Tabell 2 sammenstiler karakteristika av deltakerne beskrevet i både studier, i kommuners søknad om utviklingssentral og i årsrapportene fra Oslo kommune og utviklingssentralene. Dette er demografiske og helsemessige faktorer som kan bidra til en bedre forståelse av hvem som benytter frisklivssentralene.
Deltakerne har en gjennomsnittsalder på 44–56 år, med et aldersspenn fra 13 til 90 år. De fleste er kvinner (55–85 prosent). 49–55 prosent er sykemeldte eller mottar ulike Nav-stønader, mens en mindre andel er pensjonister (3–15 prosent), studenter (2–11 prosent) eller i full jobb (20–26 prosent). Vanlige henvisningsårsaker inkluderer overvekt, muskel- og skjelettplager, fysisk inaktivitet, psykiske plager og behov for kostholdsendringer.
Det rapporteres videre om en rekke andre tilstander, som høyt blodtrykk, tobakksbruk, ensomhet, søvnproblemer, alkoholbruk og diagnoser som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og lungesykdom. Ca. 30 prosent har flere enn én diagnose, og 11 prosent har over fire ulike tilstander samtidig. 17–18 prosent er dagligrøykere, og 2/3 hadde en kroppsmasseindeks (KMI) ≥ 30. Se tabell 1 for referanser og tabell 2 mer informasjon om karakteristika av deltakere i studier fra frisklivssentraler. Én studie viser at forekomsten av psykisk stress er sju ganger høyere enn i det nasjonale utvalget (Sevild et al., 2020a).
En betydelig andel (38–74 prosent) har grunnskole eller videregående som høyeste utdanningsnivå. Etnisk bakgrunn varierer. I flere av studiene er 85–91 prosent av deltakerne norske (Blom et al., 2019; Sevild et al., 2020a), men opplysninger fra Drammen kommune viser en høyere andel minoritetsspråklige.
Bakgrunns- | Resultater sammenstilt fra studier | Publikasjoner | Resultater fra utviklingssentraler og Oslo |
|---|---|---|---|
Alder | Gjennomsnitt 44–50 år. Variasjon: 24–85 år
| Bjurholt (2014) Sevild et al. (2020a) Skrove et al. (2013) Samdal et al. (2018) Blom et al. (2019) | Gjennomsnittsalder 47–56 år. Variasjon: 13–90 år |
Kjønn | 73–85 % kvinner | Bjurholt (2014) | 55–75 % er kvinner |
Utdanningsnivå | Andel med grunnskole eller videregående som høyeste utdanningsnivå: 38*–74 %
*I bare en studie (Samdal 2018) hadde 38 % VGS som høyeste utdanningsnivå, mens tre andre studier hadde 62–74 % VGS som høyeste utdanningsnivå.
| Bjurholt (2014) | Andel med grunnskole eller videregående som høyeste utdanningsnivå: 65–70 %. |
Henvisningsårsak/diagnose | Overvekt, muskel/skjelettplager, fysisk inaktivitet, psykiske plager og kostholdsendringer er de mest vanlige henvisningsårsaker/diagnoser i studier. 29 % rapporterer to tilstander, 22 % tre og 11 % fire eller flere tilstander
| Bjurholt (2014) Bratland-Sanda et al. (2014) Skrove et al. (2013) Samdal et al. (2018) Blom et al. (2019) | Overvekt, fysisk inaktiv, psykiske plager, kosthold, muskel/skjelett problemer, høyt blodtrykk, tobakk, ensomhet, søvn, alkohol, samt ulike diagnoser (diabetes, hjerte-karsykdom, kreft, lungesykdom, covid, svangerskapsdiabetes kolesterol og annet) |
Arbeidsstatus | 49–55 % sykemeldt eller mottok ulike Nav-stønader 3–15 % pensjonister, 2–11 % studenter, 20–26 % i full jobb
| Bjurholt (2014) Sevild et al. (2020a) Skrove et al. (2013) Blom et al. (2019) | Ikke rapportert |
Etnisitet | 85–91 % norsk bakgrunn,
| Sevild et al. (2020a) Blom et al. (2019) | Drammen: «høy andel minoritetsspråklige». |
Fysisk aktivitetsnivå ved oppstart | Selvrapportert: 65 % imøtekom anbefaling om ≥150 minutter moderat fysisk akivitet//uke
Aktivitetsmåler: 23–45 min MVPA/dag .16–79 % oppfylte anbefalingene om moderat FA i 10 min.-bolker minst 150 min./uke
| Bjurholt (2014) Sevild et al. (2020a) Samdal et al. (2018) Blom et al. (2019) | Solør kommune: Mer enn 50 % trener ikke styrke, ca. 50 % trener kondisjon slik at de blir svette og andpustne 0–1 gang per uke. De fleste sier at de sitter 6 timer eller mindre per dag og har 30 min hverdagsaktivitet 4 dager i uka. |
Røyking | 18 % røyker daglig | Blom et al. (2019) | Solør kommune: 17 % røyker daglig |
Kroppsmasse-indeks ved oppstart | 2/3 hadde KMI ≥ 30. Gjennomsnitt: 32–34,5
| Bjurholt (2014) Sevild et al. (2020a) Blom et al. (2019) | Ikke rapportert |
Henvisnings-instans | Fastlege 90 %, | Bratland-Sanda et al. (2014) | Flest henvisninger fra fastleger i alle kommunene. I tillegg: fra Nav, fysioterapeuter, andre avd. i kommunen, fra ledere som henviser ansatte som er sykemeldte el. som står i fare for å bli sykemeldt. Liten grad av henvisninger fra spesialisthelsetjenesten. Andelen som selv tar kontakt, har økt. |
Psykisk stress og helserelatert livskvalitet | Forekomsten av psykisk stress var sju ganger høyere sammenlignet med et utvalg fra den generelle norske voksne befolkningen og fem ganger høyere enn et utvalg av overvektige fra den generelle norske voksne befolkningen.
| Sevild et al. (2020a) |
|