Helsedirektoratet har identifisert ulike tiltak knyttet til primærbruk av helseopplysninger, inkludert nye myndighetsfunksjoner, for å oppfylle krav i helsedataforordningen som trer i kraft 26. mars 2027 og 26. mars 2029. I vurderingen av tiltak er det lagt særlig vekt på hva som er realistisk å få innført i tide til kravene inntreffer.
Flere av de anbefalte tiltakene er å anse som et første steg, som holder mulighetene åpne for en stegvis utvikling over tid. Dette forklares nærmere der det er relevant. En stegvis tilnærming legger til rette for en videre utvikling med ytterligere tiltak med et høyere ambisjonsnivå, høyere kostnader og større potensial for nytte på sikt, men som ikke er en del av det som er vurdert i denne rapporten. Denne tilnærmingen har vært nødvendig da det fortsatt er betydelig usikkerhet på flere områder, for eksempel knyttet til hvordan kravene skal forstås og oppfylles på tvers av land, og avklaringer i gjennomføringsrettsakter som skal fastsettes innen mars 2027. Helse- og omsorgstjenesten og deres leverandører må derfor være forberedt på at det over tid vil bli nødvendig med ytterligere tiltak utover det som beskrives i denne rapporten.
Helsedirektoratet har sortert identifiserte og anbefalte tiltak inn i følgende hovedområder:
- Innbyggers rettigheter
- ID-håndtering og fellestjenester på tvers av primærområdet
- E-resept og utleveringsinformasjon
- Pasientoppsummering
- Myndighetsfunksjoner og markedskrav
- Nødvendige tilpasninger av andre eksisterende tjenester i nasjonale e-helseløsninger (Norsk helsenett SFs vurderinger)
Tiltaksområdene har gjennomgående skjæringspunkter til sekundærområdet. Det vises til Folkehelseinstituttets rapport som leveres til Helse- og omsorgsdepartementet med utvidet frist 15. september 2026 for deres anbefalinger om tiltak på sekundærområdet.