Kapittel 3.1 Helhetlige og sammenhengende forløp med avklarte ansvarsforhold

Utfordringsbilde

Flere lovpålagte ordninger i helse- og omsorgssektoren og andre sektorer skal bidra til at tjenestene på tvers av nivå og sektorer er koordinerte og virker sammen. Rapport fra Riksrevisjonen (riksrevisjonen.no) påpeker at det er stor avstand mellom intensjonene bak flere av virkemidlene og hvordan de fungerer i praksis, herunder ordningen med koordinator i kommunen. Overganger knyttet til faser i livet kan være særlig vanskelige for barn og unge med funksjonsnedsettelser og sammensatte behov.

NTNU Samfunnsforskning evaluerer endringene i velferdslovene om samarbeid, samordning og barnekoordinator rundt oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier (2022). Funn fra evalueringen viser at det fortsatt er lang vei å gå for å oppnå formålet med lovendringene.

Det er etablert 19 helsefellskap som arena for samarbeid, felles tjenesteutvikling og planlegging mellom kommuner og sykehus. Barn og unge, og personer med flere kroniske tilstander er blant gruppene som skal prioriteres. Kun enkelte av helsefelleskapene har etablert faglige samarbeidsutvalg som har utarbeidet samhandlingsforløp for pasienter med habiliteringsbehov.

Mangel på likeverdig tilgang til psykisk helsehjelp for personer med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelser er godt dokumentert. Barrierer på alle forvaltningsnivå er beskrevet i en rapport fra NKUP (oslo-universitetssykehus.no). Mangel på kompetanse både innen psykisk helsevern og habilitering, og uklar ansvarsfordeling er noen utfordringer som er trukket frem. Det samme er pekt på i rapporten fra Riksrevisjonen om helse- og omsorgstjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelser (2021).

Målbeskrivelse

Dette innsatsområdet skal sikre at personer med habiliteringsbehov møter helhetlige, trygge og koordinerte forløp gjennom hele livsløpet. Samarbeidet mellom kommuner, spesialisthelsetjenesten og andre velferdssektorer skal fungere i praksis. Helsefellesskapene skal være en sentral arena for å samhandle rundt pasienter med habiliteringsbehov. Det skal legges til rette for likeverdig tilgang til psykisk helsehjelp av god kvalitet for personer med habiliteringsbehov.

Frem mot 2035 skal vi oppnå

Mål 1 Pasienter og brukere med habiliteringsbehov opplever individuelt tilpassede og koordinerte tjenester av god kvalitet i alle livsfaser.

Mål 2 Helsefellesskapene har etablert og videreutviklet arenaer for ansvars- og oppgavedeling, samhandling og felles planlegging rundt pasientgrupper med habiliteringsbehov.

Mål 3 Personer med habiliteringsbehov har likeverdig tilgang til psykisk helsehjelp av god kvalitet.

Nasjonale tiltak for å realisere målene

Tiltakene under er en uprioritert liste over pågående og planlagte nasjonale tiltak. Helsedirektoratet vil i 2026 gjennomføre en systematisk analyse og prioritering av tiltakene i tråd med handlingsplanens mål, tilgjengelige ressurser og behov i tjenestene.

• Helsedirektoratet søtter implementering av god praksis gjennom relevante normerende produkter og læringsressurser til bruk for tjenestene.
• Helsedirektoratet bruker evalueringen av endringer i velferdslovgivningen og barnekoordinator til å vurdere nye tiltak.
• Helsedirektoratet utreder hvordan nasjonale myndigheter kan understøtte og styrke helsefellesskapenes rolle i planlegging, samarbeid og avklaring av ansvar og oppgaver innen habilitering.
• Helsedirektoratet sikrer at tiltak for psykisk helsehjelp for personer med habiliteringsbehov inngår i gjennomføringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033).