Kapittel 5.7 Samarbeid

Aktører som henviser til frisklivssentraler

Ifølge kommune–stat-rapporteringen (KOSTRA) for 2022 (SSB, 2023) er fastlegetjenesten den hyppigste henviser til kommunale frisklivssentraler (89 prosent av kommunene har fått henvist deltakere fra fastleger). Andre henvisere er øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester [3] (i 86 prosent av kommunene), spesialisthelsetjenester (66 prosent av kommunene), Nav (58 prosent), private fysioterapeuter (52 prosent), helsestasjons- og skolehelsetjenesten (44 prosent), bedriftshelsetjenesten (13 prosent), tannhelsetjenesten (2 prosent) og andre (i 30 prosent av kommunene).

Legenes erfaringer med frisklivssentraler

I en kvalitativ studie (artikkel) der ti fastleger i alderen 30–62 år, med 2,5–31 års erfaring som fastlege, ble intervjuet, var det delte erfaringer med frisklivssentral (Sandvoll et al., 2021). Flere av legene hadde positive erfaringer med henvisning til frisklivssentral. Disse beskrev frisklivssentralen som et tilbud med god kompetanse og et supplement til veiledning de ikke hadde tid til. Andre var skeptiske til tilbudet grunnet manglende dokumentert helseeffekt og at frisklivssentralen kun passet for mennesker som kunne trene på dagtid. Det var delte meninger om tilbudet passet best for umotiverte eller motiverte pasienter.

Frisklivssentralens samarbeid med ulike aktører

KOSTRA for 2022 er de hyppigst rapporterte samarbeidspartnerne; øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester, fastlegetjenesten, frivillige lag organisasjoner og Nav (SSB, 2023).

Gjennom årsrapporter fra utviklingssentralene og Oslo kommune, samt søknader om å bli utviklingssentral 2023–25, kommer det fram at frisklivssentralene samarbeider med følgende aktører:

• Nav og lokale attføringsbedrifter 

• kommuneoverlege 

• frisklivssentraler i andre kommuner 

• regionalt psykisk helsevern

• andre lærings og mestringstilbud 

• andre kommunale tjenester  

• andre kommunale sektorer: Skole, mm 

• frivillige og private lokale aktører og organisasjoner 

• andre kommuner

• statsforvalter og fylkeskommune

• regionalt nettverk for friskliv, læring og mestring 

• regionale friluftsråd 

• spesialisthelsetjenesten
• høyskoler og universitet 

Ifølge årsrapportene og søknadene samarbeider frisklivssentralene med de ulike aktørene om følgende oppgaver:

• tilbud – utvikling, utprøving, evaluering, etablering og gjennomføring 

• forskning, utviklingsarbeid, praksisplasser, hospitering og undervisning

• kompetanseutveksling 

• oppfølging av enkeltpersoner/saker 

• undervisning av ulike grupper i eller på tvers av tjenester 

• planlegging og gjennomføring av innbyggerrettede arrangementer 

• likepersonsarbeid opplæring og oppfølging av frivillige 

• veiledning og undervisning av personale i andre tjenester og sektorer, 

• nettverkssamlinger og kompetansebygging regionalt

Årsrapportene og søknadene beskriver hvordan frisklivssentralene arbeider for å få deltakerne over i andre lokale treningstilbud eller egenaktivitet etter oppfølging i frisklivssentralen (såkalt utslusingsarbeid). Se vedlegg 1 – tilbud og «utslusingstiltak» ved frisklivssentraler for en en oppsummering av frisklivssentralenes arbeid med dette.

[3] Øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester omfatter fysio- og ergoterapitjenesten, psykisk helse og rus, helsetjenester for flykninger og innvandrere, re-/habilitering m.m.