Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) brukes for å undersøke genetiske egenskaper hos et embryo. Det kan tilbys når en kvinne eller et par er bærer av alvorlig monogen eller kromosomal arvelig tilstand, slik at de kan unngå å få et foster eller barn med den aktuelle tilstanden. Bioteknologiloven inneholder en rekke vilkår som må være oppfylt for at det kan gis tilbud om PGD, og vurderingen av om vilkårene er oppfylt er ofte vanskelig. Før lovendringene i 2020 avgjorde en nemnd hvem som skulle få behandling, og behandlingen foregikk i utlandet. Nå ivaretas både vurdering, beslutning og behandling av den offentlige helsetjenesten. Hvordan har utviklingen vært før og etter lovendringen? Er det utfordringer knyttet til vurderingene?