Kapittel 3.4 Relatert arbeid

Internasjonal forskning har vist at mangelfull brukskvalitet i elektroniske pasientjournal­sys­temer kan føre til økt risiko for feil, ineffektive arbeidsprosesser og redusert kvalitet i pasi­ent­behandlingen [9]. Flere studier anbefaler at brukertesting og systematiske vurderinger av bruks­kvalitet inngår som en del av anskaffelses- og innføringsprosesser for å redusere risiko og sikre bedre tilpasning til klinisk praksis [9] [10].

Betydningen av brukskvalitet gjenspeiles i nasjonale mål og krav til digitalisering av helse- og omsorgstjenesten. I pasientjournalloven § 7 stilles det krav om at behandlingsrettede helse­registre skal «understøtte pasientforløp i klinisk praksis og være lette å bruke og finne fram i». Tilsvarende løftes brukskvalitet frem som en sentral ambisjon i Nasjonal e-helsestrategi, der det fremheves at helsepersonell skal ha tilgang til brukervennlige digitale arbeidsverktøy som samhandler godt, gir relevant beslutningsstøtte og understøtter arbeidsprosessene deres. Dette skal bidra til økt pasientsikkerhet, redusert uønsket variasjon og en mer attraktiv arbeids­­hverdag for helsepersonell [11].

Det finnes allerede enkelte etablerte målinger som belyser helsepersonells erfaringer med digi­tale løsninger. Blant disse er Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgssektoren, som årlig kartlegger helsepersonells bruk av, holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester. Undersøkelsen inkluderer også spørsmål som belyser ulike dim­en­sjoner ved brukskvalitet [12].

Samtidig pågår det omfattende arbeid knyttet til brukskvalitet både nasjonalt og internasjo­nalt. Erfaringer, metoder og resultater fra disse initiativene utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for Helse­direktoratets vurderinger og anbefalinger i denne rapporten. Nedenfor er en oppsummering av de initiativene og arbeidet som Helsedirektoratet har blitt gjort kjent med gjennom prosessen.

Kommunesektoren

• DigiRogaland gjennomførte i 2025 en nullpunktsmåling av bruks­kvaliteten i eksisterende pasientjournalløsninger som grunnlag for senere gevinstoppfølging [13].
• Værnesregionen gjennomførte brukertesting som en del av en anskaffelsesprosess i 2025-2026, hvor resultatene fra testene inngikk tilbudene.
• Oslo kommune har på tilsvarende måte gjennomført brukertesting i forbindelse med anskaffelsen av nytt elektronisk pasientjournalsystem for Oslo legevakt (2024-2026).
• KS Digital lanserte i 2026 en pilot som gir kommunene mulighet til å gjennomføre en nullpunktsmåling i forbindelse med innføring av nye pasientjournalløsninger [14]. Formålet er å gi kommunene bedre grunnlag for å følge opp gevinster og dokumentere effekter av nye systemer.  

KS har igangsatt et forprosjekt for å utrede hvordan kommunal sektor kan etablere en felles og trygg modell for verifisering av funksjonalitet i nasjonale digitale helseløsninger [15]. Formålet med forprosjektet er å gi bedre grunnlag for å vurdere om løsninger er modne, trygge og egnet for bred innføring. Brukskvalitet inngår som et viktig element i vurderingen av løsningers egnethet og forventede gevinster.

Spesialisthelsetjenesten

Helseforetakene har i perioden fra 2019 til og med 2024 oppgradert og tatt i bruk nye pasient­journalsystemer.

NTNU og NSE har hatt forskningsprosjekter knyttet til innføringen av de nye pasientjournalsystemene både i Helse Midt-Norge og Helse Nord, se kapittel 1.4.5.

Helse Midt-Norge gjennomfører et Pro­gram for bruker­vennlighet og opti­malisering av Helseplatt­formen, som jobber målrettet for å styrke brukervennligheten i løs­ningen.  

Helsetilsynet

Helsetilsynets risikoanalyse fra 2021 viser at dårlig brukervennlighet og svakheter ved IKT-systemer kan få konsekvenser for pasientsikkerheten [3]. Rapporten beskriver hvordan IKT-verk­tøy og medisinsk utstyr med dårlig brukervennlighet kan være en belastning for helse­personell, skape usikkerhet og øke risikoen for feil som kan gå utover kvaliteten på helse­hjelpen og pasientsikkerheten. Rapporten understreker behovet for at virksomhetene gjennom­fører risikovurderinger av bruk av IKT-løsninger, der hensynet til forsvarlig helsehjelp, brukervennlighet, pasientsikkerhet, personvern og informasjonssikkerhet vurderes i sammen­heng.

Legeforeningens EPJ-termometer

Legeforeningen har gjennomført to landsdekkende spørreundersøkelser om brukervennlighet i elektroniske pasientjournalsystemer, kjent som EPJ-termometeret, i 2022 og 2024 [2] [16].

Resultatene fra 2024 viste at legene samlet sett vurderte brukskvaliteten i EPJ-systemene som lav. Samtidig var det betydelige forskjeller mellom ulike legegrupper. Fastlegene rapporterte i langt større grad at de opplevde brukskvaliteten som god, mens sykehusleger og spesi­elt sykehjemslegene opplevde den som dårlig. Undersøkelsen viste også forskjeller mellom sys­temene som benyttes i spesialisthelsetjenesten.  

Akademia

Nasjonalt senter for e-helseforskning har gjennom flere studier undersøkt brukskvalitet ved innføring av nytt pasientjournalsystem i Helse Nord. Studiene i Helse Nord viste at brukskvalitet kan forbedres etter innføring av et nytt EPJ-system, men at enkelte funksjonsområder fortsatt krever målrettet oppfølging [17]. Studiene viste også at en overordnet indikator for måling av brukskvalitet bør suppleres med mer detaljerte dimensjoner som fanger opp arbeidsflyt, informasjonskvalitet, teknisk kvalitet og andre forhold som påvirker brukernes arbeidshverdag [18].

Forskning fra NTNU, St. Olavs hospital og SINTEF har dokumentert utfordringer knyttet til bruker­med­virkning, brukskvalitet og arbeidsprosesser ved innføringen av nytt pasientjournalsystem i Helse Midt-Norge. Funnene viser at brukskvalitet har betydning for hvordan digitale løsninger støtter klinisk arbeid, og illustrerer viktigheten av å vurdere brukskvalitet som del av anskaffelse, innføring og forvaltning av elektronisk pasientjournalsystemer [5] [19].

CoTecH (Samskapt helseteknologi) er et forsknings- og innovasjonspartnerskap ledet av Universitetet i Sørøst-Norge, som arbeider med utvikling, testing og implementering av digitale helseløsninger gjennom samarbeid mellom helsetjenester, næringsliv, brukere og forskningsmiljøer [20]. CoTecH har gjort en sammenstilling av kunnskap fra ulike europeiske land, som peker på at brukskvalitet i økende grad inngår som en sentral del av vurderingen av digitale helseløsninger, sammen med forhold som sikkerhet, klinisk nytte og organisatoriske konsekvenser. Felles for disse tilnærmingene er erkjennelsen av at en løsning ikke lykkes på grunn av teknologi alene, men også fordi den er enkel å bruke, støtter arbeidsprosessene og skaper verdi for brukere og tjenesten. Systematisk vurdering av brukskvalitet kan derfor bidra til bedre beslutningsgrunnlag ved utvikling, anskaffelse og innføring av digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten.

Andre aktører og fagmiljøer

Norway Health Tech Lab er et testmiljø for helseteknologi som blant annet gjennomfører funk­sjonstesting og evaluering av brukskvalitet [21]. Testingen kan omfatte utvikling av test­opp­legg, invol­vering av relevante brukere og helsepersonell, samt evaluering av løsninger i simu­lerte eller reelle behandlings- og omsorgsmiljøer. Denne typen testmiljøer representerer en annen tilnærm­ing til vurdering av brukskvalitet enn spørreundersøkelser, ved at brukergrensesnitt, funksjona­li­tet og arbeidsflyt kan undersøkes gjennom praktisk brukertesting i en relevant brukskon­tekst.

Internasjonalt   

Nordic eHealth Research Network (NeRN) er et nordisk forskningsnettverk etablert av Nordisk ministerråds e-helsegruppe for å styrke kunnskapsgrunnlaget for utvikling og oppfølging av digitalisering i helse- og omsorgstjenestene. Nettverket består av forskere og fagmiljøer fra de nordiske landene og arbeider med å utvikle, teste og videreutvikle felles indikatorer for å måle utbre­delse, bruk og effekter av digitale helseløsninger, og det støtter bruk av NuHISS som indikator for måling av brukskvalitet [22]. En sentral aktivitet er å gjennomføre sam­men­liknbare kartlegginger og analyser på tvers av landene, slik at beslutningstakere får et bedre grunnlag for å vurdere utviklingen av e-helse og digitale helsetjenester. NeRN fungerer også som en arena for samarbeid mellom forskere og myndigheter om måling, evaluering og kunnskapsutvikling innen digital helse. Fra Norge deltar representanter fra både NTNU og Nasjonalt senter for e-helseforskning.