Utfordringsbilde
Det er over flere år vist til behovet for å styrke kapasitet og kompetanse i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet gjorde en vurdering i 2020 på oppdrag fra HOD og konkluderte med at mangelfull legedekning er en særlig utfordring fordi pasienter som henvises til habiliteringstjenestene har ofte svært sammensatte og komplekse tilstander som krever høy medisinskfaglig og tverrfaglig kompetanse. Riksrevisjonens rapport fra 2021 (riksrevisjonen.no) konkluderer blant annet med at det er store forskjeller og utilstrekkelig kapasitet i helseforetakenes habiliteringstilbud til barn og unge. Etter Riksrevisjonens vurdering er det nødvendig med tiltak som bidrar til bedre kapasitet og mer likeverdige tjenester.
HOD har i oppdragsdokumentet 2021 bedt RHFene vurdere behovet for økte ressurser for å sikre faglig kvalitet, kompetanse, likeverdige tjenestetilbud og samhandling i habiliteringstjenestene. Årlig melding fra de regionale helseforetakene (regjeringen.no) viser at behovet for økte ressurser er beskrevet i alle helseregioner. Det er ulikt hvilke tiltak som er iverksatt i regionene for å få til en reell styrking av habiliteringstjenestene.
Kommunale tjenester har høy andel av ufaglært personell og stadig utskifting av personell, særlig i tjenester for personer med utviklingshemming. Flere tilsynssaker viser til brudd på Helse- og omsorgstjenesteloven, og en særlig bekymring om manglende fagkompetanse i tjenestene er relatert til retningslinjer og lovverket om bruk av tvang og makt overfor denne gruppen. Det er stor variasjon i andelen uten helse- og sosialfaglig utdanning både mellom tjenestene i kommunen og mellom fylkene. Evaluering av ordningen med barnekoordinator (udir.no) viser til at både ansatte og ledere i kommunen peker på ressursutfordringer som en hindring for samordning og samarbeid. Landsomfattende tilsyn med barne- og avlastningsboliger (helsetilsynet.no) viser at manglende kunnskap fører til at barna ikke får habilitering.
Målbeskrivelse
Dette innsatsområdet skal bidra til at tjenestene til personer med habiliteringsbehov har tilstrekkelig og riktig kompetanse og kapasitet både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal ha robuste fagmiljøer med nødvendig medisinskfaglig og tverrfaglig kompetanse med korte ventetider og kapasitet til tidlig innsats for å møte pasientens behov og gi veiledning til kommunene.
Kommunale helse- og omsorgstjenester skal ha en personellsammensetning og kompetanseprofil som gir faglig forsvarlige tjenester, særlig til personer med utviklingshemming og andre med omfattende behov. Kompetanseutvikling og rekruttering skal være langsiktig, strategisk og godt forankret i nasjonale planer.
Frem mot 2035 skal vi oppnå
Nasjonale tiltak for å realisere målene
Tiltakene under er en uprioritert liste over pågående og planlagte nasjonale tiltak. Helsedirektoratet vil i 2026 gjennomføre en systematisk analyse og prioritering av tiltakene, i tråd med handlingsplanens mål, tilgjengelige ressurser og behov i tjenestene.
Helsedirektoratet
- har dialog med RHF-ene om oppdraget fra HOD om å styrke ressursene i habiliteringstjenestene.
- gjennomgår tilskuddsordninger og andre relevante nasjonale virkemidler rettet mot kompetanse og kapasitet for å sikre at de ivaretar behov i habiliteringsfeltet.
- tydeliggjør behovene for personell og kompetanse innen habilitering, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten, gjennom innspill til regjeringens Helsepersonellplan 2040.
- viderefører nasjonalt utviklingsarbeid knyttet til syn, hørsel og kommunikasjon, for å bidra til bedre og mer likeverdig tilgang på disse tjenestene i hele landet.
- etablere et program for tverrsektoriell lederutvikling for å styrke kompetanse om tverrsektorielt samarbeid i kommunene for barn og unge med behov for koordinert innsats (Oppvekstmeldingen 2025).