Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 5Smittevern – konsekvenser for de ansatte

Pandemien førte til store endringer i omsorgstjenestene og påvirket arbeidet for ansatte i alle deler av tjenesten, også for de som ikke ble direkte utsatt for smitte. Omsorgstjenestene, som omfatter sykehjem, omsorgsboliger, oppsøkende og hjemmebaserte tjenester, sysselsetter i alt 202 925 personer i 2021. Av disse er 36 053 sykepleiere og 62 906 personell uten helse- og sosialfaglig utdanning.

Mangel på personell, omdisponering for å sikre gjennomføring av TISK-strategien, innreiseforbud for utenlandsk personell, sterk smitteeksponering og karantene ved sykdom, gjorde situasjonen både krevende og sårbar. I tillegg var det risiko forbundet med bruk av ulike vikarer eller å ha personell i deltids­stillinger på flere arbeidssteder.[57] Ansatte i omsorgstjenesten har hatt en arbeidssituasjon med nye og endrede oppgaver, omstilling, vanskelige prioriteringer og ikke minst økt arbeidsbelastning. Omsorgs­tjenestene har hatt ansvaret for mange av de mest sårbare for smitte, både hjemmeboende og i institusjon. Ved siden av ambulansearbeidere, har ansatte ved sykehjem vært de mest utsatte av alle ansatte i helsevesenet. Også renholdsarbeidere i helsetjenestene er blant de yrkesgrupper som ble hardest rammet av smitte.[58]

Smitte fra ansatte var en hovedårsak til smitte blant sykehjemsbeboere, og mange ansatte bekymret seg for dette. Mange små stillinger og ansatte som jobber ved flere avdelinger eller tjenestesteder, er derfor sett på som en risiko for smitte­spredning. Forbud mot å jobbe andre steder ble innført på enkelte sykehjem, men det var ulik praksis for dette. Flere har påpekt denne utfordringen,[59] og pandemien har styrket argumentasjonen for å satse på flere hele stillinger. 

Spesialbestilte tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2021 kun var om lag 32 prosent, eller 64 900 sysselsatte i omsorgstjenesten, med en avtalt stillings­andel på 100 prosent. Samtidig var det 28 prosent eller 56 000 syssel­satte med en stillingsprosent under 50. Det er store forskjeller mellom de ulike stillings­kate­goriene. Blant helsefagarbeiderne er det 28 prosent med heltids­stilling, mens det blant sykepleiere med videreutdanning er 67 prosent som jobber heltid.    

 

Fotnoter

[57] Rapport fra Koronakommisjonen 2021. NOU 21:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien

[58] Molvik et.al., 2021. Referert i SOF Erfaringer med covid-19 i norske sykehjem. Rapport 1/2021

[59] Ibid.
Frode Jacobsen, Senter for omsorgsforskning. Innspill til Helsedir 31.mars 2022
Helsedirektoratet (2020). Årsrapport 2020.Omsorg 2020. 
OsloMet (2021). Ufrivillig deltid er et stort problem blant helsefagarbeidere https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter'

5.1. Tilgang til personell og kritisk kompetanse

5.2. Tilpasning og fleksibilitet

5.3. Behov for tydelig informasjon

5.4. Opplæring i smittevern

Siste faglige endring: 05. desember 2023