Diagnosespesifikke tilbud
Diagnosespesifikke tilbud
Flere studier har undersøkt effekter av spesifikke kurs eller tilbud til definerte målgrupper gjennomført ved frisklivssentraler. Resultatene viser generelt positive endringer i levevaner, helse og mestring hos deltakerne. Dette gjelder
- søvnkurs basert på kognitiv atferdsterapi
- røykesluttveiledning kombinert med gratis nikotinlegemidler
- behandlingstilbud for spiseforstyrrelser
- familietiltak for barn med overvekt/fedme
I tillegg har det vært gjennomført studier av smertemestringskurs og spesifikk oppfølging til personer med diabetes type 2 gjennomført ved frisklivssentraler. Disse fant ikke bedre effekt av de diagnosespesifikke tilbudene enn av ordinære tilbud ved frisklivssentralen (Ingul et al., 2025). De fant imidlertid positive forbedringer i smerte (Nøst, 2019) og HbA1c (Ingul et al., 2025), også hos kontrollgruppene. I smertestudien fikk kontrollgruppen fysisk aktivitet i gruppe (gåtur og styrke). I diabetes-studien er tiltaket i kontrollgruppen beskrevet som «vanlig oppfølging» i frisklivssentral.
Samlet viser studiene at frisklivssentralene kan være egnet til også å tilby diagnosespesifikk oppfølging, men at for noen grupper er det ordinære, diagnoseuavhengige tilbudet ved frisklivssentralene like virksomt.
For enkelte målgrupper og tilstander kan det være hensiktsmessig å starte med et diagnosespesifikt opplegg i en innledende fase av et forløp, før de går videre til ordinær frisklivsoppfølging for endring av levevaner. Dette kan for eksempel gjelde personer med nyoppdaget kronisk sykdom som har behov for kunnskap om egen diagnose, legemiddelbruk m.m. før de kan nyttiggjøre seg generelle frisklivstilbud, eller deltakere med behov for erfaringsutveksling med likepersoner.
Erfaringer fra frisklivssentraler viser at mange samarbeider med spesialisthelsetjenesten og pasientorganisasjoner om slike diagnosespesifikke tilbud og har gode erfaringer med dette.
Etablering av diagnosespesifikke tilbud ved frisklivssentralen bør vurderes opp mot kommunale helseprofiler og pasientgrunnlag, kommunens totale tjenestetilbud, eksiterende tilbud og tjenester fra andre aktører (private, frivillige) samt tilgang på kompetanse og ressurser ved frisklivssentralen.
Frisklivssentralene bør ikke ta over oppgaver som hører hjemme i andre tjenester. For å sikre at alle innbyggere får likeverdig tilgang til frisklivssentralen bør spesialtilpassede tilbud ikke gå på bekostning av det ordinære diagnoseuavhengige tilbudet som skal være frisklivssentralens primære oppgave. Det kan imidlertid være behov for mer kunnskap om hvilke diagnose- eller målgruppespesifikke tilbud det kan være hensiktsmessig at frisklivssentraler drifter og hvilke tilbud som bør organiseres av andre tjenester og aktører.
Søvn og psykisk helse
Søvnproblemer og psykiske belastninger er blant de vanligste folkehelseutfordringene i Norge (Sivertsen, 2023), og begge deler kan føre til fysiske og mentale helseproblemer over tid (Sivertsen et al., 2014).
Mange deltakere ved frisklivssentralene har psykiske plager, og trenger støtte til emosjonell mestring før de kan arbeide med å endre levevaner (Følling, 2017; Sevild, 2021). Andelen frisklivsdeltakere som har søvnproblemer når de starter ved frisklivssentralene er ikke kartlagt, men de senere årene er det blitt mer vanlig å inkludere søvnkurs i det ordinære tilbudet ved frisklivssentralene (SSB, 2023).
En nylig publisert studie har undersøkt effekten av søvnkurset Sov Godt, som er basert på kognitiv terapi, gjennomført ved frisklivssentraler (Hrozanova et al., 2025). Resultatene viste at deltakerne på kurset fikk signifikant redusert søvnproblemer (insomni) sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke deltok på kurset (venteliste). Studien konkluderer med at søvnkurset egner seg som et av frisklivssentralens lavterskeltilbud.
Fysisk aktivitet er effektivt for å forbedre symptomer på depresjon, angst og psykologisk belastning, og anbefales som en hovedtilnærming i behandlingen av disse (Singh et al., 2023). Den positive effekten av fysisk aktivitet og trening kan skyldes biologiske mekanismer, blant annet gjennom påvirkning av nervesystemet, økt serotonin- og noradrenalin-nivå og redusert systemisk betennelse. Det kan også ha sammenheng med opplevelse av mestring og avledning fra depressive tanker og følelser, og sosial støtte, når treningen foregår sammen med andre (Noetel et al., 2024). Dette understøtter at frisklivssentralene, gjennom å gi oppfølging av fysisk aktivitet, kan bidra til å fremme psykisk helse.
Oppfølgingstilbudet i frisklivssentraler ser ulike levevaner, somatisk og psykisk helse i sammenheng. I videre utvikling av anbefalinger i veileder for kommunale frisklivssentraler bør det gjøres tydelig av det er viktig å tilby oppfølging av psykisk helse og søvn som en del av basistilbudet.