Styrket veiledning og tydeligere nasjonale føringer
Innspillene fra kommuner, spesialisthelsetjenesten, forskningsmiljøer og fagorganisasjoner viser et behov for økt kompetanse, en mer felles begrepsforståelse og bedre tilgang til praktisk støtte i arbeidet med brukskvalitet. Flere aktører etterspør også tydeligere nasjonal koordinering og veiledning om hvordan brukskvalitet kan vurderes, måles og følges opp gjennom hele livsløpet til digitale løsninger.
For å imøtekomme disse behovene bør den nasjonale veiledningen på området styrkes. Et grep vil være å utvide Veilednings- og godkjenningsordningen for helseteknologier med i første omgang en egen temaside om brukskvalitet på helsedirektoratet.no. En slik temaside kan samle og synliggjøre relevante ressurser, metoder, veiledere og eksempler på god praksis, og bidra til økt tilgjengelighet og gjenbruk av eksisterende kunnskap.
Det kan også være aktuelt å tydeliggjøre hvilke standarder og normative føringer som er relevante for arbeidet med brukskvalitet. Dette kan bidra til økt harmonisering på tvers av sektoren og gi virksomheter og leverandører et tydeligere grunnlag for arbeid med brukskvalitet gjennom hele livsløpet til digitale løsninger.
Aktuelle standarder omfatter blant annet:
- ISO 9241-11 (brukskvalitet)
- ISO 9241-210 (menneskesentrert design)
- ISO 9241-110 (prinsipper for dialogutforming og interaksjon)
- IEC 62366-1 (brukskvalitet for medisinsk utstyr)
Det bør vurderes om slike standarder i første omgang skal anbefales gjennom Referansekatalogen for e-helse, og på sikt om enkelte standarder bør gis en sterkere normativ status.
Flere av behovene som er identifisert indikerer et behov for nye normerende produkter som beskriver anbefalt praksis for arbeid med brukskvalitet. Dette kan for eksempel omfatte anbefalinger om:
- når brukskvalitet bør måles gjennom livsløpet til digitale løsninger
- bruk av indikatorer og måleverktøy, herunder UMUX-Lite
- gjennomføring av brukertesting og brukerinvolvering
- ivaretakelse av brukskvalitet i anskaffelser og kontraktsoppfølging
- sammenheng mellom brukskvalitet, pasientsikkerhet, arbeidsbelastning, datakvalitet og gevinster ved digitalisering.
Utvikling av nye normerende produkter bør ses i sammenheng med eksisterende veiledere, standarder og nasjonale virkemidler, slik at det samlede veiledningsbildet fremstår mest mulig helhetlig og oversiktlig.
Kompetanseutvikling og erfaringsdeling
Dialogen med sektoren viser et behov for økt kompetanse om brukskvalitet og større muligheter for å lære av erfaringer på tvers av virksomheter. Særlig gjelder dette erfaringer knyttet til kravstilling i anskaffelser, brukertesting, måling av brukskvalitet og oppfølging av resultater i forbedringsarbeid.
For å understøtte dette kan det vurderes å etablere eller videreutvikle nettverk og arenaer for informasjonsutveksling mellom virksomheter, fagmiljøer og leverandører. Slike arenaer kan bidra til kunnskapsdeling, redusere dobbeltarbeid og fremme mer enhetlig praksis på tvers av sektoren.
Styrket oppfølging gjennom eksisterende virkemidler
Flere aktører peker på at brukskvalitet ofte får begrenset oppmerksomhet dersom området ikke etterspørres gjennom etablerte styrings- og finansieringsmekanismer. For å styrke oppmerksomheten om brukskvalitet kan det derfor vurderes å ta i bruk eksisterende virkemidler på en mer systematisk måte.
Et mulig tiltak er å stille krav til dokumentert brukerinvolvering og brukertesting ved tildeling av offentlige utviklingsmidler. Dette kan bidra til at brukskvalitet ivaretas tidligere og mer systematisk i utviklingen av digitale løsninger.
I dialogen med sektor har det blitt uttrykt et ønske om at styringsdialogen med de regionale helseforetakene kan brukes mer aktivt for å styrke oppmerksomheten om brukskvalitet. Dette kan bidra til å forankre brukskvalitet i eksisterende styringsstrukturer og understøtte en mer systematisk oppfølging over tid.
Samlet kan en mer systematisk bruk av eksisterende finansierings- og styringsvirkemidler bidra til å gi brukskvalitet større oppmerksomhet og tydeligere forankring hos ledelsen. Virkemidlene kan samtidig understøtte at hensynet til brukskvalitet ivaretas gjennom hele løpet fra utvikling og anskaffelse til innføring og videre oppfølging av digitale løsninger for helsepersonell.
Brukskvalitet og relasjonskontrakter
For å kunne forbedre brukskvaliteten i digitale løsninger for helsepersonell underveis i en kontraktsperiode, må virksomhetene inngå kontrakter med leverandørene som gjør dette mulig.
I slike situasjoner kan relasjonskontrakter være et godt hjelpemiddel. Disse kontraktsformene gir partene bedre rammer for videreutviklingsarbeid i kontraktsperioden. Helsedirektoratet har utarbeidet en temaside om relasjonskontrakter, og en veileder som kan gi god hjelp til å vurdere om en relasjonskontrakt er passende, og eventuelt hvordan en slik kontrakt kan utarbeides og følges opp [42].