Kapittel 5.2 Hvordan virker det strukturerte oppfølgingstilbudet ved kommunale frisklivssentraler for deltakerne?

Kosthold

Fire publikasjoner (to fagfellevurderte artikler og to masteroppgaver) har undersøkt endringer i kosthold ved bruk av spørreskjema. Tre av studiene fant positive endringer over tid (Samdal et al., 2022; Sevild et al., 2022; Ystgaard, 2013). Samdal et al. (2022) (RCT) fant signifikant forbedring i «sunt kosthold» hos gruppen som mottok Bra mat-kurs sammenliknet med kontrollgruppen (fra baseline og til 6 mnd.). Sevild et al. (2022), fant forbedring i opplevd kostholdskompetanse samt økt frukt og grønnsaksinntak etter 12 måneder, og (Ystgaard, 2013) fant at blant de som benyttet kostholdsveiledning da de deltok ved frisklivssentralen (for inntil fire år tilbake) spiste 92,7 prosent mer frukt, og 96,4 prosent spiste mindre sukker. Bjurholt (2014) fant ingen betydelige endringer for grønnsaksinntak fra baseline og til 3,5 måneder. Se tabell 5 og vedlegg 3 – tabell C.

Antropometri og kroppssammensetning

Fem publikasjoner (fire fagfellevurderte artikler og én masteroppgave) har sett på endringer i antropometri og kroppssammensetning på kort (3 mnd.) og lengre sikt (12–60 mnd.) etter deltakelse ved frisklivssentral. Tre av studiene fant forbedring i henholdsvis kroppsmasseindeks (KMI) (Blom et al., 2020c; Følling et al., 2022; Sevild et al., 2022), fettprosent (Sevild et al., 2022) og midjeomkrets (Blom et al., 2020c; Følling et al., 2022) fra baseline og etter 3, 12 og 36 mnd. To studier fant ingen effekt av intervensjon på KMI (Samdal et al., 2021) eller visceralt fett (Breili, 2023). Se tabell 6 og vedlegg 3 – tabell.

Diabetesrisiko

Én fagfellevurdert artikkel har studert endring i risiko for diabetes type 2 hos deltakere som deltok i tre frisklivsperioder og totalt tolv måneder med oppfølging. De ble testet etter 12, 36 og 60 mnd. Diabetesrisiko, målt ved HbA1c, FINDRISK score, kroppsvekt, KMI og livvidde var signifikant redusert etter 12 mnd oppfølging (−0.2 mml/L i HbA1c, −1.0 poeng i FINDRISC, −3.4 kg (menn)/−1.6 kg (kvinner) kroppsvekt, −0.7 kg/m2 KMI og −3.9 cm (menn)/−1.7 cm (kvinner) i livvidde.

Forbedringene i alle mål var vedlikeholdt etter 36 og 60 mnd. Også Vo₂max var signifikant forbedret etter 60 mnd. Av 65 deltakere klassifisert med høy risiko for diabetes type 2 ved baseline, endret 27 (42 prosent) til moderat risiko ved 60 måneders oppfølging. Ni av deltakerne hadde etablert diabetes type 2 ved oppstart, remisjon av diabetes type 2 ble observert hos seks av disse ni deltakere (Følling et al., 2022). Se tabell 7 og vedlegg 3 – tabell E.

Livskvalitet, helse og funksjon

Alle de fire publikasjonene som har undersøkt endring i selvrapportert livskvalitet, helse og funksjon inntil 15 mnd. etter baseline, viser positive endringer (Bjurholt, 2014; Blom et al., 2020b; Dybdahl, 2014; Skrove et al., 2013). Det er benyttet spørreskjema (VAS-skala, EQ-5D-5L, SF-36 og COOP WONCA) som måler flere dimensjoner av helserelatert livskvalitet (HRQoL) i alle de fire kvantitative undersøkelsene. Se tabell 8 og vedlegg 3 – tabell F.

Psykiske belastninger

Motivasjon

To studier, én fagfellevurdert artikkel (Sevild et al., 2022) og én masteroppgave (Våge, 2018) har undersøkt motivasjon for endring av levevaner. Begge studiene viser positive endringer i motivasjon for fysisk aktivitet over tid (Sevild et al 2022: baseline til tolv mnd. og Våge 2018 baseline til tre mnd). Sevild et al. (2022) viser i tillegg forbedring i opplevd kompetanse for aktivitet fra baseline og opp til tolv mnd. De to studiene har brukt ulike spørreskjema for å undersøke motivasjon for endring. Se tabell 10 og vedlegg 3 – tabell H.

Deltakelse i sosiale aktiviteter

En masteroppgave som har inkludert 284 deltakere fra 32 frisklivssentraler viste at det var flere som deltok i foreningsvirksomhet etter tre måneders deltakelse ved frisklivssentral. Undersøkelsen viste også en signifikant forbedring i sosial funksjon fra pre- til posttest (Haugland, 2018). Se tabell 11 og vedlegg 3 – tabell I.

Deltakernes egne opplevelser og erfaringer etter oppfølging ved frisklivssentraler

Det ble identifisert totalt 26 kvalitative studier som har undersøkt frisklivsdeltakere sine opplevelser og erfaringer med å få oppfølging ved frisklivssentraler. De fleste av disse studiene er publisert som masteroppgaver (20 stk.), men også tre artikler i vitenskapelige tidsskrift og tre rapporter fra vitenskapelige studier. Gjennom en tematisk analyse av resultatene i alle de inkluderte studiene kom vi fram til seks hovedtema som går igjen i mange av studiene. Hovedtemaer, referanser på studiene som belyser hvert av temaene og antall studier er presentert i tabell 12. Deretter blir en nærmere beskrivelse av hovedfunn for hvert av temaene presentert under, se «gruppens betydning» og «individuell tilpasning og tilpasset trening».

Gruppens betydning

Totalt 25 kvalitative studier har undersøkt deltakeres egne erfaringer og opplevelser ved å delta ved basistilbudet i frisklivssentralen. Den enkeltfaktoren som peker seg tydeligst ut, er betydningen som gruppa har for deltakerne. Alle undersøkelsene viser at gruppa har betydning for opplevelse av tilhørighet, sosial støtte og mestring – som igjen påvirker motivasjon for endring i levevaner. ​Det rapporteres blant annet om at gruppetilhørighet gir struktur, trygghet og en følelse av fellesskap. Gjennom samspill med fagfolk og likestilte, blir deltakerne mer bevisste på, og utvikler, egne ressurser for å fremme egen helse. Dette bidrar igjen til å opprettholde motivasjon for, og til endring av levevaner over tid​.

De ansattes betydning

I 14 av undersøkelsene har deltakerne trukket fram at de ansatte har betydning for deres opplevelse av å delta på frisklivssentralen og endre levevaner. Det å bli tatt imot på en empatisk, ikke-dømmende måte og bli møtt med anerkjennelse og opplevelsen av å bli sett, beskrives som positivt for motivasjon og videre deltakelse. Det gir trygghet at de ansatte er helsepersonell med kompetanse innenfor trening, helse og adferdsendring.

Ansatte som skaper glede, trivsel og latter bidrar til økt motivasjon og lyst til å fortsette.​ Mange deltakere opplever ansatte som ser hver enkelt, gir individuell og tilpasset veiledning både i og utenfor gruppe, og som tar hensyn til den enkeltes ønsker og behov.

Opplevelse av mestring av aktivitet og bedring i fysisk form

I 16 av undersøkelsene sier deltakerne noe om opplevelsen av mestring av aktivitet og bedring av fysisk form. Deltakere ble motivert til å fullføre oppfølgingstilbudet ved frisklivssentralen når de kjente fremgang i fysisk form eller psykisk helse. Det å oppleve at egen innsats gav resultater i form av bedre kondisjon​, økt bevegelighet, reduserte smerter, mer overskudd og bedre humør​ gav motivasjon og inspirasjon til å vedlikeholde endringene. Noen deltakere beskriver at endring i styrke og kondisjon gjorde dem mer sosialt aktive, som igjen førte til en følelse av håp, mestring og velvære og styrket motivasjon for videre endring i levevaner​. Noen opplevde mestring av å bare komme seg ut, mens andre opplevde at de orket å gå lengre turer.

Struktur og forpliktelse

I 12 av undersøkelsene forteller deltakerne om hvordan «struktur og forpliktelse» påvirker dem og deres endring av levevaner. Trening i gruppe og faste avtaler gir struktur i hverdagen og blir verdsatt av flere. Det nevnes at både formelle og uformelle forpliktelser er positivt for motivasjon til deltakelse og for endring av vaner. Enkelte ønsker seg strengere krav og flere forpliktelser. Andre uttrykker at «friskliv er jobben min» og at det er positivt med en plass å gå til, et fast holdepunkt i livet. Det å være proaktiv og legge planer for aktivitet oppleves som viktig for å mestre egen situasjon. Faste avtaler, både eksplisitte og implisitte, forpliktet og motiverte deltakerne.

Barrierer

I elleve av studiene trekker deltakerne fram faktorer som hindrer, eller vanskeliggjør deltakelse ved frisklivssentral og endring av levevaner:

• Skuffelse over tilbud og oppfølging som ikke sto til forventningen reduserte motivasjonen.
• Kurs og aktiviteter på tidspunkter som ikke passet med jobb eller andre forpliktelser.
• Helseplager kan forhindre det å opprettholde fysisk aktivitet og livsstilsendringer.
• Det å endre vaner er krevende i seg selv.

Individuell tilpasning og tilpasset trening

I elleve av studiene uttrykker deltakerne at det å ha et tilpasset treningstilbud er viktig for deltakelse, motivasjon og endring av levevaner. Individuell tilpasning, både i å utforme mål og i selve opplegget var viktig for dem. Eksempler er individuelt tilpasset tempo på treningen, lite press på klær og utstyr, et gratis tilbud, mål på egne premisser, at de fant aktivitet som de trivdes med, individuell støtte, at treningen var i nærområdet og at det var fokus på hver enkelt sine ressurser og muligheter til å gjøre endringer.