Helsedirektoratet vurderer at det er hensiktsmessig å etablere en nasjonal modell for måling av opplevd brukskvalitet, og at overordnet indikator inkluderes i den årlige Helsepersonellundersøkelsen. Dette gir mulighet til å følge utviklingen over tid og sammenligne resultater mellom virksomhetstyper, profesjoner og deler av helse- og omsorgstjenesten, uten å påføre sektoren betydelig merarbeid gjennom nye nasjonale undersøkelser.
Den anbefalte indikatoren måler mange av de samme sentrale aspektene ved brukskvalitet som etablerte instrumenter som SUS, samtidig som den består av få spørsmål og derfor er mindre belastende for respondentene. Valget er gjort etter en samlet vurdering av faglig kvalitet, praktisk anvendbarhet og respondentbelastning. Indikatoren har en tydelig akademisk forankring, er validert gjennom forskning og kan benyttes på tvers av ulike typer digitale løsninger og systemer.
Et ytterligere argument er at en sektoruavhengig indikator gjør det mulig å sammenligne resultater med erfaringer og referanseverdier fra andre sektorer. Dette kan gi et bredere kunnskapsgrunnlag for å vurdere nivået på brukskvalitet og utviklingen over tid. Samlet vurderes derfor en kort, generisk og forskningsbasert indikator som mer egnet for nasjonal benchmarking enn et instrument som er utviklet for én bestemt type løsning eller kontekst.
Det gjøres oppmerksom på at Helsepersonellundersøkelsen ikke er en nasjonalt representativ måling som gir grunnlag for å beregne et resultat som er representativt for hele helsepersonellpopulasjonen i Norge. Undersøkelsen gjennomføres imidlertid hvert år med samme metode, og det er grunn til å anta at bevegelser i indikatorene i undersøkelsen fra år til år, skyldes reelle bevegelser i helsepersonells holdninger. I tillegg inneholder undersøkelsen et høyt antall intervju, som gjør at den gir et godt sammenlikningsgrunnlag mellom store virksomheter (f.eks. helseregioner og sykehus), virksomhetstyper, regioner og yrkesgrupper, som leger og sykepleiere. Datagrunnlaget i Helsepersonellundersøkelsen er imidlertid ikke tilstrekkelig for å analysere mindre enheter som enkeltkommuner, mindre enkeltvirksomheter og spesialiserte yrkesgrupper.
Samtidig bør det skilles tydelig mellom nasjonal benchmarking og lokalt forbedringsarbeid. Mens nasjonale målinger skal gi et overordnet og sammenlignbart bilde av utviklingen i sektoren, må lokale målinger gi innsikt som kan brukes til å forbedre konkrete digitale løsninger og arbeidsprosesser. Virksomhetene som anskaffer, forvalter og videreutvikler digitale løsninger har de beste forutsetningene for å gjennomføre slike lokale målinger og tilpasse dem til egne behov.
Helsedirektoratet anbefaler derfor at Helsepersonellundersøkelsen benyttes til nasjonal benchmarking, mens virksomhetene selv har ansvar for behovsdrevne lokale målinger. For å understøtte læring og redusere risikoen for fragmentering bør det samtidig legges til rette for erfaringsdeling og kunnskapsutveksling på tvers av virksomheter.
Det anbefales videre å skille mellom ansvar for målemodellen og ansvar for gjennomføringen av målinger. Helsedirektoratet bør ha ansvar for å etablere og forvalte den nasjonale modellen, mens kapasitet og kompetanse til gjennomføring av målinger bør samles i ett eller flere fagmiljøer eller felles tjenester som kan understøtte virksomhetenes lokale forbedringsarbeid.