggest: Bedre Beskyttelse Av Voksne Utsatt for Vold Og Overgrep. Delrapport 2: Tryggest Ett År Etter Lansering." Tilgjengelig fra https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/TryggEst_delrapport-2-WEB.pdf
- World Health Organization (2015). World report on ageing and health. Tilgjengelig fra http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/186463/1/9789240694811_eng.pdf?ua=1
Siste faglige endring:
25. juni 2020
| Se tidligere versjoner
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Jordmortjenesten bør gis en aktiv rolle i å fremme planlagte svangerskap og redusere abortraten ved å sikre lett tilgang på sikker prevensjon like etter fødselen. I tillegg kan kommunal jordmortjeneste tilby gratis prevensjonsveiledning og administrering av p-stav og spiral til alle kvinner uavhengig av alder og om de har født, som et supplement til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er særlig relevant for kvinner som av økonomiske årsaker ikke opplever fastlegen som et lavterskeltilbud.
Kommunen kan:
- øke kapasiteten i den kommunale jordmortjenesten
- tilby time hos jordmor for innsetting av p-stav eller spiral raskest mulig etter fødselen
- styrke kvinnehelsetilbudet med gratis prevensjonsveiledning og innsetting av p-stav og spiral hos jordmor for kvinner som ikke har tilbud ved helsestasjon 0-5 eller helsestasjon for ungdom (20/25 år eller eldre)
Sammen med helsesykepleiere er den kommunale jordmortjenesten et viktig bidrag til å styrke helsetilbud til kvinner i fertil alder. Jordmødre er derfor del av den lovfestede kompetansen i kommunen.
Full kontroll over egen reproduktive helse er sentral for kvinner og pars seksuelle helse. Å kunne bestemme om, når og eventuelt hvor mange barn en vil ha, gjør heterofile par i stand til å nyte sex uten bekymringer for å bli gravid uten å planlegge for det. Reproduktiv kontroll bidrar til lave abortrater og gir bedre folkehelse, blant annet fordi planlagte svangerskap er forbundet med færre komplikasjoner under graviditet og fødsel. Videre viser barn født ved planlagte svangerskap bedre fysisk og psykisk helse i barndommen og færre atferdsproblemer i oppveksten sammenlignet med barn født ved uplanlagte svangerskap. Å fremme at flest mulig graviditeter er planlagt sikrer barn gode betingelser for en trygg oppvekst. I tillegg til å redusere abortraten og å ha positive helseeffekter på mor og barn, bidrar dette til å utjevne sosial ulikhet i helse.
Lett tilgang til langtidsvirkende reversibel prevensjon er et av de mest effektive tiltakene for å sikre reproduktiv kontroll. Det er trygt å starte med slik prevensjon etter fødselen, også for kvinner som ammer. Internasjonal forskning viser at over 40 prosent har hatt samleie før de møter til 6-ukers kontrollen. Samtidig er det mange kvinner som ikke bruker prevensjon i denne perioden. Kvinnene risikerer å bli uplanlagt gravid kort tid etter fødselen, med økt risiko for dårlig mor-barn helse dersom barnet bæres frem. Sannsynligheten for svangerskapsavbrudd er også høyere for disse svangerskapene. Forskning tyder på at kvinner som får innlagt langtidsvirkende reversible prevensjonsmetoder i forbindelse med fødselen er fornøyd med denne type prevensjon. Inntil 75 prosent fortsatte med spiral og 85 prosent med p-stav ett år etter fødselen.
Den seksuelle debutalderen i Norge er ca. 17 år for jenter. Gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende er ca. 30 år. I Norge har kvinner lovpålagt tilbud om gratis prevensjonsveiledning frem til de blir 20 år. Mange kommuner har åpnet helsestasjon for ungdom til kvinner under 25 år. Kvinner mangler dermed et gratis lavterskeltilbud i perioden mellom de mister tilbudet ved helsestasjon for ungdom til de har født. Samtidig er abortraten lavest blant kvinner under 20 år og høyest blant kvinner 25-34 år.
Referanser
- Aiken, Abigail RA, Catherine EM Aiken, James Trussell, and Katherine A Guthrie (2015). "Immediate Postpartum Provision of Highly Effective Reversible Contraception." BJOG: an international journal of obstetrics and gynaecology 122, no. 8: 1050.
- Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Ungdom og seksualitet Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2019).
- Carson, Claire, Maggie Redshaw, Amanda Sacker, Yvonne Kelly, Jenny J Kurinczuk, and Maria A Quigley (2013). "Effects of Pregnancy Planning, Fertility, and Assisted Reproductive Treatment on Child Behavioral Problems at 5 and 7 Years: Evidence from the Millennium Cohort Study." Fertility and sterility 99, no. 2: 456-63.
- Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584
- Fødte [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 11. mars 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/fodte/
- Gipson, Jessica D, Michael A Koenig, and Michelle J Hindin (2008). "The Effects of Unintended Pregnancy on Infant, Child, and Parental Health: A Review of the Literature." Studies in family planning 39, no. 1: 18-38
- Helsedirektoratet (2014).Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen/Nytt liv og trygg barseltid for familien %E2%80%93 Nasjonal faglig retningslinje (fullversjon).pdf/_/attachment/inline/f70bcc8c-186f-41f1-b6e7-c897d968a285:24d3a455d94e52500dee479739d3acf83f7d6c16/Nytt liv og trygg barseltid for familien %E2%80%93 Nasjonal faglig retningslinje (fullversjon).pdf
- Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten
- Helse- og omsorgsdepartementet (2020). Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd - informasjon og tilgjengelighet 2020–2024. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/59df2395e37f473b93e2da02db01f69c/hod-handlingsplan.pdf
- Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) LOV-2011-06-24-30. Tilgjengelig fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30
- Løkeland M, Heiberg-Andersen R, Akerkar R, Jonasson ØA, Askeland OM, Hornæs M, Seliussen I, Juliusson PB (2020). "Rapport om svangerskapsavbrot 2019" Rapport nr. [1]−2020. Bergen: Folkehelseinstituttet.
- Vikat, Andres, Elise Kosunen, and Matti Rimpelä (2002). "Risk of Postpartum Induced Abortion in Finland: A Register-Based Study." Perspectives on sexual and reproductive health: 84-90.
Siste faglige endring:
30. juni 2020
| Se tidligere versjoner
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Frisklivs- og mestringstilbudet bør tematisere seksualitet og seksuell helse for å motivere til livsstilsendring hos voksne og eldre.
Frisklivs- og mestringstilbud kan:
- tilby støtte til endring av levevaner som kan bidra til bedring i seksuell funksjon
- henvise til andre tjenester ved behov for oppfølging av seksuell funksjonsforstyrrelse
- tilby ansatte i frisklivs- og mestringstilbudet kurs i seksualitet og seksuell helse som del av kommunens samlede kompetansehevingsplan
Levevaner som tradisjonelt er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer er også en vanlig kilde til seksuell dysfunksjon i den voksne befolkningen. Oppsummert forskning tyder på en dose-respons-sammenheng mellom tobakksbruk, fysisk innaktivitet og seksuell dysfunksjon hos voksne kvinner og menn. Jo høyere forbruk av tobakk, og jo mindre fysisk aktiv, jo høyere er risikoen for å oppleve seksuelle funksjonsforstyrrelser som ereksjonssvikt og nedsatt seksuell lyst. Seksuelle problemer som skyldes livsstil er ofte reversibel.
Studier tyder på at økt fysisk aktivitet, kostholdsendringen og røykeslutt gir bedringer av etablert seksuell dysfunksjon. Utsiktene til bedre ereksjonsevne og økt lyst kan tjene som en selvstendig motivasjonsfaktor for livsstilsendringer. Seksualitet er derfor et egnet tema å ta opp i samtaler ved frisklivs- og mestringstilbud. Et tilbud om sexologisk rådgivning vil kunne øke oppslutningen om frisklivstilbudene.
Referanser
-
Allen, Mark S, and Emma E Walter (2018). "Health-Related Lifestyle Factors and Sexual Dysfunction: A Meta-Analysis of Population-Based Research." The journal of sexual medicine 15, no. 4: 458-75.
-
Hackett, Geoff, Mike Kirby, Kevan Wylie, Adrian Heald, Nick Ossei-Gerning, David Edwards, and Asif Muneer (2018). "British Society for Sexual Medicine Guidelines on the Management of Erectile Dysfunction in Men—2017." The journal of sexual medicine 15, no. 4: 430-57.
-
Helsedirektoratet (2011). Veileder for kommunale frisklivssentraler - Etablering, organisering og tilbud. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud/Kommunale frisklivssentraler %E2%80%93 Etablering, organisering og tilbud %E2%80%93 Veileder.pdf/_/attachment/inline/7cbef5d9-65ee-468d-b8a0-786746db7d2f:8807af537bb3231311db2fb7df9333566848f10a/Kommunale frisklivssentraler %E2%80%93 Etablering, organisering og tilbud %E2%80%93 Veileder.pdf
-
Helse- og omsorgsdepartementet (2016) Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
-
Silva, André B, Nelson Sousa, Luís F Azevedo, and Carlos Martins (2017). "Physical Activity and Exercise for Erectile Dysfunction: Systematic Review and Meta-Analysis." Br J Sports Med 51, no. 19: 1419-24.
Siste faglige endring:
25. juni 2020
| Se tidligere versjoner
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Helsepersonell som ikke kan administrere langtidsvirkende prevensjon som p-stav og spiral bør kunne henvise pasienter som ønsker slik prevensjon lokalt.
Små kommuner som ikke har slik kompetanse lokalt bør inngå samarbeid med en nabokommune.
- Helsesykepleiere og jordmødre kan få opplæring av lokale superbrukere (sexogsamfunn.no) eller bestill kurs fra Sex og samfunn (sexogsamfunn.no)
- Kommunen kan inngå samarbeid med en nabokommune om å henvise prevensjonssøkende for administrering av p-stav eller spiral
Det er et uttalt helsepolitisk mål å sikre befolkningen retten til selvbestemt prevensjon. Dette innebærer at prevensjonssøkende fritt kan velge sin foretrukne prevensjonsmetode i samråd med helsepersonell. Verdens helseorganisasjon anbefaler langtidsvirkende reversible prevensjonsmetoder som p-stav og spiral fordi dette er blant de sikreste prevensjonsmetodene som finnes. De har få eller ingen brukerfeil og god kontinuitet i bruk. I tillegg har slik prevensjon stor tilfredshet blant brukerne og gir færre bivirkninger.
Selvbestemt prevensjon forutsetter at all godkjent prevensjon er lett tilgjengelig der en bor. Som ledd i å gjøre prevensjon lettere tilgjengelig fikk helsesykepleiere og jordmødres rett til å rekvirere prevensjonsmetodene p-stav og spiral til kvinner over 16 år. Retten ble gjort gjeldende uavhengig av tjenestested. For å kunne administrere p-stav og spiral må faggruppene ha gjennomført praktisk trening. Helsedirektoratet gir støtte til opplæring av superbrukere i p-stav. Superbrukerne er nå tilgjengelig i alle landets fylker. Disse kan lære opp kollegaer lokalt i fylket. I tillegg tilbyr Sex og samfunn kurs i p-stav og spiral.
Referanser
- Helsedirektoratet (2015). Rundskriv – Utvidet rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre for prevensjonsmidler – Helsesøstre og jordmødres administrering av langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC). (Avpublisert des 2023).
- Helse- og omsorgsdepartementet (2020). Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd - informasjon og tilgjengelighet 2020–2024. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/59df2395e37f473b93e2da02db01f69c/hod-handlingsplan.pdf
- Helse- og omsorgsdepartementet (2016) Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
- Sex og samfunn (2020). eMetodebok for seksuell helse. Tilgjengelig fra https://emetodebok.no/
Siste faglige endring:
30. juni 2020
| Se tidligere versjoner
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Kommuneoverlegen kan bidra til å styrke fastlegeordningen med å øke kompetansen, og dermed kapasiteten til å fremme seksuell helse i befolkningen, ved å arrangere fagdager for fastlegene i kommunen.
Kommunen kan arrangere fagdagen i samarbeid med andre kommuner, relevante kompetansemiljøer og pasient- og brukerorganisasjoner.
Praktiske verktøy og ressurser:
Innbyggere skal sikres tilgjengelige allmennlegetjenester av god kvalitet. Kommuner har et lovpålagt ansvar for å arbeide systematisk med kvalitetsforbedringer i tjenesten. Kommuneoverlegen er sentral i utformingen av legetjenestene i kommunen.
Å utvikle pasientens helsetjeneste er et viktig ledd i arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Pasientenes helsetjeneste innebærer at pasienter og brukere får rask, trygg og god hjelp når de trenger det. Dette gjelder også knyttet til seksuell helse.
I Norge er det et uttalt helsepolitisk mål å fremme seksuell helse i hele befolkningen. Seksuell funksjonsforstyrrelser er utbredt, og omfanget øker med økende alder. En ny dansk studie fant at 27 prosent menn og 21 prosent kvinner har opplevet seksuelle funksjonsproblemer siste året. Mange voksne og eldre anser fastlegen som den viktigste faginstansen når de opplever seksuelle problemer som seksuell funksjonsforstyrrelse. Mange pasienter vegrer seg for å snakke med legen om seksuelle problemer, og ønsker at legen tar opp spørsmålet rutinemessig. Samtidig unnlater mange leger å ta opp seksualitet med pasienter.
Referanser
- Frisch, M., Moseholm, E., Andersson, M., Andresen, J. B. & Graugaard, C. (2019) Sex i Danmark – Nøgletal fra Prosjekt SEXUS 2017-2018. Tilgjengelig fra https://files.projektsexus.dk/2019-10-26_SEXUS-rapport_2017-2018.pdf
- Helse- og omsorgsdepartementet (2016) Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
- Helse- og omsorgsdepartementet (2020). Handlingsplan for allmennlegetjenesten - Attraktiv, kvalitetssikker og teambasert (2020-2024). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/96f6581333ee48559cdabf23c8772294/handlingsplan-for-allmennleger.pdf
- Landmark, B. F., Almås, E. M., Brurberg, K. G., Hammerstrøm, K., Aars, H., Fjeld, W., . . . Tollefsen, M. F. (2012). Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer. Rapport fra Kunnskapssenteret.
- Helse- og omsorgsdepartementet. Kvalitet og pasientsikkerhet 2017. Meld. St. 11 (2018–2019). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/d7c5775978234d4f932e341b4e1850e1/no/pdfs/stm201820190011000dddpdfs.pdf
- Træen, B., & Stigum, H. (2010). Sexual problems in 18-67-year-old Norwegians. Scandinavian journal of public health, 38(5), 445-456.
Siste faglige endring:
25. juni 2020
| Se tidligere versjoner
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Kommunen kan utvide aldersgrensen for helsestasjon for ungdom til å gjelde ungdom eldre enn 20 år som et som et supplement til det ordinære tilbudet i kommunen.
Dimensjonering av helsestasjonstjenester for ungdom bør ta hensyn til ulike behov i ungdomspopulasjonen, for eksempel om kommunen har hybelboende elever på videregående skole eller er vertskommune for studenter.
Kommuner som ikke har helsestasjon for ungdom kan inngå samarbeid med en nabokommune for å sikre ungdom og unge voksne lett tilgang til helsefremmende tjenester.
Kommunen kan
- øke aldersgrensen ved helsestasjon for ungdom til å gjelde unge voksne 20 år og eldre
- øke bemanningen ved helsestasjon for ungdom etter behov
- opprette en interkommunal helsestasjon for ungdom
Lett tilgang til helsefremmende tjenester og sikker prevensjon er blant de viktigste tiltakene for å fremme seksuell helse i befolkningen. Kommunene er pålagt å etablere en egen helsestasjon for ungdom opp til 20 år som et supplement til skolehelsetjenesten. Tjenesten skal kunne tilby samtaler og veiledning om seksualitet og seksuell helse, og kan bidra til økt helsekompetanse, tidlig avdekking, forebygging, behandling og oppfølging relatert til seksuell helse. Tilbudet er særlig viktig for ungdom som ikke går på skolen og som dermed ikke kan benytte seg av skolehelsetjenesten.
De siste årene har kommunene fått tilført midler for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, både gjennom kommunerammen og øremerkede tilskudd. Dette har ført til en sterk økning i antall årsverk. Kommunene må bidra til god informasjon og prevensjonsveiledning til personer i alderen 20 år og eldre. Mange personer over 24 år har ingen naturlige møtepunkter med helsestasjonstjenester før de blir gravide. Kommunen kan organisere sine tjenester slik de finner det mest hensiktsmessig, og det er opp til kommunen selv å vurdere om de vil utvide tilbudet til ungdom utover 20 år. Mange kommuner har valgt å bruke bemanningsveksten til å utvide den øvre aldersgrensen på helsestasjon for ungdom til å også omfatte unge voksne opp til 25 år eller eldre.
Referanser
- Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten
- Helse- og omsorgsdepartementet (2020). Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd - informasjon og tilgjengelighet 2020–2024. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/59df2395e37f473b93e2da02db01f69c/hod-handlingsplan.pdf
- Helse- og omsorgsdepartementet (2016). #Ungdomshelse - regjeringens strategi for ungdomshelse (2016–2021). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/838b18a31b0e4b31bbfa61336560f269/ungdomshelsestrategi_2016.pdf
- Helse- og omsorgsdepartementet (2016) Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
Siste faglige endring:
30. juni 2020
| Se tidligere versjoner
Siste faglige endring: 30. juni 2020