I tabell A vises utviklingen i avtalte årsverk og sysselsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, hvor endringer de siste fem år og endringen fra 2024 til 2025 vises. For mer detaljerte tabeller se vedlegg 1, tabell 1-4, 22-38.
| Årsverk | Endring i % | Sysselsatte | Endring i % | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2025 | 2021-2025 | 2024-2025 | 2021 | 2025 | 2021-2025 | 2024-2025 | |
Kommunal helse- og omsorgstjeneste | 181 723 | 197 780 | 8,8 % | 1,7 % | 228 602 | 239 250 | 4,7 % | 1,0 % |
Kommunal helsetjeneste | 19 269 | 19 545 | 3,3 % | 1,6 % | 23 133 | 22 879 | -1,1 % | 0,9 % |
Kommunal omsorgstjeneste | 150 861 | 165 279 | 9,6 % | 1,7 % | 205 469 | 216 371 | 5,3 % | 1,0 % |
Fylkeskommunal tannhelsetjeneste | 3 259 | 3 557 | 8,4 % | 3,2 % | 3 456 | 3 762 | 8,1 % | 3,4 % |
Merknad til tabell: Merk at leger og fysioterapeuter kun er inkludert i antall årsverk, men ikke i antall sysselsatte. Leger og fysioterapeuter er heller ikke inkludert i antall årsverk og sysselsatte i kommunehelsetjenesten og omsorgstjenesten.
Tabell A og vedlegg 1, tabell 1, viser at det har vært en vekst i årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjennom hele perioden 2021 til 2025. Samlet økte antall årsverk med 16.000, tilsvarende 8,8 prosent. Fra 2024 til 2025 var veksten på 3 260 årsverk, eller 1,7 prosent. Til sammenligning var veksten i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten 1,5 prosent i samme periode. Veksten har dermed vært noe høyere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten enn i spesialisthelsetjenesten de siste årene.
Veksten har vært størst blant barnevernspedagoger, miljøterapeuter og sosionomer, som økte med 28,6 prosent siden 2021 og 5,3 prosent fra 2024 til 2025. Det er fortsatt relativt få årsverk i gruppene som omfatter sosialfaglig utdanning sammenlignet med de helsefaglige utdanningsgruppene, men andelen med sosialfaglig utdanninger øker videre i 2025 til 4,8 prosent av årsverkene.
Også hjemmehjelpere og andre pleiemedarbeidere har hatt en betydelig vekst, med 6.780 flere årsverk siden 2021, tilsvarende 13,8 prosent. Leger har hatt en tilsvarende sterk vekst på 13,9 prosent, mens ergoterapeuter har økt med 10,9 (vedlegg 1, tabell 1).
Helsefagarbeidere er fortsatt den største yrkesgruppen i tjenesten, med om lag 50.800 årsverk i 2025. Veksten har imidlertid vært relativt moderat, med 6,6 prosent siden 2021 og kun 0,8 prosent fra 2024 til 2025. For sykepleiere var veksten 4,5 prosent i perioden 2021 til 2025, men 2,8 prosent det siste året. Vernepleiere har hatt en sterkere utvikling, med en vekst på 8,9 prosent siden 2021 og 3,4 prosent fra 2024 til 2025 (vedlegg 1, tabell 1).
Flere yrkesgrupper har hatt liten eller negativ utvikling i perioden. Dette gjelder blant annet renholdere og vaktmestere, som er redusert med 4,7 prosent siden 2021, og andre helserelaterte yrker, som er redusert med 1,1 prosent. Antall årsverk utført av ledere av helse-, omsorgs- og sosialtjenester har vært relativt stabilt gjennom perioden, med en samlet vekst på 1,5 prosent (vedlegg 1, tabell 1).
Utviklingen varierer imidlertid mellom omsorgstjenesten og kommunehelsetjenesten, både når det gjelder omfanget av veksten og hvilke yrkesgrupper som har økt mest. De to tjenestene er ulike ved at omsorgstjenesten, i motsetning til kommunehelsetjenesten, yter tjenester til brukerne hele døgnet over lengre tid i institusjoner, boliger og i hjemmetjenesten. Døgnkontinuerlige tjenester gir andre og til dels større utfordringer knyttet til personellplanlegging og rekruttering av personell med riktig kompetanse. I tillegg er det betydelige flere brukere i omsorgstjenesten.
Omsorgstjenesten
Omsorgstjenesten står for om lag 89 prosent av årsverkene (ekskludert leger, fysioterapeuter og psykologer) i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Veksten i antall årsverk og sysselsatte i omsorgstjenesten var totalt sett hhv. 1,7 prosent for årsverk og 1 prosent for sysselsatte fra 2024 til 2025 (vedlegg 1, tabell 22-25). Det er en mindre økning enn fra 2023, men likevel høyere enn årene 2019 til 2022. Det var også en økning i antall årsverk per bruker i omsorgstjenesten fra 2024 til 2025[20]. Den største økningen er i hjemmehjelper og andre pleiemedarbeidere (2,7 prosent), samt gruppen barnevernspedagoger, miljøterapeuter og sosionomer (4,2 prosent). Årets statistikk viser også en vekst i antall sykepleierårsverk fra 2024 til 2025, etter noen år med relativt lav vekst i denne gruppen (vedlegg 1, tabell 22).
Det har også vært en lav vekst på 1,2 prosent i antall sysselsatte helsefagarbeidere i omsorgstjenesten siden 2021 og faktisk en reduksjon på 0,2 prosent fra 2024, men det er positivt at veksten i antallet årsverk er på 7,1 prosent fra 2021 og 0,9 prosent fra 2024 (vedlegg 1, tabell 22). Vernepleiere har hatt en tydelig vekst fra 2021 i omsorgstjenestene, og veksten fra 2024 er 3,7 prosent som er høyere enn de siste tre årene.
For saksbehandlere og kontormedarbeidere er det en vekst på 0,6 prosent i årsverk fra 2024-2025. Dette kan være grupper som er nødvendige for å realisere god oppgavedeling og lederstøtte. For andre yrker som kjøkkenyrker, renholdere og vaktmestere var det også en nedgang (vedlegg 1, tabell 22). Årsverk for gruppen ledere ble redusert med 1,2 prosent fra 2024 til 2025, men det er en liten vekst på 0,8 prosent fra 2021 til 2025.
Innad i omsorgstjenesten var veksten i årsverk fra 2024 til 2025 høyest i de hjemmebaserte tjenestene med 2,2 prosent, som tilsvarer 2.130 årsverk (vedlegg 1, tabell 27). De tilrettelagte boligene for personer med utviklingshemming er en del av de hjemmebaserte tjenestene og der var veksten 2,7 prosent eller 630 årsverk (vedlegg 1, tabell 31). I de institusjonsbaserte tjenestene var veksten 1,1 prosent eller om lag 700 årsverk (vedlegg 1, tabell 29).
Kommunehelsetjenesten
Kommunehelsetjenesten står for om lag 11 prosent av årsverkene (ekskludert leger, fysioterapeuter og psykologer) i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Veksten i årsverk har vært på 3 prosent fra 2021. Veksten var på 1,6 prosent fra 2024 til 2025 (vedlegg 1, tabell 33), som tilsvarer 300 årsverk. Siden 2021 er det en generell stor økning for de fleste utdanningsgruppene i kommunehelsetjenesten med unntak av de med annen utdanning enn helseutdanning (vedlegg 1 tabell 35 og 36). Blant de store helsefaglige utdanningene i kommunehelsetjenesten er det årsverkene utført av sykepleiere uten videreutdanning og sykepleiere med videreutdanning innen helsefag som har økt mest siden 2021, og de har også økt siden 2024. I tillegg har årsverk utført av barnevernspedagoger og sosionomer økt.
Når det gjelder helsestasjon- og skolehelsetjenesten, har antallet helsesykepleierårsverk økt med 1,2 prosent siden 2021, men fra 2023 har det blitt færre og fra 2024 til 2025 var reduksjonen 1,5 prosent (vedlegg 1, tabell 38). Andelen helsesykepleiere av de totale årsverkene i tjenesten, har gått ned fra 46,8 prosent i 2021 til 44,2 prosent i 2025. Jordmor har hatt en vekst i årsverk på 3 prosent fra 2024 og 12,1 prosent fra 2021. Det publiseres egen statistikk om helsestasjon- og skolehelsetjenesten på www.helsedirektoratet.no[21].
Heltid, stillingsstørrelser og arbeidstidsordninger
Utviklingen i årsverk og sysselsatte gir et bilde av tjenestenes samlede bemanning. For å forstå den reelle kapasiteten i tjenestene er det imidlertid også nødvendig å se nærmere på stillingsstørrelser, arbeidstidsordninger og hvordan tilgjengelig arbeidskraft jobber. Arbeidet mot en heltidskultur har svært mange aspekter som trang økonomi, at ansatte ønsker å jobbe deltid og manglende politiske og administrative prioriteringer[22],[23]. På tross av målrettede prosjekter kan det derfor være utfordrende å fortsette økningen av andelen ansatte med heltidsstillinger på det enkelte arbeidssted eller kommune.
Heltidsandelen har økt i alle helse- og omsorgstjenester, men er fortsatt lav i omsorgstjenesten sammenliknet med andre næringer[24]. Andelen som har 100 prosentstilling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har økt fra 34,2 prosent i 2021 til 40,1 prosent i 2025 (vedlegg 1, figur 15). Figur C viser at det er en klar økning for alle grupper. Det er en økning på 5,5 prosentpoeng for sykepleiere som jobber full stilling i perioden 2021-2025. Samtidig viser figuren at det likevel bare er 57,9 prosent av sykepleierne i kommunal helse- og omsorgstjeneste som har full stilling i 2025.
For helsefagarbeidere har det vært en økning i antallet med full stilling på 10,8 prosentpoeng i samme tidsperiode. Det er likevel fortsatt kun 39,2 prosent av helsefagarbeiderne som har full stilling i de kommunal helse- og omsorgstjeneste i 2025.
Merknad til figur: Figuren viser andelen sysselsatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Helsefagarbeider inkluderer også hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.
Selv om det er en relativt lav andel med heltidsstillinger for flere grupper, er den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen likevel høy. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen er også økende for alle grupper (vedlegg 1, tabell 63). For sykepleiere er den 85 prosent i 2025 mot 84 prosent i 2021. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen har økt mest for helsefagarbeidere fra 2021 til 2025, fra 75 til 79 prosent. Utviklingen tilsier at reservekapasiteten blir mindre per år, ved at ansatte generelt jobber i større stillinger. Mulighetsrommet som har ligget i reservekapasiteten knyttet til å øke kapasiteten i tjenestene, ser ut til å være i ferd med å bli lukket. Selv om det er en positiv utvikling, vil det være viktig å fortsatt ha et fokus på at tjenestene bør tilby ansatte heltidsstillinger, og særlig for helsefagarbeidere. Mulighetene for en heltidsstilling kan være en viktig faktor for at flere kan ønske seg en karriere som helsefagarbeider.
At mange ansatte fortsatt har små stillingsstørrelser medfører gjerne at de tar ekstravakter utover avtalt stilling. KS måler dette og kaller det merarbeid[26]. I 2025 var det 8.600 flere årsverk innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten på grunn av slikt merarbeid (vedlegg 1, tabell 66). Dette er en nedgang på 400 årsverk fra 2024. Det er spesielt gruppene personell uten helse- og sosialfagligutdanning og helsefagarbeidere som har mye merarbeid (vedlegg 1, tabell 67). Forklaringen er at de i utgangspunktet har relativt lave stillingsprosenter og vil av den grunn ha muligheten til å påta seg merarbeid i et større omfang.
Helsedirektoratet mener fortsatt det er viktig å jobbe for at flest mulig skal jobbe i heltidsstillinger (100% stilling), men anerkjenner den positive trenden med at sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere jobber i større stillingsprosenter. I lys av definisjonen Fafo bruker om at en sterk heltidskultur kan defineres som at ansatte jobber minst 80 prosent og trenden med økende stillingsprosenter, kan dette forstås som at mange kommuner jobber riktig for å nå målsettingen om flere ansatte i store og hele stillinger.
Når det gjelder arbeidstidsordninger har 78 prosent av lønnstakere i omsorgstjenestene en turnusstilling. I de to største tjenesteområdene, omsorgstjenester i institusjon og hjemmetjenesten, jobber hhv. 87 og 81 prosent i en turnusstilling. Det kan imidlertid se ut til at andelen som jobber turnus faller med alder; andelen som jobber turnus er høyest for aldersgruppen 20-24 år og i all hovedsak lavest for de i aldersgruppen 40-54 år[27].
I helse- og omsorgstjenestene har det igjennom flere år vært jobbet med å imøtekomme bemanningsbehovene gjennom å vurdere arbeidstidsorganisering og nye turnusordninger. Dette er tiltak som blant annet har som målsetting å redusere behov for vikarer[28]. Nyere kunnskap viser til at det er en vekst i omfang av langvakter, års-turnus og fleksibel turnus i kommunale helse- og omsorgstjenester[29], men at det kan være krevende å få til i praksis og at det mange steder vil krever kulturendring[30]. Endringen i arbeidstidsorganisering kan ha hatt betydning for at færre av de som bytter jobb går fra helsetjenesten til jobb i vikarbyråer[31]. Statsforvalterne rapporterer også for 2025 at kommunene ofte gjennom Tørn, jobber med arbeidstidsorganisering og turnusordninger som skal sikre ivaretakelse av egne ansatte. Det er en positiv utvikling som må ses i sammenheng med det sammensatte arbeidet som gjøres med tjeneste- og bemanningsanalyser, kompetanseplanlegging, helgedekning, grunnbemanning og oppgavedeling.
Større stillinger, og mer hensiktsmessig organisering av arbeidet, vil bidra til bedre bruk av tilgjengelig personell og kompetanse.
[19] Kilde: spesialbestilte data fra SSB
[20] SSB, statistikkbank tabell 12209
[21] Helsedirektoratet (2025) Årsverk fordelt på deltjenester i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tilgjengelig: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/arsverk-fordelt-pa-deltjenester-i-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten
[22] Bråthen, K., & Moland, L. E. (2025). Helt fram, på vei mot heltidskultur (2025:07). Oslo. Hentet fra https://www.fafo.no/images/pub/20920_versjon_2.pdf
[23] Nielsen, R., Bråthen, K. & Moland, L. E. (2026) Deltidsansettelser og bærekraftig bemanning. Tilgjengelig: deltidsansettelser-og-barekraftig-bemanning.pdf
[24] Lysne, A. L., Norberg-Schulz, M., & Gjelsnes, C. H. (2026). Sykefravær og stillingsstørrelser i kommunal helse- og omsorgstjeneste (21-2026). Oslo
[25] Kilde: Spesialbestilte data fra SSB
[26] KS (2026) Deltidsansatte utførte 10 800 årsverk med merarbeid i 2025. Tilgjengelig: Deltidsansatte utførte 10 800 årsverk med merarbeid i 2025 - Hjem
[27] Lysne, A. L., Norberg-Schulz, M., & Gjelsnes, C. H. (2026). Sykefravær og stillingsstørrelser i kommunal helse- og omsorgstjeneste (21-2026). Oslo
[28] Bråthen, Ketil og Moland, Leif E. (2024) Ny tørn for effektive helse- og omsorgstjenester. Underveisevaluering av Tørn-programmet. Tilgjengelig: https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/ny-torn-for-effektive-helse-og-omsorgstjenester
[29] Fevang, E., Fidjeland, A., Gautun, H., Lillebråten, A., & Lillebø, O. S. (2024). Turnusordninger i kommunenes helse- og omsorgstjenester – kraftig vekst i omfang av langvakter, årsturnus og fleksibel turnus. Tidsskrift for omsorgsforskning, 10(3), 1-22.
[30] Nielsen, R., Bråthen, K. & Moland, L. E. (2026) Deltidsansettelser og bærekraftig bemanning. Tilgjengelig: deltidsansettelser-og-barekraftig-bemanning.pdf
[31] Nielsen, R. A., & Moland, L. E. (2026). Mobilitet i helse- og omsorgstjenestene i perioden 2015-2025.