Forventninger til etablering og tilbud ved frisklivssentraler
Forventninger til etablering og tilbud ved frisklivssentraler
En vitenskapelig studie fra 2016 av Abildsnes og medarbeidere (Abildsnes et al., 2016) undersøkte ulike aktørers forventninger til etablering og tilbud ved frisklivssentralene gjennom fokusgruppeintervju (n=38 tilknyttet sju frisklivssentraler, herunder ansatte ved FLS, kommuneadministrasjonen, fylkeskommunen, fastleger og representanter for pasientorganisasjoner).
Studien fant at alle forventet at frisklivssentralene skulle tilby veiledning om fysisk aktivitet, kosthold og tobakk til ulike brukergrupper på tvers av diagnoser. Men forventningene til frisklivssentralene varierte mye med hensyn til hvilke målgrupper frisklivssentralene skal ivareta fra primærforebygging blant barn til rehabilitering av voksne med etablert sykdom.
Mandatet til frisklivssentralene, hvem som skulle være hovedmålgruppene framsto som uklart ut ifra erfaringene som kom fram i denne studien. De ansatte ved frisklivssentralene erfarte at tre måneders oppfølging var for kort tid for å etablere varige endringer av levevaner, og at det var få arenaer for deltakerne å videreføre fysisk aktivitet etter avsluttet oppfølging ved frisklivssentralen. Aktørene mente at lav kostnad var viktig med tanke på å nå grupper med begrenset økonomi, og at en viss kostnad samtidig gir forpliktelse til å delta. Deltakerne i studiene etterspurte kost-nytte-analyser og evalueringer av suksessfaktorer for frisklivssentraler og for deltakere som greier å endre levevaner.
Tilgjengelighet
Resultater fra KOSTRA-rapportering viser at innbyggerne har tilgang til frisklivssentral i 66 prosent av kommunene i Norge (n=236 av totalt 370 kommuner og bydeler i Oslo) i 2023. 87 prosent av befolkningen bor i disse kommunene. Utbredelsen er nokså uendret siden 2017. I 2022 var det 134 kommuner der innbyggerne ikke hadde tilgang til frisklivssentral. I de fleste av kommunene uten frisklivssentral hadde de kurs eller gruppetilbud tilsvarende det som gis i frisklivssentraler, men 27 av disse kommunene hadde ingen tilsvarende kurs eller gruppetilbud.
Utbredelsen av frisklivssentraler er størst blant store kommuner i sentrale strøk og i kommuner med høyt innbyggertall, og minst blant små kommuner i mindre sentrale strøk og i kommuner med lavt innbyggertall [2].
I 2022 var det totalt 32 250 unike deltakere ved kommunale frisklivssentraler i Norge. I gjennomsnitt deltar hver deltaker i litt mer enn to tilbud, for eksempel i treningsgruppe og Bra mat-kurs, og det totale antallet deltakelser på tilbud var 66 826 i 2022.
Tilbud ved frisklivssentralene
Hvert tredje år rapporterer kommunene gjennom KOSTRA hvilket tilbud frisklivssentralene har. I perioden 2013–2022 har de fleste frisklivssentralene rapportert at de tilbyr strukturert, tidsavgrenset og individuelt tilpasset oppfølging (benevnt som «frisklivsresept» i KOSTRA) og gruppetilbud fysisk aktivitet.
I 2022 var andelen som tilbød frisklivsresept 87 prosent, mens 92 prosent tilbød gruppetilbud i fysisk aktivitet. 60 prosent tilbød individuell snus- og røykesluttveiledning og 30 prosent tilbød kurs i snus- og røykeslutt. 53 prosent tilbød Bra mat-kurs og 37 prosent søvnkurs. Frisklivssentralene oppgir også at de har andre diagnoseuavhengige lærings- og mestringstilbud (41 prosent), temabaserte samlinger (42 prosent), tilbud tilrettelagt for eldre (59 prosent), tilbud tilrettelagt for barn og unge (28 prosent), Likepersonstilbud (22 prosent), kurs i mestring av belastning og mestring av depresjon (19 prosemt), samt andre kurs og tilbud (34 prosent). 39 prosent av kommuner/bydeler med frisklivssentral oppgir at frisklivssentralen også hadde tilbud om diagnosespesifikke kurs og grupper. For mer informasjon, se kommunale frisklivssentraler 2022–2023.
Studie av gruppe-aktiviteter ved frisklivssentralene
Én studie (fagfellevurdert artikkel av Inderøy et al., 2023) har, gjennom deltakende observasjon, utforsket gruppeaktiviteter (kosthold og fysisk aktivitet) ved frisklivssentralene og interaksjoner mellom de ulike aktørene involvert i aktivitetene (Indrøy et al., 2023). Forskerne oppsummerte med at forhåndsdefinerte kursinnhold og stramme tidsplaner gav lite rom for refleksjon og dialog om individuelle erfaringer og utfordringer. Tilgang til sosialiseringsområde i direkte tilknytning til kurslokale gjorde at deltakere møttes før kurs for å sosialisere. Det var tendens til å støtte individer med enkle behov, og utfordringer med å støtte individer med komplekse behov.
Digitale løsninger
KOSTRA-tall for 2022 viser at 44 prosent av alle kommuner/bydeler der innbyggerne har tilgang til frisklivssentral (n=236) hadde tilbud om digital oppfølging (f.eks. via telefon, video, chat m.m.). 41 prosent av kommunene oppgir at de gav tilbudet i form av individuelle helsesamtaler, mens 14 prosent oppgir at de gav tilbudet i form av digitale kurs og gruppetilbud. Flere kommuner har gitt tilbudet om både digitale samtaler og digitale kurs/gruppetilbud. 53 prosent av hele befolkningen bor i kommuner/bydeler med frisklivssentral som har tilbud om digital oppfølging (SSB, 2023). Ni av ti kommuner med frisklivssentral oppgir at de bruker elektronisk pasientjournal (N=236), og seks av ti kommuner med frisklivssentral oppgir at de er koblet på Norsk helsenett (N=236) (SSB, 2023).
Resultatene fra en kartlegging av avstandsoppfølging og bruk av digitale verktøy i kommunale frisklivssentraler i 2020 (Helsedirektoratet, 2020), viser at frisklivssentraler som følge av covid-19 har tatt i bruk et bredt utvalg av apper og digitale verktøy både til grupper og kurs, og i én til én-oppfølging. Nær 60 prosent av de spurte har tatt i bruk og fått erfaring med nye arbeidsmåter og digitalisert mer av arbeidet knyttet til innbyggerrettet informasjon som et resultat av pandemien (Helsedirektoratet, 2020).
Rapporten oppsummerer at digitale løsninger kan utvide og være et supplement til, men ikke erstatning for, det ordinære tilbudet og til fysisk oppmøte. Flere frisklivssentraler opplever at avstandsoppfølging kan være nyttig for noen. Det har blant annet gitt mer fleksibilitet og alternative måter å følge opp deltakerne på, men mange brukere har lav digital kompetanse. For disse brukerne vil digital oppfølging være utfordrende og i realiteten kunne redusere muligheten for nødvendig oppfølging. Rapporten sier videre at digitalisering kan gi mulighet for å gjøre lokale kurs tilgjengelig for innbyggere/brukere i hele landet/på tvers av kommuner. Mer kunnskap og temakurs om digitale verktøy og avstandsoppfølging etterspørres (Helsedirektoratet, 2020).
Resultatene støttes av svarene fra en kartlegging gjennomført av Helsedirektoratet sommeren 2024, der elleve frisklivssentraler har svart på spørsmål om hvilke teknologiske løsninger og digitale verktøy de har tatt i bruk og hva som er deres erfaringer med disse. Tabell 15 viser en oversikt over hvilke typer digitale løsninger som var i bruk ved frisklivssentraler per juni 2024.
Kategori av digital løsning
| Eksempler på tjenester/løsninger |
|---|---|
Kommunikasjon og samhandling | Messengergrupper, Teams, Zoom, Skjermtolk, Digitale helsesamtaler via Join og Confrere |
Kurs og opplæring | Digitale opplæringsseminarer, Tankevirus-kurs på egen plattform, Digitalt interkommunalt sov godt-kurs på Demio |
Deling av innhold | Deling av treningsvideoer mm på Vimeo, Informasjon på nettsider, Facebook, Instagram |
Administrative verktøy | Excel, Forms, digital påmelding til treninger og kurs og en planlagt ny løsning for digital hjemmeoppfølging |
Helse- og journalsystemer | Apper og verktøy på Helsenorge, E-meldinger til fastleger, CosDoc og Gerica, Helseplattformen/HelsaMi |
Verktøy for fysisk aktivitet og selvhjelp | Exorlive, MinLivsstil, Assistert selvhjelp, Påkoblet |
Betalingstjenester | Vipps |
I kartleggingen fra 2024 rapporterer noen frisklivssentraler at de har fortsatt med digitale samtaler også etter covid-19 fordi det gir større fleksibilitet, særlig ved store avstander eller for de som er i full jobb. De fleste har likevel gått tilbake til fysiske møter også, blant annet fordi det bidrar til å skape gode relasjoner og bli bedre kjent, særlig i starten av en oppfølgingsperiode.
Videre rapporteres det at digital trening fungerte fint under pandemien, men at det var færre deltakere enn ved fysisk oppmøte. Ved valg mellom digitale eller fysiske treningsgrupper, foretrekker de fleste fysisk oppmøte på grunn av mulighet for sosiale relasjoner, komme seg ut av huset og lignende. Flere mener at det fungerer bra med digitale kurs, spesielt for grupper som ønsker å delta anonymt, eller for de som bor i områder med store avstander. Det rapporteres samtidig om ulempene ved å miste det sosiale aspektet og at man går glipp av fordelene ved å møte andre i samme situasjon.
Utfordringer med lav digital kompetanse og språk trekkes også frem i denne kartleggingen. Det fremheves at digitale plattformer, som Facebook og Instagram egner seg godt til markedsføring og informasjon/kommunikasjonsarbeid, og bruk av e-link er effektivt og sikkert (personvern) til dialog med fastleger ev. annet helsepersonell (Helsedirektoratet, 2024a).
Organisering
Ifølge årsrapporter og søknader fra utviklingssentralene og bydelene i Oslo kommune, har alle disse kommunene organisert frisklivssentralen som en del av sine helse- og omsorgstjenester. Frisklivssentralene i de fleste kommunene har rapportert at de er organisert som en avdeling for friskliv og mestring, forebyggende- og helsefremmende tjenester, eller folkehelse (13 av 18 sentraler).
Ifølge KOSTRA-tall for 2022 (SSB, 2023) tilbød 44 prosent (103 av 236) av alle kommuner/bydeler frisklivssentral i samarbeid med andre kommuner. 141 kommuner tilbyr frisklivssentral i egen kommune. I hovedsak er det kommuner med minst sentralitet og/eller med lavest innbyggertall som samarbeider om å tilby frisklivssentral til sine innbyggere.
Årsverk og kompetanse
Det var i alt 358 årsverk ansatt ved frisklivssentraler i norske kommuner/bydeler i 2022 (n=236). I gjennomsnitt var det 90 unike deltakere og 186 deltakelser per årsverk ved frisklivssentraler i 2022. Gjennomsnittlig antall årsverk i frisklivssentralene var 1,5 i 2022. Antall årsverk varierer fra 0,1 til 16,7 årsverk, median er 0,8. Fem kommuner har 0,1 og fire kommuner har mer enn ti årsverk (SSB, 2023).
Det har vært en gradvis økning i totalt antall årsverk mellom 2013 og 2022. Mens det var 191 avtalte årsverk i alt i 2013, så var tilsvarende tall 358 i 2022. Dette tilsvarer en økning på i underkant av 90 prosent, og 358 årsverk i kommunale frisklivssentraler utgjør om lag 0,2 prosent av alle årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet, 2024b).
Et bredt spekter av profesjoner arbeider i frisklivssentralene; fysio- og ergoterapeuter, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, høyere utdanning innen fysisk aktivitet og helse, annen høyere utdanning innen ernæring, psykolog, lege, erfaringskonsulent, vernepleier og annen utdanning som sosionom, aktivitør, kokk, naprapat, hjelpepleier, og miljøterapeut (SSB, 2023).
Fysioterapeut utgjør den klart største utdanningsgruppen med 186,5 årsverk, mens sykepleiere utgjør den nest største utdanningsgruppen med 31 årsverk. Helse- og treningsfysiologer er ikke egen kategori i skjemaet for 2022. Vi har derfor ikke tall for hvor stor andel av avtalte årsverk som utgjøres av personer med denne utdanningen (SSB, 2023).
[2] Oversikt over kommuner med frisklivssentraler ligger på helsedirektoratet.no