Kapittel 5.7  Anbefalinger for fysisk aktivitet

Som beskrevet i punkt 2.3 presenteres andelen som når anbefalingene utfra de tre gjeldene kategorier av anbefalingene i tillegg til et samlet estimat (Tabell 2). Endringene i anbefalingene og prosedyrer for beregning fører til utslag på andelen som oppfyller anbefalinger i denne rapporten som gjør den vanskelig å sammenligne med tidligere utregninger i rapportene fra Kan1 og Kan2.

Andel som oppfyller anbefalingen for fysisk aktivitet

Andelen i Kan3 som oppfyller de tre ulike kategoriene og det samlede estimatet av anbefalingene for kvinner, menn og totalt er vist i Figur 8. Gjennomgående er det flere menn enn kvinner som tilfredsstiller alle de anbefaling 1-3. Vi ser at 74 % av deltakerne i Kan3 tilfredsstiller anbefaling 1 (minimum 150 minutter med aktivitet av moderat intensitet eller 75 minutter med aktivitet av hard intensitet i løpet av en uke). Det er signifikant flere menn enn kvinner som tilfredsstiller anbefaling 1 (77 % mot 73 %, p = 0.036). Benytter vi anbefaling 2 (om 300 minutter med aktivitet av moderat intensitet eller 150 minutter med aktivitet av hard intensitet i løpet av en uke) reduseres andelen som tilfredsstiller anbefalingene til 43 %. Det er også signifikant flere menn enn kvinner som tilfredsstiller anbefaling 2 (47 % mot 40 %, p = 0.002). Resultatene viser at om lag 80 % av utvalget tilbringer mer enn 8 timer stillesittende hver dag, noe som utløser anbefaling 3 (de som tilbringer 8 timer eller mer stillesittende i løpet en dag bør ha 300 minutter med aktivitet av moderat intensitet eller 150 minutter med aktivitet av hard intensitet i løpet av en uke). Det er kun 33 % av de som sitter mer enn 8 timer som tilfredsstiller anbefaling 3. Det er igjen signifikant flere menn enn kvinner som tilfredsstiller anbefaling 3 (36 % mot 31 %, p = 0.027). Når et gjelder det samlede estimatet ser vi at 50 % (95 % KI: 48 – 52) av deltakerne i Kan3 tilfredsstiller anbefalingen, og at det ikke er noen forskjell mellom kvinner (49 % (95 % KI:46 – 51)) og menn (51 % (95 % KI: 48 – 54)). Kjønnsforskjellene er noe annerledes sammenlignet med tidligere undersøkelser der kvinner i større grad enn menn tilfredsstilte anbefalingen. Forskjellen beror trolig på at de tidligere anbefalingene tok utgangspunkt i sammenhengende tid (minimum 10 minutters bolker) brukt i moderat til hard fysisk aktivitet og ikke akkumulert slik det er nå.

Vi ser at andelen som oppfyller de ulike anbefalingene reduseres med økende alder for begge kjønn (Tabell 7). Gjennomgående er det flest i den yngste aldersgruppen (20-34 år) som oppfyller de ulike kategoriene av anbefalingen (p<0.001), med unntak av for anbefaling 2 og 3 for kvinner der aldergruppen 50-64 år har høyest andel (p<0.001). Kjønnsforskjellen, med flere menn som tilfredsstiller de ulike anbefalingene i totalutvalget (Figur 8), gjør seg også gjeldene i de ulike aldersgruppene. Unntaket er aldersgruppen 50-64 år der det ikke er kjønnsforskjeller med hensyn til anbefaling 2 og 3.

I lys av at de reviderte anbefalingene for fysisk aktivitet i større grad legger vekt på at all aktivitet er viktig, og at mer aktivitet enn minimumsanbefalingene (≤ 150 minutter) kan gi økt helsegevinst, er det interessant å vise distribusjonen av tid brukt i moderat til hard fysisk aktivitet for hele utvalget. I Figur 9 fremstilles hvor stor del av utvalget som i løpet av en uke tilbringer alt fra 50 til 500 minutter i moderat til hard intensitet per uke. Figuren illustrerer at selv om en relativt stor andel er i moderat til hard fysisk aktivitet 150 minutter per uke, faller andelen som når mer enn dette raskt: 62 % når 200 minutter/uke, 50 % når 250 minutter/uke og 39 % når 300 minutter/uke. Andelen som er i aktivitet utover de anbefalte 300 minuttene er liten. Merk at vi i figur 9 viser den faktiske tiden brukt i moderat til hard fysisk aktivitet uten å la tid i hard intensitet telle dobbelt, slik vi gjør når man beregner andel som når anbefalingene (figur 8 og tabell 7). Uavhengig av dette er konklusjonen lik og viser at det er et stort potensial for å øke andelen av populasjonen som er i fysisk aktivitet av moderat til hard intensitet opp mot og over 300 minutter per uke.

Anbefaling for fysisk aktivitet og vektstatus

Det er signifikant flere deltakere kategorisert som normalvektige (80 %) som oppfyller anbefalingen for fysisk aktivitet sammenlignet med deltakere kategorisert med overvekt (74 %) eller fedme (57 %) (Figur 10, p<0.001). I tillegg er det signifikant flere deltakere kategorisert som overvektige som tilfredsstiller anbefalingene enn de som er kategorisert med fedme (p<0.001). Den samme tendensen finner vi uavhengig av hvilken kategori av anbefalingen som benyttes (data ikke vist). Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og KMI er i overensstemmelse med data fra Kan1 og Kan2. Undersøkelsens tverrsnitts design gjør at man imidlertid ikke kan uttale seg om retningen på denne sammenhengen.

Anbefaling for fysisk aktivitet og utdanning

Det er en sammenheng mellom utdannelse og sannsynligheten for å oppfylle anbefalingene (p<0.001). Andelen som oppfyller anbefalingen for fysisk aktivitet, øker med økt utdanningslengde (Figur 11). I analyser der vi slår sammen de to laveste utdanningskategoriene finner vi at flere kvinner i de to høyeste utdanningsgruppene oppfyller anbefalingene sammenlignet med kvinner med grunnskole eller videregående utdanning. Tilsvarende for menn, er det flere med den høyeste utdanningen som tilfredsstiller anbefalingen sammenlignet med de tilfredsstille grunnskole eller videregående som høyeste fullførte utdannelse. Den samme tendensen finner vi uavhengig av hvilken kategori av anbefalingen som benyttes (data ikke vist).

Muskelstyrkende aktiviteter

I de reviderte anbefalingene er det fortsatt inkludert at øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uken. Det er ikke mulig basert på de objektive registreringene av fysisk aktivitet å si noe om andelen som oppfyller denne delen av anbefalingene. Derimot har vi selvrapporterte data der deltakerne har rapportert hvilke aktiviteter de vanligvis gjennomfører. Dersom vi undersøker styrketrening separat er det 44 prosent av kvinnene og 38 prosent av mennene som rapporterer at de trener styrketrening. Tilsvarende tall fra Kan2 viste at rundt 40 % rapporter tung eller lett styrketrening en gang per uke. Legger vi til grunn at anbefalingen tilsier at man skal drive med muskelstyrkende aktiviteter 2 ganger eller mer per uke er det grunn til å tro at andelen reduseres betydelig. Disse resultatene indikerer at styrketrening fortsatt er en aktivitetsform som utøves i for liten grad og i så måte er det et behov for økt promotering av styrketrening.  Det er videre sentralt å påpeke at andelen som rapporterer at de driver med styrketrening faller betydelig med økende alder (se kap 3.10).