Definisjonen på hva en skade er ligger til grunn for vurderingen av om en skade har funnet sted. Avgjørelsen om man står ovenfor en skade eller ikke, vil i enkelte tilfeller være subjektiv. Er man i tvil, er det det viktig å huske at skader defineres som utilsiktet eller unødig skade på en pasient fra pasientens perspektiv. Hvordan ville du ha opplevd det hvis denne hendelsen hadde rammet deg?
En skade som har oppstått før innleggelsen på sykehuset, skal registreres så lenge det er en skade knyttet til medisinsk behandling. Definisjonen på skade tar utgangspunkt i hva pasienten har opplevd, ikke om det skjedde på sykehuset eller utenfor.
Det er viktig å skille mellom en trigger og en skade.
Eksempler:
- INR høyere enn 6 er kun en trigger, men hvis det også foreligger en blødning som kan knyttes til høyere blødningstendens, så registreres dette som skade.
- «Glukose under 50 (2,8 mmol/l)» er også bare en trigger. Enkelte pasienter kan falle under 50 (2,8 mmol/l) uten at de har symptomer, og da har de ikke opplevd noen skade. Hvis pasienten blir svimmel, har et besvimelsesanfall og må få tilført glukose, da skal det registreres som en skade.
Dersom sykepleierne avdekker skader som er meldepliktige, skal kvalitetsavdelingen sjekke at skaden er håndtert i henhold til gjeldende nasjonalt regelverk (dvs. registrert i virksomhetens avvikssystem, meldt til myndighetene og blitt informert om til pasient/pårørende). Håndteringen av skaden bør gjøres av andre ansatte enn GTT-teamet. Tiden dette medfører er ikke beregnet inn i tiden det tar å gjennomføre selve journalundersøkelsen.
Ved enkelte tilfeller vil en skade være en konsekvens av en annen, det vil si kaskade-skader. Dersom for eksempel en pasient får en perforasjon av tarm under leverkirurgi og deretter utvikler peritonitt og må reopereres, vil man kunne si at peritonitten er en konsekvens av tarmperforasjonen. I slike tilfeller skal det registreres kun én skade med den alvorligste skadegraden.