ID-håndtering og fellestjenester er antagelig det tiltaksområdet i denne rapporten som er minst modent. Kostnader er i liten grad estimert, og eventuelle løsninger er ikke tilstrekkelig konkretisert for å kunne gjøre en nyttevurdering. Vi har derfor ikke grunnlag til å foreta en kvalitativ vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet på veivalgene innen dette området.
Norske innbyggere vil få rett til å få utstedt et norsk helseidentitetsbevis på forespørsel til sin digitale lommebok for identifisering i forbindelse med grensekryssende utveksling av helseopplysninger. Tiltaket er avhengig av eIDAS 2 og norsk identitetslommebok. Norge kan enten utsette utstedelse av helseidentitetsbevis eller fremskynde implementeringen eIDAS 2 og norsk identitetslommebok. Helsedirektoratet er i dialog med Digitaliseringsdirektoratet om mulighetene for sistnevnte. For å sikre fremdrift, bør Helse- og omsorgsdepartementet foreta nødvendige vurderinger og opprette dialog med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Helsedirektoratet anbefaler videre på kort sikt at helsesektoren etablerer en sentral håndtering av utenlandske identiteter i en fellestjeneste. Vi vurderer at dette alternativet har lavest risiko og er mest realistisk å få på plass i tide til mars 2029 av de identifiserte alternativene på dette området. Helsedirektoratet støtter tilnærmingen med en tverrsektoriell løsning på lang sikt, men vurderer at det er svært lite sannsynlig at en slik løsning vil være på plass i tide til å oppfylle krav som inntreffer i mars 2029 og at det er svært usikkert på hvilket tidspunkt det vil være mulig å få innført en tverrsektoriell løsning. En sentral håndtering av utenlandske identiteter i en fellestjeneste kan være et første steg mot en tverrsektoriell løsning dersom en slik mulig utvidelse hensyntas i utviklingen, i samarbeid mellom relevante aktører i og utenfor helsesektoren. For å sikre fremdrift, bør Helse- og omsorgsdepartementet gi tydelige styringssignaler om etablering av en fellestjeneste for helse- og omsorgstjenesten i første omgang.
ID-håndtering er et stort og komplekst område i seg selv, med tverrsektorielle behov. Vi anbefaler at det settes i gang et eget arbeid på dette feltet, uavhengig av helsedataforordningen, men som samtidig skal ta hensyn til kravene i forordningen. Dette vil trolig kreve et samarbeid på tvers av relevante departementer, for eksempel (ikke nødvendigvis uttømmende liste) Helse- og omsorgsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, med relevante underliggende etater. Arbeidet bør se behov innen primær- og sekundærbruk av helsedata i sammenheng.