Fem studier (fire artikler og én masteroppgave) har undersøkt opplevelser av brukermedvirkning blant frisklivsdeltakere (Sagsveen et al., 2019; Salemonsen et al., 2020) og blant ansatte (Bjørndal, 2020; Sagsveen et al., 2018; Sagsveen et al., 2023).
Disse studiene fant blant annet at ansatte rapporterte at brukermedvirkning i hovedsak skjer på individnivå (Bjørndal, 2020), at deltakernes foretrukne nivå av brukermedvirkning varierte (Sagsveen et al., 2019), at involvering av brukerrepresentanter varierte fra godt integrert og systematisert til det motsatte (Sagsveen et al., 2023), at motiverende intervju ble beskrevet av de ansatte som en metode for å fremme og sikre brukerinvolvering (Sagsveen et al., 2018), og at deltakerne beskrev brukermedvirkning som anerkjennelse, og at de ble styrket og gjenvant selvfølelse gjennom å bli invitert til å delta i likeverdige partnerskap (Salemonsen et al., 2020). Se tabell 14 og vedlegg 3 – tabell K.
Forfatter, år | Publikasjonstype | Metode | Resultat |
|---|---|---|---|
Bjørndal (2020) | Masteroppgave | Kvantitativ, tverrsnitt n=172 ansatte ved FLS | Mest brukermedvirkning på individnivå, sjeldnere på systemnivå. 8,2 % har brukerrepresentanter, |
Sagsveen et al. (2019) | Artikkel | Kvalitativ, Individuelle intervju n=20 deltakere ved FLS | Deltakerne opplevde at å bli respektert og å ha et pålitelig forhold til fagpersonene var viktig for deres deltakelse. Bygging av et pålitelig forhold ble for noen forstyrret av mangel på relasjonskontinuitet. Relasjonskontinuitet var viktig for å ivareta oppfølging av utfordringer og personlige mål. Brukernes foretrukne nivå av brukermedvirkning varierte. Noen deltakere ønsket ikke alltid å spille en aktiv rolle og foretrakk at fagpersonene, som «eksperter», tok avgjørelsene. |
Sagsveen et al. (2023) | Artikkel | Kvalitativ, fokusgruppe intervju n= 27 ansatte fra 27 FLS | Involveringen av brukerrepresentanter varierte fra godt integrert og systematisert til det motsatte. Primær begrunnelse for brukerinvolvering var at erfaringskunnskap er viktig for kvalitet i tjenesten. De ansatte sa at de var ansvarlige for tilrettelegging for genuin involvering. Støtte ledere var viktig for å prioritere disse oppgavene. |
Sagsveen et al. (2018) | Artikkel | Kvalitativ, fokusgruppe intervju n= 23 ansatte ved 23 FLS | Et tillitsfullt forhold ble sett på som en forutsetning for vellykket involvering. Motiverende intervju (MI) ble beskrevet av fagfolk som en metode for å fremme og sikre brukerinvolvering i helsekonversasjonene. |
Salemonsen et al. (2020) | Artikkel
| Kvalitativ n= 13 deltakere ved FLS | Deltakerne tok personlig ansvar for aktiv involvering. Invitasjon til å delta i et likeverdig partnerskap gav styrket tro på egenmestring og gjenvant selvfølelse og verdighet. Deltakelse i veiledede grupper og følelsesmessig støtte fra andre deltakere økte motivasjon og tro på seg selv. Flere av deltakerne uttrykte behov for langvarig støtte. Tilgjengelighet og langvarig støtte fra helsepersonell var avgjørende for å opprettholde livsstilsendringer. |