For å oppfylle krav knyttet til resepter og utleveringsinformasjon i tide til mars 2029, anbefaler Helsedirektoratet på kort sikt trinn 1 med en minimal konverteringsløsning der den nasjonale samhandlingen i all hovedsak forblir uendret. Samlet sett vurderer vi tiltakene i trinn 1 som samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Størsteparten av kostnadene er knyttet til tiltak hos Norsk helsenett SF, som har estimert sine investeringskostnader til om lag 33,4–74,2 millioner kroner frem til 2029 og en årlig drifts- og forvaltningskostnad som gradvis øker til 15 millioner kroner fra og med 2030. Vår vurdering er at tiltakene i trinn 1 vil gi begrenset samfunnsøkonomisk nytte. I denne vurderingen har vi lagt særlig vekt på at antallet resepter fra EU/EØS-land som ekspederes i Norge er svært begrenset i en nasjonal kontekst.
Vi anbefaler trinn 1 i hovedsak fordi vi mener at det ikke er realistisk å innføre trinn 2 med omskrivning av norsk e-resept til EU-format og andre forbedringer for å dekke nasjonale behov i tide til mars 2029. Tiltakene i trinn 1 vil oppfylle grunnleggende krav i forordningen og samtidig skåne helse- og omsorgssektoren for mye utvikling på kort sikt. Tiltakene vil heller ikke påvirke pågående arbeid som innføring av Pasientens legemiddelliste negativt. For å komme videre i arbeidet bør Helse- og omsorgsdepartementet gi tydelige styringssignaler til Norsk helsenett SF og Helsedirektoratet, eventuelt Direktoratet for medisinske produkter, om å iverksette tiltakene i trinn 1, herunder etablere en konverteringsløsning.
Når det gjelder trinn 2, er vår vurdering at det er usannsynlig at en omskrivning av norsk e-resept til EU-format isolert sett vil bidra til samfunnsøkonomisk nytte. Derfor bør trinn 2 også inkludere andre forbedringer for å dekke nasjonale behov, helt uavhengig av helsedataforordningen, uten å komme i konflikt med kravene i forordningen. En sentral forutsetning for trinn 2 er tilgangen til felles legemiddelgrunndata på rett format og med bruk av internasjonale kodeverk og data. Direktoratet for medisinske produkter vil måtte fornye sine fagsystemer for at slike felles grunndata skal kunne brukes av sektoren. Dette arbeidet bør påbegynnes så fort som mulig, både fordi teknologi som brukes i nåværende løsninger hos DMP nærmer seg slutten på sin levetid og fordi legemiddelgrunndata er nødvendig for alle andre aktører skal kunne påbegynne utviklingen av sine systemer for trinn 2.
Fra møter med berørte aktører i januar og mars 2026 er det tydelig at flertallet ser behovet for modernisering av legemiddelområdet, uavhengig av helsedataforordningen. De ser også betydelige potensielle gevinster ved dette. Helsedirektoratet anbefaler at det settes i gang et eget arbeid for å utrede modernisering av legemiddelområdet i stort, der alle relevante pågående initiativ ses i sammenheng, blant annet arbeid innen Pasientens legemiddelliste og Legemiddel grunndata. Dette arbeidet bør involvere alle relevante aktører, blant annet Helsedirektoratet, Direktoratet for medisinske produkter, Folkehelseinstituttet, og Norsk helsenett SF. For å komme videre med arbeid med Legemiddel grunndata og en større modernisering av norsk e-resept og legemiddelområdet er det avgjørende at finansiering avklares så snart som mulig.