I henhold til utredningsinstruksen skal spørsmålet om hvilket tiltak som anbefales, og hvorfor, besvares. Helsedirektoratet viser til veilederen i utredningsinstruksen som sier at de samme utredningskravene i utgangspunktet gjelder for EØS-saker som for saker etter norske myndigheters initiativ, men at det ikke alltid vil være mulig å besvare alle spørsmål i en utredning med samfunnsøkonomisk analyse like grundig i slike saker. Norge er forpliktet til å innlemme EØS-relevante saker og vil da ikke ha et valg om vi skal gjennomføre eller ikke. Dette påvirker hvilke tiltak som er relevante, hvilket som anbefales og hvorfor. I denne sammenheng betyr det at vi i prinsippet ikke kan anbefale nullalternativet på områder der det er behov for tiltak for å oppfylle kravene i forordningen. Dette til tross for at nødvendige tiltak for å oppfylle krav kan være samfunnsøkonomisk ulønnsomme. En svært viktig faktor i våre vurderinger om anbefalte tiltak er også hensynet til at det skal være realistisk å innføre tiltak i tide til kravene trer i kraft, særlig fristen i mars 2029.
Samlet sett kan summen av tiltak for å oppfylle krav i helsedataforordningen bli svært omfattende og medføre høye kostnader for mange berørte aktører. Vi anbefaler derfor på overordnet nivå en trinnvis tilnærming for å oppfylle krav over tid. Vi anser de anbefalte tiltakene som et første nødvendig steg, som åpner for videre utvikling gradvis over tid etter 2029. Dette gir Norge et handlingsrom til å utrede og vurdere andre tiltak nøyere, i takt med tilgang på ny informasjon som kan være avgjørende for gode strategiske valg videre. Dette inkluderer å identifisere og vurdere tiltak som kan bidra til samfunnsøkonomisk nytte, men som samtidig kan innebære vesentlig høyere kostnader og som helt eller delvis kan være uavhengige av kravene i helsedataforordningen.
Det er generelt stor usikkerhet ved vurderinger av anbefalte tiltak, og kostnader og nytte ved disse. Usikkerheten påvirkes av flere forhold, blant annet usikkerhet rundt det endelige innholdet i gjennomføringsrettsakter som ferdigstilles i 2027, usikkerhet rundt vurdering av krav og hvordan dette skal forstås i en norsk kontekst, og usikkerhet rundt det totale antallet berørte aktører og hvor omfattende de ulike berørte aktørene bli berørt. Dette medfører at det for flere områder ikke har vært grunnlag å identifisere tiltak, eller å vurdere konsekvenser av tiltak (kostnader og nytte).
En trinnvis tilnærming med et første nødvendig steg bidrar til å håndtere denne usikkerheten, før beslutning om mer omfattende tiltak med større konsekvenser for berørte aktører besluttes. Dette bidrar til å redusere sannsynligheten for at det gjøres eventuelle unødvendige investeringer, dersom ny informasjon på et senere tidspunkt tilsier at det er mer relevant med andre tiltak, for eksempel på områder hvor Norge anses å ligge lenger fremme enn andre EU/EØS-land og hvor det ikke nødvendigvis er i Norges interesse å være først ute med ambisiøse tiltak ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv. En ulempe ved den trinnvise tilnærmingen er isolert sett at det på noen områder begrenser den samfunnsøkonomiske nytten av de anbefalte tiltakene på kort sikt, sammenlignet med å anbefale mer omfattende tiltak. På en annen side mener vi dette er nødvendig med hensyn til hva som er realistisk å ha innført i tide til mars 2029.
Grunnlaget for å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet består i hovedsak av de kostnadsvirkningene det har vært mulig å identifisere og verdsette gitt tilgjengelig informasjon og avklaringer på nåværende tidspunkt, og en kvalitativ vurdering av nyttevirkninger. Vi understreker at det på flere områder ikke har vært grunnlag for å estimere kostnader, slik at kostnadene vil bli høyere enn det som er tallfestet i denne rapporten. Gitt grunnlaget vi har, foretar vi en kvalitativ vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved de anbefalte tiltakene og gir en anbefaling om nødvendig videre arbeid på hovedområdene i denne rapporten.