Utviklingen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og befolkningens behov for tjenester, bidrar til økt behov for kompetanse på alle utdanningsnivåer. I en tid der kommunene rapporterer om utfordringer med å rekruttere fagutdannet personell og det blir færre i yrkesaktiv alder, bidrar det til et større fokus på å utvikle det personellet de allerede har. Dette skaper nye utfordringer for blant annet utdanningssektoren. Det er et større behov for tilpasset utdanning, som også kan kombineres med jobb. Dette kommer blant annet til uttrykk i den nasjonale satsningen på de yrkesfaglige utdanningene[32]. Kompetansebehovene i kommunene er stort, og det trengs flere ansatte med mer avansert medisinsk kompetanse, samtidig er det behov for flere med generalistkompetanse. Videre trenger personell uten helse- og sosialfaglig utdanning tilpasset opplæring og veiledning. Det synes også å være større behov for analyse-, plan- og saksbehandlingskompetanse i kommunene[33], noe som skal gi bedre kunnskap om hvilke oppgaver som skal løses, og prioritering på hvem som har riktig kompetanse til å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester til befolkningen.
En hovedutfordring knyttet til behovet for kompetanse i helse- og omsorgstjenestene handler om ungdommers utdanningsvalg og samarbeidet mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren. Tall fra OECD viser en nedgang i antall 15 åringer som rapporterer at de ser for seg å jobbe innenfor helse når de er rundt 30 år[34]. Samarbeidet må derfor handle om tilpasning av utdanning og opplæring i et livsløpsperspektiv, tilrettelegging for sektorens behov for kompetanse, dimensjonering av utdanningstilbud og tilbud om utdanning i hele landet.
Søkning til helsefaglige utdanninger
Statistikken for 2025 fra Database for statistikk om høyere utdanning[35] og Utdanningsdirektoratet[36] viser en økning i søkere til sykepleierstudiet og til helse- og oppvekstfag på videregåendenivå (vedlegg 1, tabell 40 og 44).
Videregående opplæring. Helse- og oppvekstfag (VG1) har hatt en vekst i søkertall på 2,5 prosent fra 2021 til 2025, og søkertall til helsearbeiderfag (VG2) har hatt en nedgang på 12,7 prosent i samme periode. Til læreplass i Helsefagarbeider faget har søkertallet blitt redusert med 34,6 prosent siden 2021 og 9,3 prosent fra 2024 til 2025. De lave søknadstallene til lærlingplass er en utfordring med tanke på det økte behovet for helsefagarbeidere. En stor andel av de som begynner på Helsefagarbeiderfaget i VG2 søker seg ikke videre til lærlingeplass, men velger heller å gå videre til påbygg for å ta generell studiekompetanse. I 2025 var det 1.960 som fikk fagbrev etter endt lærlingetid[37]. Det er også mange voksne (1.456 i 2025) som får fagbrev som helsefagarbeider gjennom praksiskandidatordningen, men tjenestene vil være avhengig av et større tilfang av ungdom som velger helsefagarbeideryrket.
Høyere yrkesfaglig utdanning. Når det gjelder fagskole eller høyere yrkesfaglig utdanning, har det vært en tydelig vekst i antall som søker og gjennomfører en fagskoleutdanning, se tabell B, blant annet innen rus/psykiatri og geriatri/demens[38]. Helsefagene er at av de to største fagområdene i høyere yrkesfaglig utdanning[39]. Det har vært en økning i studietilbud innen helsefag som tilbyr nettbasert undervisning og nettbasert undervisning med samlinger (Ibid.). Dette kan bidra til mer fleksibilitet og økt tilgang i distriktene på tross av variasjon i fagskoleutdanningstilbud for helsefagarbeidere i de ulike delene av landet.
| Antall | Endring i % | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | 2021-2025 | 2024-2025 | |
Hjelpepleiefag | 90 | 55 | 100 | 125 | 90 | 0,0 % | -28,0 % |
Pleie- og omsorgsfag, andre | 300 | 605 | 595 | 395 | 685 | 128,3 % | 73,4 % |
Helse-, sosial- og idrettsfag, andre | 1420 | 1285 | 1360 | 1315 | 1725 | 21,5 % | 31,2 % |
Totalt | 1410 | 1810 | 1945 | 2055 | 2500 | 77,3 % | 21,7 % |
Det er stor utvikling i fagskolesektoren og undersøkelser viser at fagskoleutdanningene har høy arbeidsmarkedsrelevans og at utdanningstilbudet i stor grad er tilpasset arbeidsmønstrene i sektoren[41]. Det vil si at det i stor grad er deltidsutdanninger innen helse- og velferdsfagene som er tilpasset for deltidsarbeidende studenter.
Universitet og høyskole. Etter den store nedgang i søkertallet til sykepleierstudiet i 2023, har antallet søknader økt med 48,8 prosent i 2025, og antallet er på samme nivå som i 2021. Dette kan delvis forklares med at det ble gjort flere fritak fra karakterkravet i matematikk i 2024-opptaket. Det er rimelig å forvente at når flere tar utdanning som sykepleier, vil det ha betydning for veksten i antall årsverk. Dette forutsetter at de som søker gjennomfører studiet[42] og at de søker seg til helsetjenesten.
Barnevernspedagogikk, vernepleie, sosialt arbeid (sosionom), ergoterapi og medisin har hatt en nedgang i antall søkere med studiet som førstevalg i perioden 2021 til 2025, men har også fått flere søkere i perioden 2023 til 2024 (se vedlegg 1, tabell 46). Tannlege, psykolog og klinisk ernæringsfysiolog hadde også en vekst i antallet søkere fra 2024.
Statsforvalterne rapporterer også for 2025 om en nedgang i antall søknader fra ansatte til videreutdanning. Totalt 10.460 personer deltok i grunn- og videreutdanning i 2025, en nedgang på 6,7 % fra 2024. som gjelder søknader til kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet[43]. Årsakene til dette synes å være sammensatte, men særlig utfordringer med å skaffe kvalifiserte vikarer fremstår som en sentral hindring for gjennomføring av utdanningsløp. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, da tilbud om videreutdanning i arbeidsforholdet er avgjørende for å utvikle og beholde kvalifisert personell.
Personell uten helse- og sosialfaglig utdanning
I tallene presentert i tabell C inkluderes personellet uten helse- og sosialfagligutdanning i yrker som er definert som pasient og brukerrettede i telleren, og personell med helse- og sosialfaglig utdanning i yrker som er definert som pasient- og brukerrettede i nevneren. Andelen personell uten helse- og sosialfaglig utdanning i brukerrettede omsorgstjenester var på 27,7 prosent av alle årsverk og 34,4 prosent av alle sysselsatte i 2025. De siste årene har det vært en økning i andelen av personell uten helse- og sosialfaglig utdanning. I 2025 øker det videre med 0,9 prosentpoeng i årsverk og 0,4 prosentpoeng i sysselsatte, noe som kan tyde på at veksten tiltar.
| 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 |
|---|---|---|---|---|---|
Antall årsverk utført av personell uten helse- og sosialfaglig utdanning | 34279 | 35403 | 37635 | 40010 | 41355 |
Andel årsverk utført av personell uten helse- og sosialfaglig utdanning | 25,3 % | 25,6 % | 26,4 % | 27,3 % | 27,7 % |
Antall sysselsatte uten helse- og sosialfaglig utdanning | 60438 | 61495 | 63885 | 66433 | 68054 |
Andel sysselsatte uten helse- og sosialfaglig utdanning | 32,3 % | 32,6 % | 33,2 % | 34,0 % | 34,4 % |
Merknad til tabell: Brukerrettede omsorgstjenester inkluderer ikke stillingskategoriene leger, fysioterapeuter, administrativt personell og servicefunksjoner.
Blant personellet uten helse- og sosialfaglig utdanning i brukerrettede yrker i omsorgstjenesten, er det 44 prosent som har ungdomsskolenivå eller lavere som sitt høyeste utdanningsnivå, se figur D. Veksten i antall årsverk og sysselsatte uten helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenesten har de siste 5 årene vært høy blant denne gruppen, samt gruppen annen utdanning på høyskole- og eller universitetsnivå (vedlegg 1, tabell 25).
Andelen personell uten helse- og sosialfaglig utdanning er ulik i deltjenestene. I de tilrettelagte boligene for personer med utviklingshemming utgjør denne personellgruppen hele 33,9 prosent av årsverkene. I de institusjonsbaserte tjenestene utgjør den 26,4 prosent. Den høye andelen ufaglærte i tjenester for utviklingshemmede kan være utfordrende i arbeidet med å yte faglig forsvarlig tjenester[45]. Et viktig poeng i denne sammenhengen er knyttet til flere tilsynssaker som viser til brudd på Helse- og omsorgstjenesteloven, og en særlig bekymring om manglende fagkompetanse i tjenestene er relatert til retningslinjer og lovverket om bruk av tvang og makt overfor denne gruppen[46]. I tillegg til at det er stor variasjon i andelen uten helse- og sosialfaglig utdanning mellom tjenestene, er det også stor variasjon mellom fylkene (vedlegg 1, figur 4). Finnmark, Troms og Oslo har også i 2025 høyest andel med henholdsvis 33,9 prosent, 32,3 prosent og 30,6 prosent av årsverkene utført av denne personellgruppen. I den andre enden av skalaen ligger Rogaland med 23,6, Østfold med 24 prosent og Agder med 21,8 prosent.
Helsepersonellkommisjonen omtalte personell uten helse- og sosialfaglig utdanning som assistenter, og påpekte at det er en viktig gruppe for å løse personellutfordringene[47]. Assistenter er en viktig ressurs som har behov for kompetanseheving i form av kurs eller mer oppgavespesifikk opplæring slik at de kan bidra med sin kompetanse for å dekke tjenestebehovene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Mange kommuner ivaretar dette i dag ved bruk av kursheftet Dette må jeg kunne[48] og andre ABC-kurs[49]. Gjennom arbeidet med ansvars- og oppgavedeling iblant annet Tørn, gir mange kommuner ansatte uten helse- og sosialfaglig utdanning en mer definert rolle i arbeidet som utføres i tjenestene[50].
I 2025 forsterkes innsatsen for omstilling og helsepolitiske føringer på rekruttering gjennom inkludering i tverrsektorielt samarbeid. Arbeidsministeren, helseministeren og kommunalministeren underskrev sammen med KS og partene i arbeidslivet en intensjonsavtale om å få flere inn i arbeid i helse- og omsorgssektoren gjennom et nytt rekrutteringsprogram. Programmet ble utformet gjennom flere deloppdrag i 2025, i et systematisk og tett samarbeid mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og inkluderingsdirektoratet. Programmet består blant annet av et tilskudd som iverksettes fra 2026, til kommuner med krav om et systematisk samarbeid med arbeidsveiledere i NAV basert på AMS modellen (Arbeid med støtte), samt oppfølging gjennom nettverk og samlinger som skal gjennomføres tverrsektorielt på tvers av nasjonale, regionale og lokale aktører.
Helsefaglige utdanninger i et kjønnsperspektiv
Rekrutteringsgrunnlaget til helse- og sosialfagutdanningene påvirkes også av betydelige kjønnsforskjeller i utdanningsvalg. Det er tydelige forskjeller mellom kjønnene i opplæring og utdanning på alle nivåer i Norge[51]. Sammenlignet med de andre landene i Europa er Norge blant dem med høyest kvinneandel i høyere utdanning med fordelingen 40 prosent menn og 60 prosent kvinner[52]. I videregående skole er det en overvekt av jenter (86,7 prosent i 2025) som søker seg til helse og oppvekstfag. Det samme kjønnsdelte mønsteret er også fremtredende i høyere utdanning hvor andelen kvinner i helse, sosial og idrettsfag er så høyt som om lag 80 prosent[53]. For å motvirke fremtidige uheldige effekter av et kjønnsdelt arbeidsmarked bør det igangsettes tiltak på alle nivåer i utdanningsløpet[54].
Tilgang på kompetent personell handler ikke bare om utdanning og rekruttering. Tjenestenes evne til å beholde medarbeidere påvirkes også av forhold som ledelse, arbeidsmiljø, sykefravær og mobilitet.
[32] Kunnskapsdepartementet. (2025). Fagfolk for en ny tid - med høyere yrkesfaglig utdanning (Meld.St. 11 (2024-2025)). Oslo. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20242025/id3091513/
[33] Riksrevisjonen (2026). Kommunale helsetjenester til eldre. Tilgjengelig: manus-helsetjenester-eldre-i-mal.pdf
[34] OECD (2025) What do we know about young people's interest in health careers? Tilgjengelig: What Do We Know about Young People’s Interest in Health Careers? | OECD
[35] Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2026) Database for statistikk om høyere utdanning. Tilgjengelig: https://dbh.hkdir.no/
[36] Utdanningsdirektoratet (2025) Tall på søkere til videregående opplæring. Tilgjengelig: https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/sokere-vgs/sokere-utdanningsprogram/
[37] Utdanningsdirketoratet (2026) Analysebrettet - Nøkkeltall for fag- og yrkesopplæring
[38] Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2026) DBH Fagskolestatistikk. Tilgjengelig: https://fagskole.hkdir.no/
[39] Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2026) Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2026. Tilgjengelig: Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2026-Studentane | HK-dir
[40] Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2026) DBH Fagskolestatistikk. Tilgjengelig: Bestått eller avbrutt utdanningstilbud | HK-dir
[41] Alne, Ragnar; Vika, Karl Solbue; Høst, Håkon (2023) Høy arbeidsmarkedsrelevans i fagskoleutdanningene: Kandidatundersøkelse for fagskoleutdannede i 2019 og 2020. Tilgjengelig: https://hdl.handle.net/11250/3054384
[42] Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2026) Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026- Gjennomføring og frafall. Tilgjengelig: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026-Gjennomføring og frafall | HK-dir
[43] Helsedirektoratet (2026) Rapportering på alle tiltak Kompetanseløft 2025 for 2025, levert u.off til HOD 15.juni 2026
[44 Kilde: Spesialbestilte data fra SSB
[45] Ellingsen KE, Isaksen MS, Lungwitz D (2020) Lav kompetanse og utstrakt bruk av deltid truer faglig forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming. Tilgjengelig: https://fontene.no/forskning/lav-kompetanse-og-utstrakt-bruk-av-deltid-truer-faglig-forsvarlige-tjenester-til-personer-med-utviklingshemming-6.584.876655.c7c2c0b2e8
[46] Helsetilsynet (2024) Tilsyn. Tilgjengelig: https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/
[47] NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/
[48] Nasjonalt senter for Aldring og helse (2022) Dette må jeg kunne – Er du ny, eller trenger du en oppdatering? Tilgjengelig: https://www.aldringoghelse.no/kompetanseheving/dette-ma-jeg-kunne/
[49] Nasjonalt senter for Aldring og helse (2024) ABC-opplæringen – Faglig fornying. Tilgjengelig: https://www.aldringoghelse.no/kompetanseheving/abc-5opplaeringen/
[50] Bråthen, K., & Yssen, S. F. (2024). Ledelse for tjenesteutvikling og bedre nyttiggjøring og utvikling av personell uten helse- og sosialfaglig bakgrunn (2024:16). Oslo. Tilgjengelig Ledelse for tjenesteutvikling og bedre nyttiggjøring og utvikling av personell uten helse- og sosialfaglig bakgrunn Fafo-rapport | Fafo-rapport 2024:16
[51] NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring, kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/contentassets/8b06e9565c9e403497cc79b9fdf5e177/no/pdfs/nou201920190003000dddpdfs.pdf
[52] Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2024) Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024. Tilgjengelig: https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/tilstandsrapport-for-hoyere-utdanning-2024
[53] Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2026) Database for statistikk om høyere utdanning. Tilgjengelig: https://dbh.hkdir.no/
[54] NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring, kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/contentassets/8b06e9565c9e403497cc79b9fdf5e177/no/pdfs/nou201920190003000dddpdfs.pdf