Forfatter, år | Type publikasjon | Studiedesign og utvalg | Målemetode | Måle-tidspunkt | Målt aktivitetsnivå ved oppstart | Resultat | Endring |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Artikkel, fagfelle-vurdert | Longitudinell kohort. n= 82 ved baseline, n=33 ved 24 mnd. | Aktivitets-måler (SenseWear)
|
Baseline: 6 mnd, 12 mnd og 24 mnd | Baseline MVPA: 1,1 (SD 1,0) timer per dag, 79 % oppfylte anbefaling om 150 min MVPA per uke. Gjennomsnittet (SD) for stillesittende tid var 19,4 (2,0) timer per dag | Ingen endring i FA-nivå fra baseline til 24 mnd måling. Baseline: 1,1 timer MVPA/dag, 6 mnd: 1,1 t/dag, 12 mnd: 1,2 t/dag, 24 mnd: 1,1 t/dag | Ingen | |
Artikkel, fagfelle-vurdert | Longitudinell. N= 120 ved baseline, n=66 v/6 mnd, n=50 v/12 mnd (58 % dropout v/12 mnd) | Aktivitets-måler (ActiGraph) | Baseline: 6 mnd og 12 mnd | Baseline: 45,5 (SD 20,3) min MVPA/dag. 12 mnd: 41,2 (SD 20,0) min MVPA/dag. Sedat tid baseline: 749,1 (SD 74,5) min/dag. 12mnd: 728.4 (SD 84,8) min/dag. | Ingen endring i FA-nivå fra baseline til 1 mnd måling. Baseline: 45.5 min MVPA/dag (SD 21.1), 6 mnd: 44.4 (17.7), ES: 0.06, 12mnd: 41.2 (20.0), ES: 0.11 | Ingen | |
Artikkel, fagfelle-vurdert | RCT Ventelistekontroll n=118 v/ baseline (intervensjon: 57, kontroll: 61). n=86 v/6 mnd (intervensjon: 42, kontroll: 44) (30 % dropout) | Aktivitets-måler (SenseWear) | Baseline: 6 mnd | MVPA: Baseline: Intervensjonsgr: 0,90 (SD 0,62) timer MVPA/dag. Kontrollgr: 1,11 (SD 0,87) timer MVPA/dag. 6 mnd: Interv.gr.: 0,92 (SD 0,67) t MVPA/dag. Kontroll: 1,14 (SD 0,70) t MVPA/dag. | Ingen forskjell mellom gruppene (p=0,735). Sedat tid (SED): Baseline: Interv.gr 19,52 (SD 1,91) timer SED/dag. Kontrollgr: 19,47 (SD 1,83) timer SED/dag. 6 mnd: Interv.gr: 19,43 (SD1,82) t SED/dag. Kontrollgr: 19,48 (SD 1,27) t SED/dag. Ingen forskjell mellom gruppene (p=0,276) | Ingen | |
Artikkel, fagfelle-vurdert | Longitudinell n=1022 v/baseline, n=713 v /3 mnd (28 % dropout v/3 mnd) | Aktivitets-måler (Actigraph | Baseline: 3 mnd | Baseline: LPA: 177.0 (51.6) min/dag, antall skritt per dag: 6070 (2513), sedat tid: 616.7 (72.4) min/dag, MPVA SD 35.4 (21.6)) min per dag (SD 12 min) Kontrollgruppen: MPVA baseline 30 min per dag (SD 11 min) | Deltakerne hadde forbedret lett fysisk aktivitet (4,0, 95 % KI 0,5 til 7,5), økt antall skritt (362, 95 % KI 172 til 552), redusert stillesittende tid (-5,6, 95 % KI -9,8 til -1,3), Det var ingen endring i moderat til hard fysisk aktivitet (B 1,4, 95 % KI -0,4 til 3,1) etter 3 mnd | Ingen | |
Artikkel, fagfelle-vurdert | Longitudinell n=1022 v/baseline, | Aktivitets-måler (Actigraph) | Baseline: 3 mnd – 15 mnd | Baseline: Antall skritt per dag: 6121 (SD 2569) MPVA: 36,2 min per dag (SD 22,3 min Sedat tid : 618 (70) min/dag
| Antall skritt økte fra baseline til 3 mnd (gjennomsnittlig 418 skritt/dag, p<0,001), men avtok fra 3 til 15 mnd (gjennomsnittlig −371 skritt/dag, p<0,001). Ingen sign. endring fra baseline til 15mnd. MVPA min/dag: Baseline: 36,2(22,3), 3mnd: 39,0 (24,4), 15mnd: 35,1 (23,5), Ingen endring baseline-15mnd (p=0,057). Sedat tid (min/dag): Baseline: 618 (70), 3mnd: 609 (76), 15mnd: 616 (73). Ingen endring baseline- 15mnd (p=0,950) | Ingen | |
Master-oppgave | Longitudinell n= 194 v/baseline | Spørreskjema (HUNT 1 PA-Q) + to uvaliderte spm | Baseline: 3,5mnd | Baseline: selvrapportert FA moderat intensitet 199 min per uke. 65 % oppfylte anbefalingene om 150 min/uke. Daglig stillesittende tid: 7,59 timer. | Etter 3,5 måneders deltagelse i FLS-ene hadde selvrapportert fysisk aktivitetsnivå med moderat intensitet økt med 45 min/uke (fra 199-244min/uke, p<0,001). Andel med 150 min/uke moderat FA økte fra 65% til 83% (p<0,001). Daglige stillesittende aktiviteter redusert med 32 min (fra 7.59 til 7.27 timer) | Positiv | |
Artikkel, fagfelle-vurdert | Kvantitativ, retrospektiv tverrsnitt, n=169 34 % svarprosent | Spørreskjema | Tverrsnitt 2–4 år etter deltakelse | Ikke relevant. Endring i fysisk aktivitetsnivå målt retrospektivt. | 55 % selvrapporterte økt aktivitetsnivå 2–4 år etter deltakelse. At aktivitetene skjedde sammen med andre, ble oppgitt som hyppigste årsak til økt egenaktivitet, tiltagende helseplager oppgitt som største barriere for egenaktivitet. Sosial aktivitet og/eller turgåing og daglige gjøremål var de arenaene hvor flest rapporterte økt aktivitetsnivå. | Ett måletidspunkt |
Forfatter, år | Type publikasjon | Studiedesign og utvalg | Målemetode | Måle-tidspunkt | Resultat - Endring | Retning på endring |
|---|---|---|---|---|---|---|
Master-oppgave | Ikke-randomisert kontrollert studie. Intervensjonsgruppe (deltakere ved FLS): N=16. Kontrollgruppe (deltakere i KAN3) n=22 | VO2max, tredemølle | Baseline: 3 mnd | Ingen forskjell mellom intervensjon og kontrollgruppe i VO2max etter 3 mnd frisklivsresept. Friskliv: 27,3 (6,0) 28,4 (6,8) ml/kg/min vs. kontroll: 33,1 (6,6) 33,9 (6,6) ml/kg/min. Deltakerne som trente 2 eller flere ganger per uke fikk signifikant positiv endring i VO2max sammenlignet med kontrollgruppen. Ingen forskjell i arbeidsøkonomi, maksimal styrke og kroppssammensetning mellom gruppene. | Ingen | |
Vitenskapelig rapport | Longitudinell. n= 11 v/baseline, n=7 fullført fysisk test v/ 3 mnd. | VO2max, tredemølle | Baseline: 3 mnd | Ingen signifikante endringer i VO2peak etter 3 mnd. Baseline:2 9.2 ± 3.7 ml/kg/min. 3mnd: 30.7 ± 5.7 ml/kg/min. Deltakere som har deltatt på andre tilbud i frisklivssentralen i tillegg til en oppstartssamtale har gjennomsnittlig en fremgang på 2 ml/kg/min etter 3 mnd. | Ingen | |
Artikkel | Longitudinell n=189 v/baseline, n=120 v/60 mnd | Vo2max, tredemølle | Baseline: 12 mnd | Forbedringer i deltakernes kondisjon målt ved VO2-max etter intervensjonen (12 mnd) ble opprettholdt ved 36 og 60 mnd oppfølging. Baseline: Menn: 32.7 (5.6) mL/kg/min, Kvinner: 26.7 (4.9), 36 mnd: Menn: 34.3 (9.8), kvinner: 28,4 (7,1). 60 mnd: Menn: 33,0 (10,1), kvinner: 32,0 (8,6). F=4,62 (1,7/202,5 adj.dif), p=0,015. | Positiv | |
Artikkel | Longitudinell. n= 997 v/baseline, n=713 v/ 3 mnd (Analysert utvalg)(28 % dropout) | Submaksimal tredemølle | Baseline: 3 mnd | Forbedret kondisjon (0,8 min endring, (95 % KI 0,6 til 1,0), p< 0,001, effektstørrelse: d=0.22. | Positiv | |
Masteroppgave | Longitudinell n=932 v/baseline, n=710 v/3 mnd, n= 307 v/15 mnd kondisjonstest (analysert utvalg) | Submaksimal tredemølle | Baseline: 3 mnd | Forbedring i kardiorespiratorisk fitness med 42 sekund (0,7 min (0,4-1,0 KI)), p<0,05 fra oppstart til 3 mnd og 36 sekund ( 0,6 min (0,2-0,9 KI), p<0,05 fra oppstart til 15 mnd. | Positiv |
Forfatter, år | Type publikasjon | Studiedesign og utvalg | Målemetode | Måle-tidspunkt | Resultat | Endring |
|---|---|---|---|---|---|---|
Artikkel | Longitudinell n= 120 ved baseline,n=66 v/6 mnd, n=50 v/12 mnd (58 % dropout v/12 mnd) Intervensjon: FLS «standard program» inkl. fysisk aktivitet og kosthold kurs 6 mnd ved en stor FLS. | Spørreskjema | Baseline: 6 mnd | Forbedring i opplevd kompetanse for kosthold etter 6 mnd (d= 0,71) og 12 mnd (d = 0,66), fruktinntak etter 12 mnd (d = 0,64), og grønnsaksinntak (d = 0,38) etter 12 mnd (ikke målt etter 6 mnd). | Positiv | |
Artikkel | RCT n= 86 fullførere v/6 mnd. Intervensjon: n=27 som deltok på Bra mat-kurs ved frisklivssentral.
| Spørreskjema | Baseline: 6 mnd | Det var en signifikant intervensjonseffekt i sunt kosthold for de som deltok på Bra mat-kurs, sammenlignet med kontrollgruppen p= 0,01. Intervensjonen reduserte ikke usunt kosthold sammenlignet med kontrollgruppen, p=0,14. Det var ingen endring i kosthold ved deltakelse på frisklivssentralen uten Bra mat-kurs. | Positiv | |
Masteroppgave | Tverrsnitt, retrospektiv deltakelse for inntil 4 år siden. n=43, 1 FLS
| Spørreskjema | Tverrsnitt inntil 4 år etter deltakelse | 45,2 % av kvinnene og 25 % av mennene har benyttet kostholdsveiledning. 92,7 % spiser mer frukt og grønt, 96,4 % opplyser å spise mindre sukker. | Positiv | |
Masteroppgave | Longitudinell n= 194 v/baseline, n=132 v/3,5 mnd. | Spørreskjema | Baseline: 3,5 mnd. | 15 % (n=20) deltok på Bra mat-kurs, 67 % hadde individuell samtale om kosthold ved første helsesamtale, 45 % i løpet av perioden, 63 % ved sluttsamtale. Ingen betydelige endringer ble rapportert for grønnsaksinntak eller tobakksslutt i det totale utvalget. | Ingen |
Forfatter, år | Type publikasjon | Studiedesign og utvalg | Målemetode | Måle-tidspunkt | Resultat | Endring |
|---|---|---|---|---|---|---|
Artikkel | Longitudinell n=120 ved baseline, n=66 v/6 mnd, n=50 v/12 mnd (58 % dropout v/12 mnd) | Inbody 720 Kropp- sammensetning Styrke: 30s. Chair-stand test | Baseline: 6 mnd | Forbedring i KMI blant alle deltakere etter 6 mnd fra 33,9 (SD 6,0) kg/m2 til 33.3 (5,8) (d= 0,10) og etter 12 mnd til 32,3 (5,3) (d = 0,21) og overvektige deltakere etter 6 mnd fra 36,5 (4,5) til 35,8 (4,8) (d= 0,15) og etter 12 mnd til 34,5 (4,7) (d = 0,34). Forbedring i kroppsfettprosent blant alle deltakere etter 6 mnd fra 41,5 % (9,2) til 40,5 (9,1) (d=0,11) og etter 12 mnd til 38,9 (9,6) (d = 0,22) og overvektige deltakere fra 43,5 (6,9) til 42,7 (6,6) (d=0,12) og etter 12 mnd til 40,6 (7,1) (d = 0,33), Forbedring i styrke i nedre del av kroppen fra 14,4 (4,0 til 16,9 (4,7) (d=0,57) etter 6 mnd og 18,6 (5,8) (d = 0,91) etter 12 mnd. Fettfri masse forble uendret for alle (d= 0,01) etter 6 mnd og 0,00 etter 12 mnd og for overvektige deltakere (d=0,05) etter 6 mnd og etter 12 mnd (d= 0,05) | Positiv | |
Artikkel | Longitudinell n=189 v/baseline n=120 v/ 12, 36 og 60 mnd. Intervensjon: tre frisklivsperioder (tot 12 mnd). Bra mat og trening inne/ute /styrke/kardio 2–4 ganger per uke. | Høyde, vekt, livvidde, blodmålinger. | Baseline: 12 mnd | Resultatene ved 12 måneders oppfølging viser en betydelig reduksjon i deltakernes målinger med gjennomsnittlige forskjeller på , −3,4 kg (menn)/−1,6 kg (kvinner) kroppsvekt, −0,7 kg/m² BMI og −3,9 cm (menn)/−1,7 cm (kvinner) i midjeomkrets (WC). Forbedringene i målingene opprettholdes ved 36 måneders oppfølging Kroppsvekt (kg) Menn: Baseline: 104.4 (13.0) 12 mnd: 101.0 (12.2) 36 mnd: 102,2 (12.3) 60 mnd: 101.3 (12.6) F=5.04 (2.3/273.0) p=0.005. Kvinner: Baseline: 93.0 (16.5) 12 mnd: 91.4 (16.5) 36 mnd: 91.4 (17.8) 60 mnd: 91.4 (17.2) BMI (kg/m2): Baseline: 33.3 (5.0), 12 mnd: 32.6 (4.8), 36 mnd: 32.7 (5.3), 60 mnd: 32.6 (5.3) F=5.28 (1.7/202.3) p=0.007 Livvidde (cm) Menn: Baseline: 112.4 (8.7) 12 mnd: 108.5 (8.5) 36 mnd: 110.3 (9.3) 60 mnd: 109.7 (10.4) F=7.15 (2.5/292.3), p<0,001. Kvinner: Baseline: 106.2 (11.0), 12 mnd: 104.5 (11.5), 36 mnd: 104.4 (11.4), 60 mnd: 104.6 (12.3) | Positiv | |
Artikkel | Longitudinell n=713 32 FLS | Antropometriske målinger (vekt, høyde, midjemål, hoftemål) | Baseline: 3mnd | Redusert BMI (-0,2, 95 % KI -0,1 til -0,3), redusert livvidde (-1,7, 95 % KI -2,0 til -1,3 og redusert liv-hofteradio (−0.01 (−0.00 to −0.01) fra baseline til etter 3 mnd (p<0,001) for alle utfallsmål. BMI (kg/m2) Baseline: 32,3 (6,7), 3 mnd: 32,0 (6,6). Effektstørrelse d=0,03 Livvidde (cm): Baseline: 105.7 (17.1), 3 mnd: 104.0 (16.4). d=0,08 Liv-hofteratio (cm): Baseline: 0.95 (0.10) 3 mnd; 0.94 (0.10). d=0,08 | Positiv | |
Artikkel | RCT n=118 v/baseline Intervensjon n= 57 Kontroll n=61 Ventelistekontroll n=86 ved 6 mnd I: n=42, K: n=44 | Vekt og høyde | Baseline: 6mnd | Studien fant ingen intervensjonseffekt på BMI mellom de to gruppene. BMI intervensjonsgruppe Baseline: 33,8 (SD 6,2), 6 mnd: 34,3 (7,0) BMI kontrollgruppe Baseline: 34,1 (5,4), 6 mnd: 34,0 (4,8) P=0,185 | Ingen | |
Masteroppgave | Longitudinell, ikke-randomisert kontrollert studie. n= 12 i intervensjonsgruppen n= 19 i kontrollgruppen En FLS | DEXA kroppssammensetning, blodprøver, arteriell stivhet. | Baseline: 12 uker | Det var ingen forskjeller mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen i endringer i visceralt fett (hhv. -70.63 (186.99) g og -10.46 (141.67) g, p=0.287), triglyserider (hhv. 0.13 (0.26) mmol/l og -0.11 (0.46 mmol/l), p=0.080), HDL-kolesterol (hhv. 0.12 (0.15) mmol/l og 0.04 (0.18) mmol/l, p=0.177), LDL-kolesterol (hhv. 0.33 (0.35) mmol/l og 0.29 (0.57) mmol/l, p=0.823), fastende blodglukose (hhv. -0.17 (0.99) mmol/l og 0.06 (0.53) mmol/l, p=0.403) eller arteriell stivhet (hhv. 0.16 (0.79) m/s og 0.02 (1.03) m/s, p=0.686) fra pre- til posttest. | Ingen |
Forfatter, år | Type publikasjon | Studiedesign og utvalg | Målemetode | Måle-tidspunkt | Resultat | Endring |
|---|---|---|---|---|---|---|
Artikkel | Longitudinell 12 mnd oppfølging ved FLS (Bra mat-kurs og FA styrke + utholdenhet inne og ute) n=189 ved baseline fra fire FLS i Trøndelag. n=135 ved 60 mnd
| FINDRISK spørreskjema, HbA1c, antropometriske mål | Baseline: 12 mnd | Risiko for diabetes type 2 og antropometriske mål redusert etter 12 mnd oppfølging ved FLS og vedlikeholdt etter 60 mnd. FINDRISK: Baseline: 14,9 (4,1), 12 mnd: 13,9 (4,3), 36 mnd: 14,1 (4,6), 60 mnd: 14,0 (4,3) F=3,30 (adj df 2,9/341,2) p=0,022 HbA1c (%mmol/mol): Baseline: 5.8/40 (0.7) 12 mnd: 5.6/38 (0.4) 36 mnd: 5.6/38 (0.5) 60 mnd: 5.5/37 (0.4) F=16.78 (2.3/269.5), p<0.001 Antropometiske mål: Se vedlegg nr. 4, tabell D. Ingen signifikant endringer i total kolesterol, HDL, LDL eller triglyserider (p=0,197-0,782) 65 (54 %) deltakere med høy risiko for T2D (HbA1c 6,0 %–6,5 %, 42–48 mmol/mol) ved oppstart ble redusert til 40 (33 %) deltakere (HbA1c <6 %, 42 mmol/mol) etter 36 mnd, noe som ytterligere bedret seg til 38 (32 %) deltakere etter 60 mnd. 27 deltakere (42 %) endret fra høy risiko for T2-diabetes (HbA1c 6.0 %–6.5 %, 42–48mmol/mol) ved baseline til moderat risiko ved 60 mnd oppfølging. Remisjon av diabetes basert på målte endringer i HbA1c verdier ble observert hos seks av ni deltakere fra baseline til 60 mnd. | Positiv |
Forfatter, år | Type publikasjon | Studiedesign og utvalg | Målemetode | Måle-tidspunkt | Resultat | Endring |
|---|---|---|---|---|---|---|
Master-oppgave | Longitudinell n=194, 14 FLS | Spørreskjema, selvrapportert helse VAS-skala (0–100 skala), HRLK:Euro Quality of life (EQ-5D-5L) (0–1 skala) | Baseline: 3,5 mnd | Selvrapportert helse hadde økt fra 49.9 til 59.3 på VAS-skala. (p<0.001). HRLK (helserelatert livskvalitet) økte fra 0.72 til 0.75 (p<0.006) | Positiv | |
Artikkel | Longitudinell n=524, 32 FLS | Spørreskjema, SF-36 (0–100 skala) | Baseline: 3 mnd | Alle 9 dimensjoner av helserelatert livskvalitet forbedret seg fra baseline til 3 mnd. Forbedringene vedvarte ved 15 mnd. Gjennomsnittlig 3,1–13,1 poeng, p<0,001) For 7 av 9 dimensjoner: fysisk rollefunksjon, generell helse, vitalitet, sosial funksjon, emosjonell rollefunksjon, mental helse og helse endring var endringene vurdert som klinisk signifikante (mer enn 5 poeng økning) fra baseline til 15 mnd oppfølging. | Positiv | |
Master-oppgave | Longitudinell n=1018, 16 FLS | COOP WONCA spørreskjema (1–5 skala) | Baseline: 3 mnd | Totalt viste deltakerne en signifikant forbedring i funksjonsevne etter 12 uker med fysisk aktivitet på resept ved fysiotekene (gj.sn.= 0,38, KI: 0,34 – 0,41, p < 0,01), Dette indikerer forbedret livskvalitet. | Positiv | |
Vitenskapelig rapport | Longitudinell n=5, 1 FLS | COOP WONCA spørreskjema | Baseline: 3 mnd | Signifikant forbedring etter 3 mnd på spørsmålet: «Hvordan vil du bedømme helsen din i dag, fysisk og psykisk, sammenlignet med for 2 uker siden?» Og en positiv trend i de andre 5 spørsmålene om egenopplevd helse. | Positiv |
Forfatter, år | Type publikasjon | Studiedesign og utvalg | Målemetode | Måletidspunkt | Resultat | Endring |
|---|---|---|---|---|---|---|
Artikkel | Longitudinell, n=120, 1 FLS
| Spørreskjema: The Hopkins Symptom Checklist-10; 1-4 skala. Verdi >1,85 indikerer psykisk belastning. | Baseline: 6 mnd | Betydelige forbedringer i psykisk belastning (d = 0,71) Baseline: 2,4 (0,7) 6 mnd: 1,9 (0,7), 12 mnd: 1,9 (0,8). p<0,01, d=0,71 | Positiv |
Forfatter, år | Type publikasjon | Studiedesign og utvalg | Målemetode | Måletidspunkt | Resultat | Endring |
|---|---|---|---|---|---|---|
Artikkel | Longitudinell, n=120, 1 FLS
| Spørreskjema, BREQ-2 | Baseline: 6 mnd | Deltakerne opplevde betydelige forbedringer i autonom motivasjon for fysisk aktivitet fra baseline til 6 mnd (d=1,30) og den ble opprettholdt ved 12 mnd (d = 0,89), Opplevd kompetanse for fysisk aktivitet økte fra baseline til 6 mnd (d = 1,40) og ved 12 mnd (1,64) | Positiv | |
Master-oppgave | Longitudinell, n=271, 32 FLS | Spørreskjema, BREQ-2 | Baseline: 3 mnd | Positive endringer i type motivasjon for fysisk aktivitet ihht selvbestemmelsesteori etter 3 mnd deltakelse. På en 0-4 skala: Amotivasjon: -0.1 (-0.2--0.04) p=0,002, Introjektert regulering: 0.1 (0.03-0.2) p=0,014, Identifisert regulering: 0.2 (0.1-0.3) p<.001, Indre motivasjon: 0.3 (0.2-0.4) p<.001. | Positiv |
Forfatter, år | Type publikasjon | Studiedesign og utvalg | Målemetode | Måle-tidspunkt | Resultat | Endring |
|---|---|---|---|---|---|---|
Masteroppgave | Longitudinell n=284, 32 FLS | Spørreskjema (et spørsmål fra CONOR og to fra SF-36) | Baseline: 3 mnd | Etter 3 mnd deltakelse var det signifikant flere som deltok i foreningsvirksomhet (p=.039). Skalaen for sosial funksjon (0–100) viste signifikant forbedring fra pre- til post-test (p<.001) | Positiv |
Forfatter, år | Type publikasjon | Kurs/ intervensjon | Studiedesign og utvalg | Måle-metode | Måletidspunkt | Resultat | Endring |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Master-oppgave | Gruppebasert søvnkurs | Kvalitativ, n=3 | Intervju (fokusgruppe) | Etter deltakelse | Ulike erfaringer med søvnkursdeltakelsens påvirkning på egen insomni. Alle beskrev søvnkursdeltakelsen som en positiv opplevelse. De erfarte en følelse av fellesskap gjennom deltakelsen, noe som bidro til økt mestringstro knyttet til håndtering av egen situasjon. | i.a. | |
Artikkel | Intervensjon: Røykeslutt MI-basert rådgiving av sykepleier ved sykehus, veiledning om røykesluttmedikament og direkte henvisning til FLS for røykeslutt oppfølging ved FLS og gratis røykeslutt medikament. FLS tok telefonkontakt. Kontroll: vanlig oppfølging og informasjonsskriv med kontaktinformasjon til FLS | RCT Nn59 akutte CVD pasienter ved oppstart Intervensjon: n=29 Kontroll: n= 30 n=55 ved 6 mnd oppfølging. | Spørreskjema og telefonintervju. Endemål: Deltakelse i røykeslutt oppfølging ved FLS, bruk av legemidler for røykeslutt og røykestatus | Baseline: 1 mnd | Pleym 2024: Resultater etter 6 mnd: Intervensjonsgruppen hadde større sannsynlighet for å delta i røykesluttbehandling ved FLS {48 % vs. 7 %, forskjell: 41 % [95 % konfidensintervall (KI): 14 %, 63 %]} og brukte røykesluttmedikamenter oftere [59 % vs. 21 %, forskjell: 38 % (95 % KI: 17 %, 59 %)]. Betydelige forskjeller mellom gruppene i selvrapportert sluttrate (48 % vs. 25 %) etter 6 mnd. | Positiv | |
Vitenskapelig rapport | Vestre Viken-prosjektet Røykeslutt ved frisklivssentraler i Vestre Viken. Røykesluttkurs assistert med gratis røykesluttmedikamenter. | Pre-post 9 mnd n= 756 v/oppstart, n=403 v/9 mnd | Spørreskjema | Baseline: 9 mnd | 53,6 % av dem som svarte på post-test rapporterte at de hadde sluttet helt å røyke. I en intention-to-treat prosedyre, der frafallet er plassert blant dem som fortsatt røyker, vil det være 28,6 % som rapporterer at de hadde sluttet helt å røyke. | Positiv | |
Artikkel | Eget kursopplegg (PED-t) for behandling av overspisingslidelse/bulimi gjennomført ved FLS. PED-t gjennomføres i gruppeformat med 8–10 deltakere over 20 ukentlige økter i løpet av 4 mnd. Hver terapitime består av en veiledet treningsøkt og en kostholdspsykoedukativ økt som inkluderer deltakernes diskusjoner. | Kvalitativt, n=10 deltakere og n=10 veiledere ved FLS | Intervju | Før oppstart av tiltak | De fleste pasientene hadde begrenset kunnskap om spiseforstyrrelser (ED) og innså først behovet for profesjonell hjelp etter å ha lært om PED-t. Pasientene viste sterk motivasjon for behandling og en positiv oppfatning av både PED-t, den nye behandlingssettingen og veiledernes kompetanse. Veilederne, etter et kort opplæringsprogram følte seg trygge på sine evner til å behandle spiseforstyrrelser og tilby PED-t. Med mindre driftsmessige justeringer kan PED-t sømløst integreres i nasjonale FLS. | i.a | |
Artikkel | PED-t: Gruppebasert behandling av bulimi overspising basert på veiledet trening og diett-terapi. Gjennomført ved frisklivssentraler etter kort opplæring av FLS-veiledere. | Mixed Method kvantitativ del pre-post intervensjon: n=16. Intervju: n= 8 | Spørreskjema EDE-Q, intervju | Kvantitativ Baseline: 3 mnd + 1/per uke | Signifikant reduksjon i symptomer på spiseforestyrrelse: «eating restriction» -1.5 (1.1), p < .001, g = 1.2; «eating concern» -1.6 (1.4), p < .001, g = 1.5; «figure concern» -1.5 (1.2), p < .001, g = 1.3; «bodyweight concern» -.8 (1.3), p = .02, g = 1.4. Av de 16 som fullførte behandlingen, var seks (37,5 %) i full remisjon etter behandlingen, mens tre oppnådde delvis remisjon (18,8 %). Dermed hadde ni (56,3 % av de som fullførte – 47,4 % av det totale utvalget) mistet sin BN- eller BED-diagnose etter behandlingen. | Positiv | |
Artikkel | Smertemestringskurs gjennomført ved FLS. | Kvalitativ n= 7 | Intervju | Etter gjennomført kurs | Deltakerne vurderte intervensjonen som verdifull. De beskrev at de brukte mestringsteknikker for å bedre håndtere sin kroniske smerte, og utviklerne uttalte at målet med intervensjonen var å gi deltakerne mestringsteknikker. | i.a | |
Artikkel | Intervensjonsgruppe: gruppebasert kronisk smertemestringskurs. 2,5t/uke i 6 uker. Kurset inkluderte opplæring i kognitive og atferdsmessige strategier for smertehåndtering, bevegelsesøvelser, gruppediskusjoner og deling av erfaringer blant deltakerne. Kontrollgruppen: tilbud om en drop-in lavterskel utendørs fysisk aktivitet i grupper med instruktør med ukentlige økter på én time inkluderte gåturer og enkle styrkeøvelser i 6 uker. | RCT, parallelle grupper. Intervensjon: n= 60 Kontrollgruppe: n=61
| Spørreskjema: Primært utfallsmål: Patient activation (PAM), (grad av aktiv og engasjert i egen helse) Sekundære mål: smerte, fysisk funksjon, emosjonell funksjon og mestring. Spørreskjema og 30s chair to stand | Baseline: 3 mnd | Ingen signifikant forskjell mellom gruppene etter 3 mnd i patient activitation (estimert gjennomsnittlig forskjell: −0.5, 95 % CI −4.8 to 3.7, p=0.802). Begge gruppene bedret opplevelse av smerte fra oppstart til 3 mnd: Intervensjonsgr.: −7.9 (95% CI −13.1 to −2.7, p=0.003, kontrollgr.: −6.6 (95% CI −11.8 to −1.4, p=0.014. | Ingen | |
Artikkel | Intervensjonsgruppe: gruppebasert kronisk smerte-mestringskurs. 2,5t/uke i 6 uker. Kurset inkluderte opplæring i kognitive og atferdsmessige strategier for smertehåndtering, bevegelsesøvelser, gruppediskusjoner og deling av erfaringer blant deltakerne. Kontrollgruppen: tilbud om en drop-in lavterskel utendørs fysisk aktivitet i grupper med instruktør med ukentlige økter på én time inkluderte gåturer og enkle styrkeøvelser i 6 uker. | RCT, parallelle grupper Intervensjonsgruppen: n= 60 og kontrollgruppen: n =61 | Spørreskjema og 30s chair-raise test (som over) | Baseline: 12 mnd | Ingen statistiske signifikante forskjeller mellom gruppene etter 12 mnd. Den estimerte gjennomsnittlige forskjellen mellom gruppene for det primære utfallet PAM var 4,0 (95 % KI -0,6 til 8,6, p = 0,085). Innenfor begge gruppene var det imidlertid statistisk signifikante forbedringer i smerteopplevelse den siste uken, den globale selvvurderte helseindikatoren og 30-sekunders Stol til stå-testen. | Ingen | |
Master-oppgave | Livsstyrketrening | Kvalitativ n=6 | Intervju, individuelt, semistrukturert. | Etter gjennomført kurs | Deltakerne har fått det bedre på flere måter etter deltakelse på kurs i livsstyrketrening, Bedringen har sammenheng med å oppleve aksept og optimisme, og ser ut til i stor grad skyldes at de mer enn før føler en opplevelse av sammenheng. Gruppefellesskapet ga mulighet til å speile seg i andre og få perspektiv på livet, noe som gjorde informantene styrket både i opplevelse av sammenheng og empowerment. Mestringsopplevelsene som oppstod rundt å styre livet selv og å sette egne grenser gir inntrykk av at deltakerne har oppnådd en sterkere følelse av empowerment. | i.a | |
Artikkel | Kreftrehabiliteringsprogram gjennomført ved frisklivssentral | Kvalitativ Nn56 kreft overlevere | Fokusgruppe intervju | Etter 12 ukers rehab.program | Generelt uttrykte deltakerne at programmet økte deres mestringsevne og deltakelse i hverdagen etter kreftbehandling, hvor økt energi, kapasitet, aksept, forståelse og struktur i hverdagen samt håp for fremtiden var viktige opplevde fordeler. Totalt sett synes et multidimensjonalt og tilgjengelig lokalt rehabiliteringsprogram i kombinasjon med fagfolks ekspertise og kompetanse å være en viktig faktor for deltakernes opplevde utfall av programmet. | i.a | |
Artikkel | Tilbud for familier med barn med overvekt/fedme. Individuell familie rådgiving (3–8 konsultasjoner) og gruppebasert kostholdskurs (4–5 fysiske møter) og fysisk aktivitetsgrupper (1–2 ggr/uka) | Ikke-randomisert kluster-kontroll n=90 i intervensjonsgr. n=73 i kontrollgr. | Spørreskjema om kostholdsvaner, måling av vekt og høyre | Baseline: 6 mnd | Intervensjonen resulterte i økte odds for å innta kveldsmåltider (OR: 3.42), en redusert tilgjengelighet av salte snacks (β = –0.17), et redusert inntak av salte snacks (−0.18), økt vanninntak (β = 0.20), og et redusert estimert totalt energiinntak (β = –0.17), karbohydrater (β = –0.17), mono- og disakkarider (β = –0.21), sukrose (β = –0.24), og mettede fettsyrer (β = –0.17). Intervensjonen forutså direkte en lavere BMI z-score (β = –0.17), og nivåene etter behandling av energi (β = –0.65), mettet fett (β = 0.43), og totale karbohydrater (β = 0.41) var direkte knyttet til BMI z-score etter intervensjonen. | Positiv | |
Master-oppgave | Aktiv Ung | Kvalitativ N=6 ansatte og aktivitetskontakter | Intervju | Etter tilbud | Samtlige informanter har opplevd en endring hos deltakerne, som strekker seg utover fysiske utfordringer. De ser endringer i humør, selvtillit, selvbilde og sosial status. | i.a |
Forfatter, år | Type publikasjon | Metode | Utvalg | Resultat |
|---|---|---|---|---|
Master-oppgave | Kvantitativ tverrsnitt, spørreskjema | n=172 ansatte ved FLS | Mest brukermedvirkning på individnivå. Ansatte rapporterte om praksis med brukermedvirkning på individnivå; 89,9 % oppga å innhente innspill fra brukere. FLS utførte sjeldnere aktiviteter relatert til brukermedvirkning på systemnivå; 40,1 % oppga at FLS innhentet informasjon fra brukerorganisasjoner, 8,2 % oppga å ha brukerrepresentanter, 23,3 % honorerte brukerrepresentanter, og 45,8 % gjennomførte brukerundersøkelser. Respondentene hadde positive holdninger til brukermedvirkning, der 91,7 prosent mente tjenestetilbudene ble bedre ved å involvere brukere i utformingen av FLS. | |
Artikkel | Kvalitativ, Individuelle semistrukturerte intervju | n=20, 16 kvinner, 4 menn, deltakere ved FLS | Deltakerne opplevde at å bli respektert og å ha et pålitelig forhold til fagpersonene var viktig for deres deltakelse. Bygging av et pålitelig forhold ble for noen forstyrret av mangel på relasjonskontinuitet. Relasjonskontinuitet var viktig for å ivareta oppfølging av utfordringer og personlige mål. Tjenestebrukernes foretrukne nivåer av brukermedvirkning varierte. Noen deltakere ønsket ikke alltid å spille en aktiv rolle og foretrakk at fagpersonene, som «eksperter», tok avgjørelsene. | |
Artikkel | Kvalitativ, semistrukturerte fokusgruppe intervju | n= 27 ansatte fra 27 FLS | Studien undersøkte ansattes erfaringer med å involvere brukerrepresentanter i planlegging, gjennomføring og evaluering av FLS-tjenestene. Involveringen av brukerrepresentanter varierte fra godt integrert og systematisert til det motsatte. De ansattes primære begrunnelse for å involvere brukerrepresentanter var å inkludere representantenes unike erfaringskunnskap for å sikre kvaliteten på tjenesten. Erfaringskunnskap ble sett på som en «annen» kompetanse som kom i tillegg til fagkompetansen. Fagfolkenes valg av brukerrepresentanter avhang av formålet. De ansatte håndplukket ofte tidligere brukere basert på deres helseproblemer, motivasjon og FLS-ens behov. De ansatte sa at de var ansvarlige for å igangsette tilretteleggingen for å oppnå genuin involvering. Støtte fra deres ledere for å prioritere disse oppgavene var essensiell. | |
Artikkel | Kvalitativ, fokusgruppe intervju | n= 23 ansatte ved 23 FLS | Studien undersøkte ansattes erfaring med brukermedvirkning på et individuelt nivå og hvordan de beskriver å involvere brukere ved frisklivssentraler. Studien identifiserte fire hovedfunn: 1) Involvering av brukerne gjennom motiverende intervju, 2) å bygge en god og tillitsfull relasjon, 3) å kartlegge og tilpasse seg brukerens behov og livssituasjon og 4) å styrke brukerens eierskap og deltakelse i livsstilsendringsprosessen. Motiverende intervju ble beskrevet av fagpersonene som en måte å fremme og sikre brukerinvolvering på. | |
Artikkel | Kvalitativ, semistrukturerte dybdeintervjuer | n= 13 deltakere, 5 menn og 8 kvinner fra 5 FLS | Studien undersøkte opplevelse av brukermedvirkning og egenmestring hos deltakere med overvekt og fedme ved FLS. Resultatene viste at deltakerne tok personlig ansvar for aktiv involvering. De beskrev hjelp som å få støtte til å øke selvfølelsen og styrke troen på egenmestring. De opplevde at de ble styrket og gjenvant selvfølelse og verdighet gjennom å bli invitert til å delta i et likeverdig partnerskap basert på en tillitsfull relasjon med kompetent helsepersonell. Brukermedvirkning ble beskrevet som anerkjennelse. Dermed kan anerkjennelse være helsepersonellets evne til individuell tilpasning og skreddersydd støtte for egenmestring og livsstilsintervensjoner etter tjenestebrukernes behov og hverdag. Deltakelse i veiledede grupper og følelsesmessig støtte fra jevnaldrende økte motivasjon og tro på seg selv. Flere av deltakerne uttrykte behov for langvarig støtte, og tilgjengelighet og langvarig støtte var avgjørende for å opprettholde livsstilsendringer. |