Pasientoppsummering er en tjeneste som skal gi helsepersonell og innbygger rask tilgang til essensielle, strukturerte og forståelige helseopplysninger. Formålet er å bidra til trygg og effektiv helsehjelp, særlig i situasjoner der informasjon mangler, er spredt mellom virksomheter eller land, eller er omfattende og vanskelig å sette seg inn i. Dette gjelder for eksempel i tilfeller der helsepersonell ikke kjenner pasienten fra før, når det er behov for rask oversikt over en kompleks sykehistorie, når kritiske opplysninger må fremskaffes, eller når store mengder informasjon må sammenstilles og forstås.
Brukstilfeller for pasientoppsummering og grensekryssende utveksling
En pasientoppsummering i Norge vil inneholde opplysninger om innbyggere som har mottatt behandling i Norge. Tjenesten er tenkt brukt av norsk helsepersonell ved behandling av norske innbyggere og innbyggere fra EU/EØS-land i Norge. I tilfeller der norske innbyggere får helsehjelp i EU/EØS-land skal pasientoppsummeringen fra Norge gjøres tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov i EU/EØS-land. EU/EØS-innbyggere og EU/EØS-helsepersonell skal kunne få tilgang til norsk pasientoppsummering for EU/EØS-innbyggere som har fått helsehjelp i Norge. I situasjoner der EU/EØS-innbyggere skal få helsehjelp i Norge, skal også EU/EØS pasientoppsummering tilgjengeliggjøres for norsk helsepersonell med tjenstlig behov.
Det er i dag ulike tilnærminger til hvordan man ser for seg hva en pasientoppsummering er, og hvordan en skal etablere denne i ulike EU/EØS-land. Dette er eksempelvis relatert til om det er en eller flere oppsummeringer for en pasient med ulike eller dupliserte opplysninger, om helseopplysningene er hentet fra sentrale eller lokale kilder, kontekst for registrering av helseopplysningene, ansvarsforhold og hvordan helseopplysningene er sammenstilt. Fordi dette vil være så ulikt fra land til land, vil dette påvirke norsk helsepersonell. Det bør for eksempel være tilgjengelig informasjon om innretningen på pasientoppsummeringen, kilder og kontekst, og om hva en pasientoppsummering fra det enkelte landet er, for at norsk helsepersonell skal kunne nyttiggjøre seg av oppsummeringen i helsehjelp.
Føringer for Helsedirektoratets konseptarbeid
Arbeidet med pasientoppsummering skiller seg fra e-resept og utleveringsinformasjon, ved at det ikke er en etablert nasjonal tjeneste å ta utgangspunkt i for å oppfylle kravene i forordningen. Helsedirektoratet har gjennomført et konseptarbeid for å identifisere mulige konsepter og tiltak for en norsk pasientoppsummeringstjeneste (heretter pasientoppsummering). I dette avsnittet redegjør vi kort for det overordnede konseptet vi anbefaler med tilhørende tiltak. Det vises til vedlegg om pasientoppsummering (kapittel 11) for nærmere informasjon om Helsedirektoratets konseptarbeid knyttet til pasientoppsummering.
I dette arbeidet har Helsedirektoratet lagt til grunn Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) føringer for oppdraget, herunder hva som minimum skal til for å oppfylle kravene til pasientoppsummering som inntreffer mars 2029. I bestilling av 15. desember 2025 presiserer HOD at det så langt som mulig skal tas utgangspunkt i de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept og Helsenorge for beregning av konsekvenser knyttet til primærbruk og innbyggers rettigheter. I tillegg skal kjernejournal være rammen for deling av helseopplysninger mellom helsepersonell. Disse føringene var ikke presisert på tilsvarende måte i oppdraget TB2025-115 Helsedataforordningen (EHDS). Helsedirektoratet har likevel i praksis arbeidet under disse føringene siden oppstart av oppdraget. Helsedirektoratet oppfatter at Norsk helsenett SF ikke har hatt tilsvarende føringer i sitt oppdrag om å vurdere konsekvenser av helsedataforordningen.
Overordnet konsept for pasientoppsummering
Helsedirektoratet har vurdert ulike innretninger av en norsk pasientoppsummeringstjeneste. Dette inkluderer hvorvidt pasientoppsummering i Norge skal være en lokal eller regional oppsummering om en innbygger fra hver enkelt helsevirksomhet eller en helseregion, eller om det skal være én nasjonal oppsummering per pasient.
Gitt føringene fra Helse- og omsorgsdepartementet, og en juridisk vurdering om at Norge kan velge å benytte sentrale, nasjonale tjenester som kilder til opplysninger for å oppfylle krav i helsedataforordningen (f.eks. kjernejournal og reseptformidleren), er det nærliggende å vurdere en nasjonal tjeneste for pasientoppsummering med gjenbruk av eksisterende nasjonale tjenester, fremfor lokale eller regionale løsninger.
Helsedirektoratet anbefaler én felles nasjonal pasientoppsummering per pasient. Denne skal bestå av helseopplysninger fra flere kilder, som oppdateres automatisk med relevante helseopplysninger. Dette gjør løsningen skalerbar, fordi nye opplysninger kan legges til uten å legge betydelig merarbeid på helsepersonell, og kan gi et helhetlig bilde over helsesektorens helseopplysninger i de obligatoriske seksjonene i pasientoppsummeringen. Videre kan kildene, datainnsamling og oppsummering tilpasses behov og naturlig ansvar per seksjon, og oppdateres løpende. Vår vurdering er at denne tilnærmingen vil gi klinisk nytte for helsepersonell og vil være enkel å forholde seg til for innbygger, og at denne innretningen i sum belaster aktørene minst. Samtidig er det trolig den mest realistiske innretningen med hensyn til å oppfylle kravene som inntreffer i mars 2029. Lokale eller regionale løsninger, med omfattende endringer i pasientjournalsystemer, og system til system-kommunikasjon, anses som for ressurskrevende og komplekse gitt tidsfristen kravene inntreffer på.
På bakgrunn av dette har Helsedirektoratet definert et overordnet konsept for pasientoppsummering i Norge på følgende måte:
- Pasientoppsummering er en tjeneste som etableres som én felles, nasjonal oppsummering per pasient.
- Pasientoppsummeringen bygges opp ved å sammenstille helseopplysninger fra flere eksisterende kilder, inkludert Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), se egen omtale under.
- Tjenesten for pasientoppsummering inngår som en del av kjernejournal og baseres på gjenbruk av eksisterende nasjonale e-helseløsninger som Kjernejournal, Reseptformidler og Helsenorge.
- Pasientoppsummeringen realiseres som en nasjonal informasjonstjeneste. Når helseopplysninger oppdateres i kildene, oppdateres pasientoppsummeringen fortløpende, og pasientoppsummeringen versjoneres. Dette sikrer høy tilgjengelighet, god ytelse og robusthet, også ved bortfall av enkeltkilder, samtidig som det gir sporbarhet og dokumentasjon av beslutningsgrunnlag over tid.
Konseptet for pasientoppsummering forutsetter nødvendige regelverksendringer, og har avhengigheter til at relevante aktører benytter sentrale kilder.
Helsedirektoratet vurderer videre at en stegvis tilnærming til mer direkte innrapportering fra pasientjournalsystemer til de ulike seksjonene og tjenestene som omfattes av pasientoppsummering bør vurderes som en mulig fremtidig retning på lenger sikt, men dette er ikke vurdert nærmere på nåværende tidspunkt.
Seksjoner av helseopplysninger og kilder til opplysningene
I henhold til helsedataforordningen består pasientoppsummeringen av inntil 18 seksjoner med oppsummerte helseopplysninger, fordelt på obligatoriske og valgfrie deler. Basert på foreløpige spesifikasjoner fra EU, antas det at følgende seks seksjoner blir obligatoriske fra mars 2029:
- Implantater og medisinsk utstyr
- Kritisk informasjon
- Allergier og intoleranser
- Legemiddeloppsummering
- Diagnoser
- Inngrep og prosedyrer
Gjenbruk av eksisterende nasjonale kilder
De fire førstnevnte områdene kan i hovedsak dekkes gjennom eksisterende nasjonale kilder i kjernejournal og reseptformidleren. Helsedirektoratet foreslår derfor at pasientoppsummering bygger på gjenbruk av helseopplysninger fra disse kildene. De eksisterende kildene må imidlertid tilpasses i struktur og informasjonsinnhold for å passe felles europeiske spesifikasjoner.
Det pågår arbeid med å etablere et nasjonalt behandlingsrettet helseregister for implantater i risikoklasse III. Dette kan bli en god kilde for implantater, utover den implantatinformasjonen som ligger i kjernejournal i dag. Kostnader til integrasjon med nytt implantatregister er så langt ikke tatt med i estimatene.
Kilder for diagnoser, inngrep og prosedyrer – NPR og KPR
For de to siste seksjonene av helseopplysninger i pasientoppsummering mangler det ferdige kilder til bruk i pasientoppsummeringen. Helsedirektoratet foreslår derfor at det etableres informasjonstjenester for diagnoser og prosedyrer. Det bør i disse tjenestene også legges til rette for at helsepersonell kan markere hvilke opplysninger som er mest klinisk relevante.
For å berike tjenestene med de nødvendige helseopplysningene er det vurdert om hvert enkelt pasientjournalsystem rapporterer inn, eller om de kan berikes med opplysninger fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Gitt føringene for Helsedirektoratets oppdrag, og av hensyn til fristen mars 2029, vurderer Helsedirektoratet at det er mest hensiktsmessig med gjenbruk av eksisterende sentrale kilder, og at NPR og KPR er de aktuelle kildene.
Ved bruk av NPR og KPR vil pasienter i Norge ha en pasientoppsummering med historiske diagnoser og prosedyrer allerede fra mars 2029. Folkehelseinstituttet arbeider med modernisering av KPR og NPR frem mot 2028, med siktemål om daglig oppdatering. Helsedirektoratet har sammen med Folkehelseinstituttet gjort en foreløpig helsefaglig vurdering av at bruk av NPR og KPR som kilder til pasientoppsummering, er helsefaglig forsvarlig og den beste kilden vi har i dag, men det er behov for ytterligere vurderinger rundt dette. Det er også behov for regelverksutvikling og avklaringer om tilgangsstyring slik at innbyggers rettigheter ivaretas på en god måte. Vi viser til vedlegg i kapittel 12 for en nærmere vurdering av egnetheten til NPR og KPR som kilder til nasjonale pasientoppsummeringer.
Sammenstilling, strukturering og tilgjengeliggjøring
Konseptet Helsedirektoratet anbefaler innebærer at sammenstilling, strukturering og tilgjengeliggjøring av pasientoppsummeringen skjer i den nasjonale tjenesten. Denne tjenesten håndterer gruppering, sortering og sammenstilling av helseopplysninger fra ulike kilder, samt tilpasning til nasjonale og europeiske standarder. Den nasjonale tjenesten for pasientoppsummering inngår i en felles nasjonal infrastruktur som ivaretar autentisering, autorisasjon, logging, personvern, sperringer, reservasjoner og representasjon.
I Norge gjøres pasientoppsummeringen tilgjengelig for helsepersonell i dagens kliniker- og innbyggerløsninger via tekniske grensesnitt. Overfor andre EU/EØS-land tilgjengeliggjøres pasientoppsummeringer fra Norge gjennom MyHealth@EU-infrastrukturen.
Innbyggere i Norge får tilgang til pasientoppsummeringen via Helsenorge, hvor de også kan ivareta sine rettigheter knyttet til innsyn, personvern, sperringer og reservasjoner, samt bidra med egne opplysninger der dette er relevant.
Innbyggere fra andre EU/EØS-land får tilgang til pasientoppsummering fra Norge via en eventuell separat norsk tilgangstjeneste eller via innbyggerportal i eget hjemland dersom en slik løsning blir realisert på tvers av landene (se omtale i kapittel 4.1).
Identitetshåndtering i pasientoppsummering
For å sikre entydig identifisering av pasienter, inkludert innbyggere fra andre EU/EØS-land, må det trolig etableres en nasjonal tjeneste for identitetshåndtering, ved bruk av en nasjonal identifikator eller lignende (se omtale i kapittel 4.2). Den nasjonale tjenesten for pasientoppsummering må også støtte en slik tjeneste.
Oppsummert tiltaksliste
Tabellen under gir en foreløpig, overordnet oppsummering av tiltak som inngår i anbefalt konsept for pasientoppsummering. Det er avhengigheter til tiltak definert som «ID-håndtering og fellestjenester», omtalt i kapittel 4.2.
Tiltaksområde | Tiltaksliste |
|---|---|
Utvikling av sentrale tjenester (Norsk helsenett SF og Folkehelseinstituttet)
|
|
Lokale tiltak (helsevirksomheter og pasientjournalsystemer) |
|
Myndighetsaktiviteter |
|