Den mest kjente og brukte metoden er System Usability Scale (SUS), en generell, validert metode for kartlegging av opplevd brukskvalitet, som benyttes på tvers av sektorer og fagområder [23], [24]. SUS er metoden som har blitt mest brukt til å måle helsepersonells opplevelse av brukskvalitet i Norge både blant kommuner og helseforetak, og KS har laget en løsning som alle kommuner kan bruke for å kartlegge hvordan helsepersonell vurderer brukskvaliteten i journalløsninger.
SUS består av 10 påstander som brukeren må svare på fra en skala fra "svært enig" til "svært uenig". Selv om det er et relativt enkelt skjema, er det til en viss grad overlapp mellom de ulike spørsmålene, og metoden har fått kritikk for å kun måle én faktor, brukertilfredsheten. Skjemaets størrelse gjør det vanskelig å bruke dersom man også ønsker å måle andre faktorer, da det kan bli for tidkrevende for brukerne å svare på de 10 påstandene og i tillegg svare på andre spørsmål.
For å svare på behovet om et kortere skjema ble Usability Metric for User Experience (UMUX) introdusert i 2010 [25]. Målet med UMUX var at det skulle ha samme bruksområde som SUS, men at det også skulle være mer i samsvar med de ulike aspektene av brukskvalitet som definert i ISO 9241: anvendbarhet, effektivitet og brukertilfredshet [6]. Skjemaet bestod av fire påstander.
I ettertid har UMUX blitt mye brukt som metode for å måle brukskvalitet, og er fortsatt i bruk i dag. Det ble tidlig vist at UMUX målte to underliggende faktorer og ikke én som SUS. UMUX ble derfor videreutviklet og UMUX-lite ble introdusert i 2013 som et alternativ når SUS er for tidkrevende [26]. UMUX-lite består av to spørsmål: om systemet er enkelt å bruke og om det oppleves som nyttig, og studier har vist at det er høy korrelasjon mellom resultatene med bruk av SUS og UMUX-lite [27] [28]. Det betyr at metodene i hovedsak måler det samme og kan brukes til samme formål. Det finnes også metoder for å konvertere resultater mellom de to metodene.
Felles for SUS, UMUX og UMUX-lite er at de er teknologinøytrale og utviklet for bruk på tvers av sektorer. De gir mulighet for sammenlignbare resultater, men har begrenset evne til å identifisere spesifikke problemer i komplekse systemer som kan brukes i lokalt forbedringsarbeid.