En masteroppgave (Bullenkamp, 2023) har analysert forskjeller mellom kommuner med og uten frisklivssentral ved hjelp av kjennetegn som medianinntekt, tidlig dødelighetsrate, sentralitetsindeks, befolkningsstørrelse og kommunens frie inntekter. I oppgaven brukes SSB-statistikk over frisklivssentraler og kommunestatistikk samt data for kontroll og utbetaling av helserefusjon.
Analysen viste en signifikant assosiasjon mellom befolkningsstørrelse på mer enn 5000 innbyggere og kommunens frie inntekter og etablering av frisklivssentral. Det var ingen signifikante sammenhenger mellom tidlig dødelighetsrate og medianinntekt og etableringen av frisklivssentral. Studien analyserte i tillegg forskjeller mellom kommuner med og uten frisklivssentral i bruk av primærhelsetjenester, målt som antall regninger sendt inn av fastleger. Det var ikke signifikant forskjell mellom kommuner med og uten frisklivssentral i bruken av fastlegetjenester
En annen masteroppgave (Svor, 2018) har utført en helseøkonomisk evaluering av frisklivssentralene i Oslo ved å benytte driftskostnader for frisklivssentraler i Oslo og effektestimat basert på Exercise Referral Scheme i England. Kostnadseffektiviteten til frisklivssentralen ble undersøkt mot alternativet ingen intervensjon. Den gjennomsnittlige inkrementelle kostnad–effekt-raten ble 311 041 kroner per vunnet kvalitetsjustert leveår (QALY). Kostnad–effekt-akseptkurven viser at ved grenseverdier over 325 000 kroner per QALY, har frisklivssentralen større sannsynlighet for å ha størst netto monetær nytte enn alternativet «ingen intervensjon». Høyere grenseverdier betyr større sannsynlighet for at frisklivssentralen er kostnadseffektivt.