Det helhetlige tilbudet ved frisklivssentralene
Det helhetlige tilbudet ved frisklivssentralene
Det helhetlige tilbudet ved frisklivssentralene består av et individuelt tilpasset opplegg som gir støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer, der flere levevaner, somatisk og psykisk helse ses i sammenheng. I studier som har undersøkt virkninger av dette tilbudet, er det inkludert individuelle helsesamtaler minimum ved oppstart og avslutning. I tilegg kommer oppfølging av fysisk aktivitet, kosthold og/eller tobakksavvenning, fortrinnsvis gjennom gruppebaserte tilbud, basert på dialog med deltakeren og tilpasset dennes utgangspunkt og behov.
I følge KOSTRA-rapporteringer har 92 prosent av frisklivssentralene egne gruppetilbud for fysisk aktivitet. 54 prosent tilbyr kostholdskurset Bra Mat for bedre helse, utviklet av Helsedirektoratet. 30 prosent tilbyr kurs i snus- og røykeslutt, mens 60 prosent tilbyr individuell røykesluttveiledning. I tillegg har frisklivssentralene ulike andre diagnoseuavhengige lærings- og mestringstilbud, som for eksempel kurs for mestring av søvnvansker, hverdagsgledekurs og kurs i mestring av belastning (KIB) (Helsedirektoratet, 2022b) (se kapittel 7.7 – samarbeid).
Oppfølgingsperioden i studiene er på 3–6 måneder av gangen, og det tilbys en eller flere oppfølgende helsesamtaler underveis. Noen deltakere får tett oppfølging av flere leveområder over tid, mens andre bare deltar på første helsesamtale. I studien til Blom et al. (2020b), som inkluderte 1022 deltakere fra 32 frisklivssentraler, var ønsket om å bli mer fysisk aktiv den vanligste årsaken til deltakelse (92 prosent), fulgt av endring av kosthold (35 prosent), mens bare 3 prosent ønsket hjelp til røykeslutt. Median antall helsesamtaler i løpet av tre måneders oppfølgingstid var to, mens median antall aktivtetsøkter pr uke var tre, hvorav 65 prosent var i grupper ved frisklivssentral, 64 prosent var egenstyrt aktivitet, mens 17 prosent var i regi av andre tilbydere. Studier viser at det er vanlig at deltakerne får to oppfølgingsperioder à tre måneder (Blom et al., 2020b; Bratland-Sanda et al., 2014).
Studiedesign for å måle effekter av komplekse intervensjoner
For å dokumentere effekt i form av årsak–virkning, regnes randomiserte kontrollerte studier (RCT) som det best egnede studiedesignet. Ved komplekse og individuelt tilpassede intervensjoner som ved frisklivssentralene, er det imidlertid metodiske og praktiske utfordringer knyttet til slike studiedesign (Victora et al., 2004). Erfaringer fra studier på frisklivssentraler (Blom et al., 2020a; Samdal, 2019; Sevild, 2021) viser at deltakere, ansatte og henvisere ofte ikke ønsker randomisering, særlig når motivasjonen for å komme i gang med livsstilsendring allerede er høy hos deltaker. Det er også utfordrende å etablere kontrollgrupper som ikke får noe tilbud, eller der tiltaket utsettes. Deltakergruppene og de individuelt tilpassede intervensjonene er dessuten svært heterogene, noe som gjør sammenligning vanskelig.
Longitudinelle studier uten kontrollgruppe (pre–post-design) har derfor vært det mest brukte designet. Disse gir større muligheter for inklusjon av et bredt og variert deltakergrunnlag, men gjør det vanskeligere å konkludere om årsakssammenhenger. Frisklivsansatte erfarer at deltakere med mest komplekse utfordringer og behov for tett oppfølging, samt personer som ikke forstår norsk, ofte har valgt å ikke delta i studier, og at det dermed kan være et selektert utvalg i frisklivsstudiene.
Effekter og endring i levevaner, helse og livskvalitet
I denne oppsummeringen er det inkludert tolv ulike studier (to RCT-er, én kontrollert studie og ni longitudinelle pre–post-studier) som har undersøkt effekt av det helhetlige tilbudet ved frisklivssentraler, eller endringer hos deltakerne. Fra disse studiene er det publisert 14 kvantitative vitenskapelige artikler og 12 kvantitative masteroppgaver som er inkludert i oppsummeringen. Videre er det inkludert 25 studier som har undersøkt hvordan deltakerne opplever det helhetlige tilbudet ved frisklivssentralene.
Oppsummerte funn fra kvantitative studier viser
- usikre endringer i fysisk aktivitetsnivå hos deltakerne på kort og lang sikt
- bedring i kondisjon på kort og lang sikt
- reduksjon i fedme på kort og lang sikt i flere studier
- forbedret selvrapportert livskvalitet, psykisk helse og funksjon på kort og lang sikt
- reduksjon i risiko for diabetes og forekomst av diabetes
- forbedringer i kosthold i studier med tilhørende kurs
- ingen negative endringer over tid
Studiene har inkludert fra sju (Skrove et al., 2013) til 1022 (Blom et al., 2020b) deltakere fra én til 32 frisklivssentraler. I de fleste av studiene besto intervensjonene av helsesamtaler og gruppetilbud for levevaneendringer. Bare to studier har sett på intervensjoner for en spesifikk diagnosegruppe (diabetes) (Følling et al., 2022; Ingul et al., 2025).
Uklare resultater om endring i fysisk aktivitetsnivå
Ingen av studiene som har brukt aktivitetsmålere (akselerometre) har funnet signifikante endringer i fysisk aktivitetsnivå, verken på kort eller lang sikt. Ved oppstart målte imidlertid studiene et relativt høyt aktivitetsnivå (23–45 min. fysisk aktivitet med moderat–høy intensitet per dag), noe som ikke samsvarer med at en stor andel av deltakerne ble henvist på grunn av fysisk inaktivitet, og at de fleste ønsket hjelp til å bli mer fysisk aktive (tabell 2, kapittel 5 – hva kjennetegner deltakerne ved frisklivssentraler?). Det å få på seg en aktivitetsmåler er i andre studier vist å kunne være en motiverende faktor til å umiddelbart øke aktivitetsnivå hos fysisk inaktive voksne (Nuss et al., 2021). Videre ble baseline-målinger gjort etter veiledning i en første helsesamtale, noe som også kan ha påvirket aktivitetsnivået før baseline måling, og dermed redusere mulighet for å fange opp en reell endring i aktivitetsnivå.
Studiene som har brukt selvrapportert fysisk aktivitet viser økning i fysisk aktivitetsnivå hos frisklivsdeltakerne, og studien av Samdal et al. (2019) indikerer at det var en positiv effekt hos de som var minst aktive ved oppstart. Dette tyder på at oppfølging i frisklivssentraler kan være spesielt gunstig for denne gruppen.
Forbedringer i kondisjon
I motsetning til fysisk aktivitetsnivå, viser de fleste studiene signifikant bedring i kondisjon etter oppfølging – både på kort og lang sikt (se tabell 2). Måling av endring i kondisjon påvirkes i mindre grad av deltakernes bevissthet om å bli målt sammenlignet med aktivitetsmålere, og gir derfor et mer robust mål på faktisk endring.
En ikke-randomisert kontrollert studie (Lorentzen, 2023) fant ingen forskjell i kondisjon mellom frisklivsgruppen og kontrollgruppen, men observerte positiv effekt hos dem som faktisk møtte til to eller flere treningsøkter per uke. Også studien til Blom et al. (2020c) fant en positiv sammenheng mellom antall fullførte treningsøkter per uke og endring, samt om deltakerne deltok på trening organisert av frisklivssentralen, bare egentrening eller i regi av andre. Dette viser betydningen av deltagelse og «dose» fysisk aktivitet på kondisjonseffekt.
Positive endringer i kosthold
Fire studier (hvorav to masteroppgaver og to vitenskapelige artikler) har undersøkt endringer i kosthold etter oppfølging ved frisklivssentral. Tre av disse fant positive endringer i inntak av frukt og grønnsaker, deriblant en RCT som undersøkte effekt blant de som hadde deltatt på frisklivssentralens kostholdskurs. Én studie fant ikke betydelige endringer (Ystgaard, 2013) (Se tabell 5, kapittel 5 – hvordan virker det strukturerte oppfølgingstilbudet ved kommunale frisklivssentraler for deltakerne? og vedlegg 3 – tabell C). Én av studiene fant i tillegg forbedring i opplevd kompetanse om kosthold og helse (Sevild et al., 2022). Dette kan tyde på at oppfølging ved frisklivssentral kan påvirke helsekompetanse og kostholdsvaner positivt, men kunnskapsgrunnlaget er noe begrenset.
Reduksjon i kroppsvekt og midjemål
Tre av fem studier som har undersøkt endringer i kroppsvekt fant signifikant vektreduksjon etter oppfølging ved frisklivssentral og ved langtids oppfølging (12–36 måneder). De to studiene som ikke viste vektreduksjon var kontrollerte studier (Breili, 2023; Samdal et al., 2021) (med 118 og 31 deltakere) noe vi tidligere i denne diskusjonen har argumentert for ikke nødvendigvis er egnet for å måle effekt av komplekse intervensjoner med heterogene målgrupper.
De fleste av deltakerne på frisklivssentralene har fedme (KMI>30), og selv om frisklivssentralen ikke først og fremst er et vektreduksjonstiltak, er det positivt at mange deltakere får signifikant reduserte mål på overvekt og fedme. Disse resultatene styrker også antakelsen om at oppfølging ved frisklivssentral påvirker både kostholdet og aktivitetsnivået i positiv retning.
Forbedringer i livskvalitet og psykisk helse
De som kommer til frisklivssentralene for oppfølging har signifikant lavere helserelatert livskvalitet og høyere psykiske belastninger enn den generelle norske befolkningen (Blom et al., 2019; Sevild et al., 2020a). Alle de fire studiene som har undersøkt endringer i livskvalitet og psykisk helse hos deltakerne, har vist signifikante forbedringer både på kort og lang sikt (se tabell 8, kapittel 5 – hvordan virker det strukturerte oppfølgingstilbudet ved kommunale frisklivssentraler for deltakerne?). Disse positive funnene i kvantitative studier støttes av resultater i de kvalitative studiene som viser at deltakerne opplever sosial støtte, mestring og trygghet ved å delta i frisklivssentralens oppfølging (se drøfting av brukernes erfaringer under). I teorier om livskvalitet framkommer dette som betydningsfulle faktorer for å oppleve god livskvalitet (Bolier et al., 2013; Nes et al., 2021).
Livskvalitet er et generisk utfallsmål som kan egne seg godt for å måle effekter av det helhetlige tilbudet ved frisklivssentralene, som rommer individuelt tilpassede intervensjoner som ser ulike levevaner, somatisk og psykiske helse i sammenheng for en svært heterogen deltakergruppe.
Samlet tyder resultater fra studier av det helhetlige tilbudet i frisklivssentraler på at oppfølging ved frisklivssentralen gir positive endringer i levevaner, helse og livskvalitet på kort og lengre sikt. Ingen av studiene som har undersøkt effekter eller virkninger av oppfølging ved frisklivssentraler har funnet negative effekter eller negative endringer over tid i noen av utfallsmålene.
Det er gjennomført få randomiserte, kontrollerte studier for å undersøke effekter av oppfølging ved frisklivssentraler. Det argumenteres imidlertid for at slike studier ikke egner seg for å studere effekter av frisklivssentralen som en helhetlig tjeneste, med individuelle tilpasninger av både innhold, varighet og intensitet på oppfølgingen – og der deltakergruppen er svært heterogen.
Brukernes erfaringer med tilbudet i frisklivssentraler
Resultater fra de kvalitative studiene viser at deltakerne ved frisklivssentraler opplever
- trygghet og støtte fra ansatte med høy kompetanse
- sosial støtte og tilhørighet i gruppene
- forpliktelse til å møte opp
- trening som er individuelt tilpasset deres forutsettinger og behov
- mestring av deltakelse i fysisk aktivitet
- bedring i fysisk form
Barrierer for deltakelse er økte helseplager, tidspunkt for tilbud på dagtid, tilbud som ikke sto til forventning, manglende identifisering med gruppen og at det å endre vaner er krevende.
I noen studier kommer det fram at deltakerne er engstelige for å måtte avslutte oppfølgingen fra frisklivssentralene, og at de ønsker å fortsette å delta i frisklivssentralens tilbud over lenger tid (Salemonsen, 2020). Årsaken kan være at de har opplevd tilhørighet og sosial støtte ved frisklivssentralen, som de ikke har opplevd å finne på andre arenaer eller grupper. Erfaringer fra noen frisklivssentraler er at det ikke finnes andre tilbud eller grupper i nærmiljøet som er «lavterskel nok». Deltakerne får derfor fortsette over lang tid i gruppetilbud drevet av frisklivssentralene, eller i egne «vedlikeholdsgrupper» etter fullført oppfølging. Noen får også delta i likepersonsgrupper ledet av tidligere deltakere ved frisklivssentralen.
Veilederen for kommunale frisklivssentraler er tydelig på at det strukturerte oppfølgingstilbudet skal være tidsavgrenset, for tre måneder av gangen. Frisklivssentralen er en helsetjeneste, og det er et mål at deltakerne skal bli mest mulig selvhjulpne. Det å endre levevaner er imidlertid en tidkrevende prosess, og ved mange samtidige utfordringer kan det være behov for å gjøre endringer trinnvis over tid. Antall oppfølgningsperioder og total oppfølgingstid vil dermed variere for ulike individ og målgrupper. Kommunikasjon rundt varighet av oppfølgingen i frisklivssentraler bør derfor tilpasses deltakerens behov. Oppfølgingen bør imidlertid være strukturert og gradvis trappes ned, og deltakerne bør videreføres til andre tilbud eller egenaktivitet.
Tilbudet i frisklivssentralen innebærer at deltakerne får hjelp til å finne frem til andre lokale tilbud eller settinger hvor de kan opprettholde endringer over tid og oppleve tilhørighet og sosial støtte. Kommunen bør i samarbeid med private og frivillige aktører ha oversikt over, gi innbyggerne informasjon om hva som finnes av lokale tilbud, og eventuelt bidra til å etablere nye tilbud ved behov, slik at alle kan «finne sin plass». Noen deltakere vil imidlertid ha behov for oppfølging fra frisklivssentralen i form av jevnlige drypp for å vedlikeholde mestring og nye vaner over mange år, på samme måte som for oppfølging av andre kroniske tilstander i helsetjenestene.
Vi vet at frisklivssentralene samarbeider med et bredt spekter av aktører (Helsedirektoratet, 2024d). Vi vet imidlertid for lite om hvordan frisklivssentralen samarbeider med disse om gode overganger til tilbud hvor frisklivsdeltakerne kan oppleve sosial støtte og mestring for å opprettholde nye vaner og livskvalitet.
Kombinasjonen av individuell oppfølging fra ansatte med høy kompetanse på veiledning om endring av levevaner og sosial støtte fra andre deltakere i gruppene virker å være en viktig mekanisme for positiv endring hos deltakere ved frisklivssentralene.
Det er imidlertid behov for å undersøke hvordan frisklivssentralene, i samarbeid med andre tjenester, kan ivareta behovene til personer i jobb, til menn og til personer med komplekse utfordringer og behov for langvarig og mer omfattende og spesialisert oppfølging. Det er videre behov for analyser som avdekker av hvilke deltakere ved frisklivssentraler som bør få andre tjenester i forkant, eller parallelt med oppfølging i frisklivssentralene. Slike analyser må både sees i sammenheng med enkeltpersoners forutsetninger samt muligheter for å gjennomføre og ha nytte av tilbud i frisklivssentraler og frisklivssentralenes kompetanse, primære oppgaver, kapasitet og ressurser.