Kapittel 4.1 Innbyggers rettigheter

Innledning

Helsedataforordningen supplerer pasienter og brukeres rett til innsyn i pasientjournal. Med helsedataforordningen får innbygger, eller innbyggers representant, rett til digitale tjenester for innsyn i egne helseopplysninger, mulighet til å skrive inn i egen journal, mulighet til å be om retting av egne helseopplysninger, tilgang til tjeneste for dataportabilitet, mulighet til å sette tilgangsbegrensninger og tilgang til logg. I tillegg skal innbygger selv kunne oppgi hvem som skal representere hen. I første omgang er rettighetene knyttet til de prioriterte kategoriene av helseopplysninger, det vil si pasientoppsummering, e-resept og utleveringsinformasjon fra og med mars 2029.  

Innbyggers rettigheter i henhold til helsedataforordningen er i stor grad allerede eksisterende rettigheter, men som nå skal kunne utøves digitalt via en tilgangstjeneste for innbygger.

Helsenorge er i dag en nasjonal tilgangstjeneste der innbyggere i Norge allerede har et bredt utvalg av digitale tjenester forselvbetjening, dialog og innsyn. Innbyggere fra andre EU/EØS-land som har mottatt behandling i Norge har ikke tilgang til Helsenorge. 

Helsedirektoratets vurdering er at det er mest hensiktsmessig at norske innbyggere skal få tilgang til nødvendige helseopplysninger og kunne utøve sine rettigheter gjennom Helsenorge, uavhengig av hvilket land helsehjelpen er gitt i. Tilsvarende er det hensiktsmessig at innbyggere fra andre EU/EØS-land bruker en tilgangstjenestene i sitt hjemland for tilgang i egne helseopplysninger etter å ha mottatt helsehjelp i Norge.

I dette delkapitlet beskriver vi tiltak knyttet til innbyggers rettigheter, som vi har delt opp i følgende hoveddeler:

• Tilgangstjeneste for innbygger: Hvor innbygger eller innbyggers representant skal få tilgang til prioriterte kategorier av helseopplysninger
• En oppsummert og overordnet tiltaksliste som i tillegg beskriver nødvendig funksjonalitet/tjenester for at innbygger eller innbyggers representant skal kunne utøve innbyggers rettigheter i henhold til helsedataforordningen, via en tilgangstjeneste.  

Tilgangstjeneste for innbygger

Helsedirektoratet viser til Norsk helsenett SFs rapport for nærmere beskrivelser av Norsk helsenett SFs vurderinger av nødvendig utviklingsbehov på Helsenorge for å oppfylle kravene i helsedataforordningen. Det er ikke utredet eller vurdert hvordan innbyggere i Norge skal kunne representeres av innbyggere fra andre EU/EØS-land på Helsenorge. Helsedirektoratet anbefaler å avvente en slik utredning til gjennomføringsrettsaktene på området foreligger.

En mulighet som det kan bli aktuelt å vurdere nærmere er om disse innbyggere skal få et d-nummer for å kunne logge seg inn ved bruk av dette og sin eIDAS-godkjente autentiseringsmekanisme[1] fra hjemlandet, det vil si europeiske eID-løsninger eller identitetslommebøker. Det vil imidlertid kreve endring av Folkeregisterforskriften §2 om d-nummer, samt en tjeneste for identifisering og tildeling av d-nummer med tilhørende organisering. Dette vil kreve et tverretatlig og tverrsektorielt arbeid. Helsedirektoratet har ikke vurdert dette nærmere på nåværende tidspunkt.

Alternativer for å gi innbygger tilgang til egne helseopplysninger via MyHealth@EU

Gjennomføringsrettsaktene knyttet til innbyggers rettigheter i helsedataforordningen kommer først i 2027, og arkitektur er fremdeles under diskusjon. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til hvordan medlemsstatene skal ivareta sine forpliktelser, inkludert Norge. 

I ulike fora i EU diskuteres det to ulike måter å gi innbygger tilgang til egne helseopplysninger gjennom MyHealth@EU-infrastrukturen, når behandlingen er gjennomført i et annet land enn hjemlandet:

• Alternativ 1: At data sendes fra behandlerlandet til hjemlandet når behandlingen er avsluttet
• Alternativ 2: At innbygger kan gjøre oppslag i behandlerlandet fra hjemlandets innbyggerportal

Det ikke avklart om innbyggers tilgang skal løses ved hjelp av MyHealth@EU. Både gjennomføringsrettsaktene og planene for MyHealth@EU vil gi avklaringer på hvordan Norge kan ivareta sine forpliktelser overfor innbyggere fra andre EU/EØS-land som har mottatt helsehjelp i Norge.

En eventuell midlertidig norsk tilgangstjeneste for innbyggere fra EU/EØS-land

Inntil avklaringer foreligger, forstår Helsedirektoratet forordningen slik at Norge er forpliktet til å oppfylle rettighetene til innbyggere fra andre EU/EØS-land som har mottatt behandling i Norge. Helsedirektoratet og Norsk Helsenett SF har vurdert at Norge kan oppfylle rettighetene til innbyggere fra andre EU/EØS-land gjennom en egen norsk tilgangstjeneste for disse innbyggerne, men vi vurderer at det er en lite innbyggervennlig tilnærming fordi innbygger må forholde seg til innbyggerportaler i flere land for å få oversikt over egne helseopplysninger.

En separat norsk tilgangstjeneste for innbyggere fra EU/EØS-land må i så fall kunne håndtere innlogging med europeiske eIDAS-godkjente autentiseringsmekanismer. Innføringsløp for eIDAS 2-regelverket har Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ansvar for. Digitaliseringsdirektoratet angir at planen for innføring av en norsk identitetslommebok er i løpet av 2030. EU-land har plikt til innføring av lommeboken 24.desember 2026. Dette kan skape utfordringer for realisering av en separat tilgangstjeneste for innbyggere fra andre EU/EØS-land med mulighet for praktisk bruk innen mars 2029.

Identitetsdata for innbyggere fra andre EU/EØS-land må trolig også kobles til en felles nasjonal identifikator eller lignende (se kapittel 4.2) slik at norsk helsetjeneste benytter samme identifikator for samme innbygger ved dokumentasjon av helsehjelp gitt i Norge. 

Tilgangstjenesten må også håndtere fullmakter og representasjonsforhold på tvers av landegrenser (toveis). Infrastrukturen for denne toveissamhandlingen er forutsatt i forordningen, men fremdeles ikke beskrevet teknisk. 

Helsedirektoratets vurdering og anbefaling

Helsedirektoratet anbefaler at innbyggere i Norge skal få tilgang til å utøve sine rettigheter i henhold til helsedataforordningen via Helsenorge.

En eventuell separat, norsk tilgangstjeneste for innbyggere fra andre EU/EØS-land som har mottatt helsehjelp i Norge, vil håndtere Norges forpliktelser overfor disse innbyggerne i henhold til helsedataforordningen. Helsedirektoratets vurdering er at det er en risiko at denne tjenesten blir en midlertidig løsning, særlig hvis EU/EØS-landene over tid får på plass en løsning for å gi innbygger tilgang egne helseopplysninger fra hjemlandets innbyggerportal via MyHealth-infrastrukturen.

Helsedirektoratet anbefaler at Norge avventer med å etablere en separat norsk tilgangstjeneste for innbyggere fra EU/EØS-land i påvente av mer informasjon. Helsedirektoratet anbefaler videre at Norge realiserer grensekryssende utveksling av helseopplysninger for innbyggere i takt med de andre landene i EU og EØS. Norsk helsenett SF opplyser til Helsedirektoratet at dersom spørsmålet om en separat norsk tilgangstjeneste for innbyggere fra EU/EØS-land blir avklart innen rimelig tid, vil Norsk helsenett SF mest sannsynlig kunne etablere en enkel portalløsning i tide til kravene inntreffer. Dersom det tar tid å avklare dette, kan det medføre at Norge i en periode etter mars 2029 ikke oppfyller kravene i helsedataforordningen med hensyn til å gi innbyggere fra EU/EØS-land tilgang til egne helseopplysninger fra behandling i Norge via en norsk tilgangstjeneste, så lenge en løsning via MyHealth-infrastrukturen ikke er på plass.

Oppsummert tiltaksliste knyttet til innbyggers rettigheter

Tabellen under gir en oppsummering av nødvendige anbefalte tiltak som skal understøtte rettighetene til innbygger. I tråd med anbefalingen om å avvente beslutning om hvordan innbyggere fra andre EU/EØS-land skal få tilgang til egne helseopplysninger, er tjenester som berører dette markert med blått i tabellen under. Tjenesten som etableres kan gjøres tilgjengelig enten i hjemlandets portal eller i en tilgangstjeneste som etableres i Norge.