En nasjonal undersøkelse viser at brukermedvirkning i stor grad praktiseres på individnivå i frisklivssentralene, men er mindre utviklet og systematisert på systemnivå (Bjørndal, 2020). Ansatte viser høy bevissthet og positiv holdning til brukerinvolvering, men praksisen varierer mellom kommuner. Kvalitative studier viser at individuell brukermedvirkning kan styrke motivasjon, mestring og tillit. Brukere verdsetter respekt, relasjonsbygging og fleksibel støtte fra fagpersonell (Sagsveen et al., 2018; Salemonsen et al., 2020). Samtidig understrekes det at brukermedvirkning bør være et mål i seg selv, ikke kun et virkemiddel for atferdsendring. På systemnivå er involveringen av brukerrepresentanter begrenset. Der dette forekommer, anerkjennes erfaringskunnskap som et viktig supplement til faglig kompetanse, men involveringen forutsetter aktiv tilrettelegging og støtte fra ledelsen (Sagsveen et al., 2023).
KOSTRA-tall for 2019 (Thonstad et al., 2020) viser at det foregår brukermedvirkning i kommunale frisklivssentraler både i form av samarbeid med brukere og pårørende i gjennomføringen av tilbud, i kartleggingen av behov for tilbud, i planleggingen og utviklingen av tilbud og i evalueringsarbeid eller forskning. Andelen kommuner som har brukerinvolvering på gruppe- og systemnivå er noe høyere i KOSTRA-tallene enn i studiene. De største kommunene har høyere grad av brukermedvirkning enn i de minste kommunene.
Samlet sett viser funnene at det er både vilje og potensial for økt brukermedvirkning i frisklivssentralene. For å sikre brukermedvirkning og involvering av innbyggere, særlig på systemnivå, er det behov for bedre strukturer, tydelig forankring og ledelsesstøtte. Dette kan videreutvikles ved frisklivssentraler, men er også et ansvar på kommunalt ledelsesnivå.