I dette delkapittelet gir vi en overordnet vurdering av hvordan anbefalte tiltak påvirker intensjonen om et indre marked. Vi har avgrenset vurderingen av problemstillingen til å omfatte leverandører av EPJ-systemer.
På et overordnet nivå vil Norge, gjennom å oppfylle kravene i helsedataforordningen, understøtte intensjonen om et indre marked. Helsedirektoratet har gjennom leverandørdialog over tid mottatt ulike tilbakemeldinger. Enkelte leverandører ser på det å oppfylle kravene til leverandører i helsedataforordningen som et mulig konkurransefortrinn. Vurderingene varierer mellom ulike typer leverandører, og kan til dels avhenge av størrelse, markedssegment og markedsposisjon.
Når det gjelder reseptområdet vil en konverteringstjeneste isolert sett ikke understøtte et indre marked for datadeling på felles formater på lik linje som en omskrivning av norsk e-resept til felles europeisk format. En konverteringstjeneste kan bidra til å skape uforutsigbarhet for leverandørene, med mindre det kommer avklaringer og forpliktende planer om hvor lenge en konverteringstjeneste skal bestå og når en eventuell fremtidig omskrivning av norsk e-resept til felles europeisk format vil skje. Flere av aktørene vi har hatt møter med i januar 2026 ser ikke på en konverteringstjeneste som en "endelig" løsning.
Det anbefalte konseptet for pasientoppsummering skjermer dagens EPJ-leverandører for større utviklingsarbeid når det gjelder innrapportering av opplysninger. På kort sikt vil dagens særnorske rapportering og gjenbruk av eksisterende kilder ikke understøtte felles regler, standarder, infrastrukturer og tillitstjenester for deling av helseopplysninger. Dette kan skape uforutsigbarhet for nye leverandører i Norge, og kan kreve konvertering eller andre kompenserende tiltak for å unngå at det skapes hindringer eller etableringsbarrierer for nye leverandører som oppfyller kravene til pasientjournalsystemer i forordningen og som ønsker å tilby sine tjenester i Norge. Likefullt er den strategiske retningen at nye nasjonale tjenester, og deling av helseopplysninger til disse, baserer seg på samme type tekniske og semantisk infrastruktur som kreves i henhold til helsedataforordningen. Dette bidrar til at den gradvise overgangen til felles infrastruktur og standarder er enklere også for de nasjonale tjenestene.
Det anbefalte konseptet for pasientoppsummering innebærer videre at leverandørenes EPJ-systemer skal konsumere (lese/fremvise) helseopplysningene på omforent format. I praksis betyr dette trolig en norsk profil av EU-formatet når det gjelder det innholdet. Dette gir forutsigbarhet for leverandører og betyr at både nye og dagens leverandører vet at det er slik helseopplysninger skal leses i Norge. Her vil det samtidig være en rekke andre forhold en EPJ-leverandør vil måtte håndtere i det norske markedet utover det helsedataforordningen regulerer, som for eksempel norske tilleggsopplysninger som ikke er definert i EU, men som likefult skal kunne leses via et felles format med samme informasjonsmodell som EU-formatet.
Helsedataforordningen kan bidra til å styrke et indre marked gjennom økt harmonisering på tvers av EU og EØS, men effekten vil i stor grad påvirkes av nasjonale løsninger, strategier og andre rammevilkår som ligger utenfor forordningens virkeområde. Norge har etablert og bruker mange særnorske løsninger på ulike områder, for eksempel knyttet til standarder, finansering, kvalitetssikring, sykemeldinger og epikriser, slik at det for leverandører vil være mange særnorske integrasjoner å håndtere uavhengig av helsedataforordningen.
De særnorske løsningene vil berøre deler av de anbefalte konseptene og tiltakene. Et eksempel er at innrapportering på pasientoppsummering vil fremstå særnorsk for leverandørene, mens lesing/fremvisning av pasientoppsummeringer for både innbyggere i Norge og andre EU/EØS-land skjer på en felles måte. I tillegg vil leverandører måtte forholde seg til nasjonale variasjoner innenfor områder helsedataforordningen ikke regulerer, som for eksempel kan knytte seg til organisering og finansering av helsetjenesten (eksempelvis norske refusjonsregler) og nasjonale helsefaglige retningslinjer.