Bioteknologiloven kapittel 2 gjelder for assistert befruktning.
Loven angir hvem som kan få behandling med assistert befruktning, og den stiller krav til virksomhetene som utfører behandlingen. Den har også bestemmelser om utvelgelse og bruk av egg eller sæd fra donor, samt om donorunnfangedes rett til informasjon om donor.
Assistert befruktning har vært et organisert tilbud i helsetjenesten gjennom mange år. Som en konsekvens av endringer i samfunnet, har bestemmelsene i bioteknologiloven gjennomgått flere endringer.
I kapittelet om assistert befruktning i delrapport 1 fokuserte vi på status og utvikling på området assistert befruktning med særlig vekt på hvilke konsekvenser lovendringene i 2020 har hatt for tjenestene og brukerne. Vi presenterte data som belyser utviklingen, og kommenterte enkelte av lovbestemmelsene. Vi utredet også spørsmålet om personer som er unnfanget med donert sæd/egg, bør få informasjon om andre som er unnfanget med sæd/egg fra samme donor.
I denne delrapporten gir vi utfyllende beskrivelser av status og utvikling på fagområdet assistert befruktning og belyser dette både ved hjelp av data som blir rapportert inn til Helsedirektoratet og statistikk og forskningsdata oppsummert av FHI (kapittel 2.3). Videre omtaler vi status for etablering av kvalitetsregister for assistert befruktning i Medisinsk fødselsregister (MFR) (kapittel 2.4) og kunnskap om mulig helserisiko knyttet til behandling med assistert befruktning (kapittel 2.5). EU har vedtatt ny forordning om kvalitet og sikkerhet for «substanser av human opprinnelse» (SoHO), som blant annet omfatter celler og vev til bruk ved assistert befruktning. I kapittel 2.6 ser vi nærmere på forordningen og hva den innebærer for reguleringen av fagområdet gjennom bioteknologiloven.
Ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020) Endringer i bioteknologiloven mv. [6], vedtok Stortinget flere endringer i bestemmelsene om assistert befruktning som også førte til betydelige utvidelser av tilbudet. Men begrepsbruken i loven, særlig knyttet til kjønn, ble ikke endret. Utvikling i lys av kjønnsmangfold og samlivsformer drøftes i kapittel 2.7.
Kapittel 2.8 og 2.9 handler om behandling som er forbudt i Norge: dobbeltdonasjon og embryodonasjon (2.8) og surrogati (2.9). I disse kapitlene ser vi blant annet på utvikling og regelverk på disse områdene i våre nordiske naboland, og vi gjengir noen av diskusjonene som pågår.
I det siste kapittelet ser vi på nye metoder og muligheter knyttet til assistert befruktning.