I forlengelsen av utfordringene som blir fremhevet over, særlig med hensyn til økonomiske ressurser, er det flere som viser til en risiko for manglende varige effekter. Denne risikoen henger sammen med en usikkerhet knyttet til om stillingen som klinisk ernæringsfysiolog blir videreført når prosjektmidlene tar slutt, eller ikke. Gjennomgående pekes det på viktigheten av at noen må «drive» ernæringsarbeidet videre, ellers vil lett arbeidet som er gjort ha en svært kortvarig effekt.
Gjennom spørreundersøkelsen fremhever en respondent som har hatt en sentral rolle i et av prosjektene som har utviklet en modell for bruk av klinisk ernæringsfysiolog på legesenter, at det er en svakhet at tilskuddsordningen bare bidrar med begrensede midler i tillegg til at disse er midlertidige. Det fremheves at tilskuddsordningen hadde hatt liten effekt dersom det ikke allerede hadde vært en klinisk ernæringsfysiolog med fast ansettelse i kommunen.
«Midlertidige midler får ofte midlertidig kapasitet. (…) Det kreves i dette tilfellet noen som «driver» ernæringsarbeid kontinuerlig (…)»
(Prosjekteier for prosjekt som har jobbet med Modell 3)
Som omtalt over, vises det fra en av prosjektkommunene til at stillingen som klinisk ernæringsfysiolog ikke er videreført etter prosjektslutt, og at dette har medført at praksisen i tjenestene i stor grad er tilbake der den var før oppstart av prosjektet.