Kapittel 8 Forutsetninger og avveininger ved gjennomføring av anbefalingene

Anbefalingene er utformet for å balansere behovet for nasjonal sammen­lign­­barhet med virksom­hetenes behov for lokal tilpasning og handlingsrom. Samtidig reiser an­befalingene flere spørsmål knyttet til roller og ansvar, ressursbruk, datadeling og praktisk gjen­nom­føring.

Roller og ansvar

Anbefalingene bygger på en modell der Helsedirektoratet legger til rette for felles begreper, indikato­rer, veiledning og kunnskapsdeling, mens virksomhetene selv har ansvar for gjennom­føring av lokale målinger og oppfølging av resultatene.

En slik ansvarsdeling har flere fordeler. Virksomhetene kjenner egne arbeidsprosesser, sys­tem­porte­føljer og lokale utfordringer best, og vil derfor være nærmest til å identifisere rele­vante forbedrings­tiltak. Samtidig reduseres behovet for omfattende nasjonal datainnsamling og sentral rapportering.

En mulig utfordring er at kapasitet, kompetanse og prioriteringer varierer betydelig mellom virksom­heter. Dersom arbeidet med brukskvalitet i for stor grad baseres på frivillig oppfølging lokalt, kan dette føre til ulik praksis og varierende grad av systematikk i sektoren.

Nasjonale og lokale målinger

Anbefalingene legger opp til at Helsepersonellundersøkelsen brukes som en nasjonal bench­mark-måling, mens virksomhetene selv gjennomfører lokale undersøkelser ved behov.

Denne tilnærmingen gir flere fordeler. Nasjonale målinger kan gi innsikt i utviklingstrekk over tid og legge til rette for sammenligninger mellom regioner, virksomhetstyper og yrkesgrupper. Lokale målin­ger kan samtidig tilpasses konkrete systemer, arbeidsprosesser og forbedrings­behov.

Samtidig innebærer modellen at det ikke etableres én samlet nasjonal måling som dekker alle virksom­heter. Dette kan begrense muligheten til å etablere fullstendige nasjonale oversikter eller direkte sam­men­ligninger på virksomhetsnivå. Det må derfor avklares hvilke formål nasjo­nale målinger først og fremst skal dekke: styring, læring, forskning eller kvalitetsforbedring.

Belastning på helsepersonell og virksomheter

Gjennom dialogen med sektoren har flere aktører pekt på at helsepersonell allerede deltar i et betydelig antall undersøkelser, kartlegginger og rapporteringsaktiviteter.

Et sentralt premiss for anbefalingen om å benytte UMUX-Lite er nettopp å begrense respon­dent­belastningen. Instrumentet består av kun to spørsmål og kan enkelt innarbeides i eksi­sterende undersøkelser.

Mer omfattende diagnostiske målinger vil imidlertid kreve mer tid og ressurser. Virksom­hetene må derfor gjøre avveininger mellom ønsket innsiktsnivå og belastningen på ansatte. Det vil også være viktig å sikre at innsamlede data faktisk brukes i forbedringsarbeid, slik at målingene oppleves som nyttige og relevante.

Sammenstilling og tilgjengeliggjøring av resultater

Anbefalingene legger opp til økt deling av måleresultater. Dette kan gi gevinster i form av læring, erfaringsutveksling og mulighet for sammenligning på tvers av virksomheter og systemer.

Samtidig må det vurderes hvordan resultater presenteres og tolkes. Brukskvalitet påvirkes ikke bare av selve løsningen, men også av lokale arbeidsprosesser, opplæring, organisering og grad av implemen­tering. Resultater fra ulike virksomheter vil derfor ikke nødvendigvis være direkte sammenlignbare.

Dersom resultater publiseres åpent, bør de ledsages av tilstrekkelig kontekst og forklaringer. En ensidig sammenligning av skårer kan gi et misvisende bilde av både systemer, virksomheter og leverandører.

Leverandørperspektivet

Flere av anbefalingene vil kunne få betydning for leverandørene av digitale løsninger.

Systematiske målinger av brukskvalitet kan gi leverandørene verdifull kunnskap om hvordan løsnin­gene fungerer i praktisk bruk, og bidra til mer målrettet produktutvikling. Deling av resul­tater kan også støtte dialogen mellom virksomheter og leverandører om prioritering av forbed­ringer.

Samtidig vil leverandører kunne være opptatt av hvordan resultatene brukes og tolkes. Bruks­kvalitet påvirkes av flere forhold enn leverandørens produkt alene. Dersom måleresultater brukes som grunn­lag for rangering eller sammenligning av leverandører, bør det tas høyde for slike faktorer.

Anskaffelsesfaglige og juridiske forhold

Anbefalingen om å vektlegge brukskvalitet sterkere i anskaffelser og kontraktsoppfølging kan bidra til økt oppmerksomhet om temaet gjennom hele løsningens levetid.

Samtidig må eventuelle krav utformes på en måte som ikke virker unødig konkurransebe­gren­s­ende. Dersom bestemte måleinstrumenter, terskelverdier eller metoder gjøres obligatoriske, bør det vur­deres om dette kan påvirke konkurransen mellom leverandører eller favorisere enkelte løsninger.

Brukskvalitetsmålinger bør derfor primært brukes som grunnlag for forbedring, dialog og opp­følging, snarere enn som absolutte kvalitetsmål. Ved bruk i anskaffelser må kravene være for­holds­messige, transparente og relevante for anskaffelsens formål.

Kompetanse og organisatorisk kapasitet

Flere av anbefalingene forutsetter tilgang til kompetanse innen spørreundersøkelser, analyse, bruks­kvalitet og forbedringsarbeid. Ikke alle virksomheter har i dag denne kompetansen tilgjengelig.

Det kan derfor være behov for å vurdere hvordan analysekompetanse, metodestøtte og data­behand­ling kan organiseres og eventuelt deles mellom virksomheter. Felles fagmiljøer, regio­nale støttefunk­sjoner eller nasjonale støttetjenester kan bidra til å redusere sårbarhet og sikre mer ensartet kvalitet i arbeidet.

Samlet vurdering og videre arbeid

Anbefalingene representerer en balansert tilnærming der en enkel nasjonal indikator kombi­neres med lokalt ansvar for måling, analyse og forbedring. Modellen har potensial til å gi både nasjonal innsikt og lokal nytteverdi, samtidig som respondentbelastningen holdes på et mode­rat nivå.

For å lykkes vil det være viktig å sikre tydelige ansvarsforhold, tilstrekkelig kompetanse, hen­sikts­mes­sige mekanismer for deling av resultater og en gjennomføring som støtter virksom­het­enes for­bed­rings­­arbeid uten å påføre sektoren unødig administrativ belastning.

Helsedirektoratet vil i den videre oppfølgingen samarbeide tett med KS for å støtte arbeidet med oppfølgende målinger i kommuner som innfører nye elektroniske pasientjournalsystemer. I dette arbeidet vil også forskningsmiljøene ved NSE og NTNU involveres for å videreutvikle og prøve ut en modell for bredere kartlegging og oppfølging av brukskvalitet.

Parallelt vil Helsedirektoratet videreføre dialogen med sektoren om hvordan arbeidet med brukskvalitet kan styrkes gjennom felles veiledning og kunnskapsdeling. Dette omfatter blant annet å påbegynne arbeidet med utvikling av nettsiden med veiledningsressurser, avklaring av sektorens bidrag til innhold, samt hvordan det kan legges til rette for en mer systematisk dialog om praktisk gjennomføring av brukskvalitetsarbeid og erfaringsdeling rundt dette i helse- og omsorgstjenesten.

Samlet skal dette bidra til økt kunnskap om brukskvalitet, mer systematisk oppfølging av digitale løsninger og et bedre grunnlag for lokalt forbedringsarbeid og nasjonal læring.